Fy f... jeg sliter! (sorry, langt!)

[Anonym bruker]

Med kjærlighetssorg, tomhet, sinne, irritasjon...

Har funnet meg kjæreste sent i 2010, vi har kjent hverandre fra før, møttes et par ganger tilfeldig, og prata en del på nett. Så plutselig ba han meg ut på romantisk date, la kortene på bordet og sa at han liker meg veldig godt. Det oppstod ganske sterke følelser hos begge to. Han virket utrolig omtenksom, snill, ganske smart og morsom, selv om vi også er forskjellige på flere områder. Det virka heller ikke som overdrevent oppmerksomhet.

Vi var nesten ikke borte fra hverandre, maks var vel 4-5 dager (han bor et godt stykke unna meg). Han hadde ikke bil, så jeg var nødt til å kjøre dit, evt. ta han med meg etterpå. Familien hans likte meg også til å begynne med. Han sa etter 1 måneds tid at han var forelsket i meg, og gjentok flere ganger daglig at han var glad i meg. Skrev "savner"-meldinger når vi ikke var sammen, og var voksen og oppmerksom når vi var sammen. La forsiktige planer for fremtiden, og gikk bra overens med barna mine. Han var stolt av meg og barna, det kunne man se når han presenterte oss for familie og venner.

 

Så kom kneika. Plutselig ble han helt fjern her i forrige uke da han var på besøk i flere dager. De siste helgene da jeg var hos ham, stakk han til kompiser på kveldene for å drikke fra torsdag til søndag. Selv om jeg sa at det her blir i overkant av det jeg synes er fornuftig oppførsel. Han sa også nei til mine forslag til å finne på noe med meg og eventuelt barna. Sist helg kjørte jeg ham hjem, og da stakk han igjen til kompisene for å drikke på lørdag, selv om avtalen var at han skulle være hjemme. Ene av kompisene er en god kompis av meg også, og han spurte da min kjæreste hva han gjorde der istedet for å være hjemme med dama. Da svarte han at han var lei meg og mitt, og dritlei av å ligge med samme dama hele tiden. Han har også fortalt søsteren og kusina at jeg var kontrollerende, han følte seg kvalt i forholdet og egentlig ikke likte tilværelsen med ungene så godt. Jeg var ute med ham en liten stund på lørdag, og gjorde det klart at jeg IKKE aksepterte at han farta ut og drakk hver helg i flere dager når han hadde invitert dama på besøk. Han ble sur og spurte hvorfor jeg var så vanskelig, og sa til slutt at han trenger jo også "private space" for å tenke over ting og tang. Konfronterte ham med at han aldri lenger ville gjøre noe med meg, og det sa han at han var fullt klar over og at det "plaget ham". Endte med at jeg venta på han i over 2 timer på byen, og han har ikke en gang giddi å bli med hjem, og kom i drosje flere timer senere.

 

Jeg har aldri vært sjalu, aldri spurt hvem som har ringt eller sendt melding til ham, spurt hva han har gjort da han var hos kompisene, eller "kontrollert" ham på annen måte. Han har ikke tatt opp noe av det han fortalt andre, med meg selv. Så jeg hadde ingen anelse.

 

Nå når jeg har kommet hjem på søndag etter merkelig stemning hos ham, så slutta han å ta telefonen da jeg ringte en gang, og så har jeg 3 ubesvarte god natt- og hvordan går det- sms på 4 dager. Han ringte meg riktignok en gang for 2 dager siden, men prata bare vind og vær, og la fort på. Tyder på at han ikke er interessert lenger. Selv om familien fortsatt tror at vi er sammen, og han har heller ikke fjernet det at vi er i forhold, fra facebook (uten at det har noe å si).

 

I går skrev han plutselig "glad i deg" på veggen min på facebook, etterfulgt av et hjerte. Han gjentok det også på chatten, men svarer fortsatt ikke på sms. Han spurte ikke hvordan det gikk med meg, sa bare at han skulle ut i går kveld, og at han skal på festertur i helga som kommer. Ikke noe om når han vil treffe meg igjen, om han savner meg osv.

 

JEG har inntrykk av at han vil beholde meg "på gress", og vise meg at HAN er sjefen i forholdet. At han ringer meg når det passer HAM; fester og surrer og gjør akkurat det han har lyst til, og "tar meg frem fra hylla" når det passer for ham. DET er ikke noe jeg ønsker å være en del av.

 

Så, hva skal jeg gjøre? Kanskje jeg har misforstått og han trenger tid for seg selv, men da kutter man ikke ut dama som man har vært så "forelska i" og ikke kunne leve uten i flere måneder. Skal jeg slå opp med ham, slette ham fra telefon, facebook og alt, eller skal jeg bare la være å ta kontakt og la det dø ut?

[Anonym bruker]

Har du lyst å ha noe mer med han å gjøre, så behandler du han som luft.

Da kommer de krypende.., men jeg hadde nok seriøst tenkt meg om et par ganger--

[Anonym bruker]

Jeg er redd for at hvis han kommer krypende (noe jeg tviler på) og jeg tar ham tilbake, så kommer det samme til å skje igjen litt lengre ut i forholdet :S

HI

[Anonym bruker]

If you love him, set him free

If he comes back, his yours

If he dosent he never was......

 

 

[Anonym bruker]

... og her kommer klisjédamen ja. Hadde min sagt til andre masse dritt om meg, så hadde jeg ikke giddet å ha noe med ham å gjøre. Det er nok en måte å gjøre det slutt på, han har lyst til å være fri og singel, uten forpliktelser eller andres unger. Hardt, men sant.

Og jeg hadde ikke giddet å vente til han eventuelt ble "klar" mens han har det moro og surrer rundt.

[Anonym bruker]

Det virker ikke som om denne karen er særlig voksen. Han er ikke klar for barna dine og han er heller ikke klar for din rolige tilværelse som småbarns mor.

 

Hadde ikke orka og vært sammen med en sånn mann ivertfall ikke når du har barn og lever et helt annet liv enn det han gjør.

 

Det du bør gjøre er og ta en seriøs prat med han og finne ut hva han egentlig vil. Men du må også stille krav til som at han må ha tid til deg og når du kommer til han så er det jo helt horribelt at han reiser ut og fester med kompiser fra torsdag til søndag når du er på besøk...

 

Skjerper han seg ikke så bør du nok takke for deg!!

[Anonym bruker]

Synes jeg hører Caty Perry`s Hot n` Cold i bagrunnen når jeg leser innlegget ditt, HI.

 

Hva skal du med denne fyren? Enten er han bipolar, eller så er han stokk dum, og ingen av delene ville jeg ha gått inn i noe forhold med. Hvorfor utsette ungene dine for et slikt menneske?

 

Og hvorfor blandet du ungene dine inn i dette når dere kun har vært sammen veldig kort tid (selv om dere har kjent hverandre lenge...)?!

[Anonym bruker]

Vanskelig å snakke med ham, når han ikke tar telefon hvis jeg ringer Så her er det dødt løp. Jeg er ikke den "tålmodige", svare på telefon er egentlig vanlig folkeskikk :S Tror jeg gir ham tid til søndag, og bare kutter ham ut. Selv om jeg er virkelig forelsket i denne mannen, og det gjør ubeskrivelig vondt.

HI

[Anonym bruker]

Fordi jeg har ungene 100% uten avlastning, og får ikke til å treffe noen over lang tid uten at de er med. Har aldri barnevakt.

HI

[Anonym bruker]

En vond situasjon du er i, men jeg tror det fins bare en utvei. Om typen snakker drit om deg bak ryggen din...

Samle alle tingene hans som er hos deg, putt de i en kasse og kjør det over til han når du er fri en kveld. Vær veldig rolig (men hyggelig) og si enkelt; Jeg trur ikke dette funker lenger. Tydeligvis har han problemer med å dumpe deg, og prøver å få deg til å dumpe han istedet.

Om du tror dette blir for tøfft så reis avgårde noen dager, bare for å få en forandring og klarne hodet litt. Hva med en weekend på et høyfjellshotell? Ski, middag og avslutning i baren på hotellet.. (skulle gjerne blitt ditt reisefølge:) )

[Anonym bruker]

HE`S JUST NOT THAT INTO YOU!!!

[Anonym bruker]

Det der er faktisk ingen unnskyldning. Da får du enten få¨hjelp fra venner, en barnevaktstjeneste, vente til ungene sover før du har besøk, eller vente til de er store nok til å passe seg selv hvis ingen av de andre alternativene er gode nok.

 

Herregud! Ungene dine må komme først, og denne mannen høres ikke ut som en passende "pappa"!

[Anonym bruker]

Så du drasser altså med deg ungene til overnattingshelg hos en fyr de ikke kjenner, som du kun har vært sammen med meget kort tid?

 

Jaja, da er du like dum som han og dere fortjener hverandre. Synd for ungene dine som må utsettes for galskapen!

[Anonym bruker]

Javel, jeg tar ungene med på overnattingsbesøk til mine gode venner og venninner, både med og uten barn. For at både jeg og ungene skal få selskap. Man trenger ikke presentere mannen som kjæreste for ungene eller sitte og kline med han foran barna. De vet ikke at han har vært kjæresten min en gang, bare en av vennene jeg har. Forskjell på å finne på kjæresteting med typen etter leggetid i mitt eller hans hus, er vel lik 0. Jeg har forresten vært singel i flere år etter bruddet med barnefaren, så jeg presenterer ikke ungene for forskjellige "pappaer" hele tiden nei.

Skal nok prate med ham ikveld og avslutte det hele, Noen ganger funker bare ikke det.

HI

[Anonym bruker]

Anonym 20:54, hadde du venta i 10 år på å få deg kjæreste/samboer? Tror ikke det...

[Anonym bruker]

Hei !

Syn du har fått mye dumme svar her !

 

Når jeg leser innlegget ditt , så er det som slår meg , at "pakka" med barna og intensiteten i forholdet er blitt r mye fr han ?

Han trenger mer alenetid !

Det kan være vanskelig for oss som er alene med barna å se , men det kan bli formye for en som ikke har egne barn . Han ønsker vel å kunne være bare kjæreste , og ikke "pappa"og ektemann med engang .

 

Jeg syns du skal prate med han , og så tar dere det litt roligere hvis dere velger å fortsette .

[Anonym bruker]

Jeg hadde ordnet meg barnevakt til ungene det første året jeg var kjæreste med en ny fyr som ungene ikke kjente, i alle fall. Når jeg ble sikker på at det skulle være oss, ville jeg introdusert dem. Barna først, uansett!

[Anonym bruker]

Hallo..Drikker og fester fra torsdag til søndag....Ikke en mann JEG ville ha hatt inn imitt liv nå som jeg har barn...

 

Greit at en evt ny mann liker og feste og være ute med kompiser, særlig om han er barnløs, men er man voksen, så er man voksen, og bruker ikke så mye tid (og penger) og krefter på og drikke seg full og feste om man har litt vett i skallen....

 

Nei, denne mannen dropper du forere enn f......Han kommer aldri til å bli voksen..Du har to barn, antar han er samme alder somd eg, altså iallefallpassert 25??? Da er flere-dager-i-strekk-festing noe som hører fortida til...Igjen, man bruker krefter og penger på andre ting når man er så gammel...