ååååå, jeg vil bare dra dyna over hodet!!!

[Anonym bruker]

Sitter med begynnede nyrebekkenbet ( fordi jeg skal være martyr og hater legen) har to barn som hoster som besatt. Har lyst til å synes synd på meg selv, men det er ikke det verste. VI blir raskt friske igjen, selv om det er litt kjipt nå. Jeg tørr ikke informere mannen min om dette fordi han sitter på den største elefanten av dem alle.

 

Han utredes for lungekreft, og han er i et annet land. ( vi bor fra hverandre pga jobb) På en måte er dette helt ok fordi jeg kan late som det ikke eksiterer. Jeg slipper å sitte på legekontor, være sykepleier, psykolog,kokk, assistent, sjåfør og huggestabbe.

Samtidlig så kan jeg ikke være der for å holde i hånda, si at dette skal vi klare og dette går så bra. ( han har hatt kreft før og jeg var der ved hans side)

Jeg sitter å gråter fordi jeg var så dum å lese litt om lungekreft. Det er ikke sikkert at det er det, han skal ha enda en scan til uken etter det vet vi mer. Dvs han vet mer og jeg vet det han velger å si til meg. Jeg får ikke snakket med en eneste lege, jeg får ikke sett et jævla bildet eller prøveresultat, INGENTING. Jeg får bare sitte her langt unna å late som det ikke eksiterer og synes synd på meg fordi jeg er litt småsjuk og at barna sover lite...

 

Jeg skulle ønske jeg kunne koble ut hele verden i noen måneder og våkne til frisk sommer...