Personlighetsforstyrrelser?

[Anonym bruker]

Jeg begynner å se flere og flere tegn på at jeg har ulike personlighetsforstyrrelser, og lurer på om det er andre her som har det, og som kan si noe om hvordan man håndterer det?

 

Går til psykolog og har hintet om at jeg vil utredes for personlighetsforstyrrelser. Har muligens avhengig, paranoid, ustabil, og umoden personlighetsforstyrrelse. Høres sikkert veldig alvorlig ut, og det er klart det gir meg mange utfordringer. Det gir meg ganske mye depresjon for blir bekymret for hvordan livet skal gå.

[Anonym bruker]

Jeg har emmosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og avhengig personlighetsforstyrrelse, og det har i veldig mange år vært fryktelig slitsomt,både for meg og de som har vært/er rundt meg.

Jeg har i tillegg angst, ptsd og skal utredes for bipolar.

Jeg ble dårlig som veldig liten (4.klasse ble det tydelig,og jeg begynte å få hjelp), og har frem til for 4 år siden vært veldig psykisk syk med flere innleggelser (både kortvarige,langvarige og på tvang) og selvmordsforsøk.

Jeg har gått til flere forskjellige terapeuter, blitt satt på vanvittig mange forskjellige typer medisiner, og gått i gruppebehandlinger.

Jeg har flyttet ofte, min måte å "flykte" fra problemene, og det har gitt meg INGENTING annet enn å måtte starte helt på nytt i behandling.

Jeg har ikke orket å stå i den tøffe behandlingen som måtte til for å få meg på "riktig plass" her i livet.

Men når jeg omsider flyttet tilbake til mitt opprinnelige hjemsted, fikk familie og venner ganske nærme, så klarte jeg til slutt å stå i det selv da det var som værst, og har vært stabil og fin i 4 år nå.

Jeg vil anbefale kognitiv terapi, og gruppeterapi. Det har hjulpet meg til å tenke igjennom tankegangen min.

Det er en vanvittig tøff sykdom å ha, aller mest når man er "sykest", for man forstår ikke at det man gjør, tenker og sier ikke henger på greip.

Jeg forstår det nå.

[prebs]

Jeg synes flere kan ha godt av å lese svaret til 01:01, så jeg dytter denne opp. Du har hatt en tøff vei og virker veldig reflektert omkring din egen situasjon. Da har man kommet langt!

Stor klem og lykke til videre til deg =)

 

Ønsker også HI lykke til med utredningen og håper du får den hjelpen du trenger.

 

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser er dessverre underprioritert i helsevesenet. Det er synd, for det er ikke alltid så mye som skal til for at den enkelte får mye bedre livskvalitet.

 

Men slik er det med sykdommer som ikke kan måles og veies, sukk.

[malingus]

Ja prebs, det har du helt rett i!

Tviler på at psykiske lidelser noengang vil bli videre prioritert!

Og det er ganske merkelig med tanke på hvor mange det faktisk er som har en psykisk lidelse/tilstand...

 

Jeg har også diagnosen emosjonellt ustabil personlighetsforstyrrelse, med avhengige trekk.

Og ja det er fryktelig slitsomt å leve med!

Vet ikke om jeg kan si konkret hva som utlöste/forårsaket dette hos meg, men opplevde mye flytting i tidlig barndom og senere veldig ustabile forhold hjemme og på skolen, samt seksuelle overgrep.

 

Tror nok jeg begynte å slite mot slutten av barneskolen, men först da jeg begynte på vgs gikk jeg til psykolog förste gangen.

Siden det har jeg stort sett alltid gått i behandlig i en eller annen form.

Begynte med selvskading da jeg var 18 og har etter det värt inn og ut av sykehus med jevne mellomrom. Hldigvis bare hatt ett selvmordsforsök i mitt liv. Men selvmordstankene og önsket om å dö, plager meg stadig. Selv den dag i dag.

Men det går i perioder.

I tillegg til daglige svingninger (blir lett sint, irritert og lei meg) ser jeg tydeligere og tydeligere at det går i perioder på måneder. Altså noen måneder i strekk oppe, og så noen måneder langt nede. LIvet går liksom som en berg-og dalbane.

 

Jeg er heldigvis ikke särlig ekstrem eller hva jeg skal si.

Jeg deler ikke mennesker opp i gode eller onde. Vet jo at sånn er det ikke. Og jeg er egentlig et veldig fornuftig menneske. Er bare fölelsene mine som fucker det opp for meg...

Jeg er nok ganske manipulerende i forhold til enkelte, gjerne de som står meg närmest. Vennene mine tror jeg ikke oppfatter meg som det.

Har lett for å havne i diskusjoner og har sterke meninger, men igjen er det stort sett de aller närmeste som merker dette.

Jeg har problemer når det kommer til forhold. De har ofte värt ustabile og jeg har gjort mye dumt som har ödelagt mye.

Jeg kan väre veldig impulsiv i perioder. Shopper ikke over evne, men har aldri god råd for å si det sånn. Impulsiviteten viser seg kanskje mest på andre områder.

Har et generelt lavt selvbilde, sliter med en slags tomhetsfölelse inni meg. Har på en måte ikke noe tydelig bilde av hvem jeg selv er om du forstår? Vanskelig å forklare.

Og så har jeg et stort kontrollbehov.

Jeg spionerer ikke på andre eller leser andres private saker eller sånt.

Men jeg merker jeg har vanskelig for å slippe kontrollen i forhold til ungene f.eks. Og liker å gjöre ting på min måte.

Frykten for å bli forlatt er også stor, og jeg har et enormt behov for bekreftelse.

 

Tror ikke jeg er den enkleste personen i verden å leve med, og jeg beundrer virkelig min samboer. Han takler mine "greier" på en fin måte. Kanskje fordi han ikke alltid tar alt jeg sier så seriöst? hehe

Og han lar seg heller ikke manipulere eller overkjöre.

 

Det som er viktig for folk med personlighetsforstyrrelser er at man går i terapi. For tiden går jeg bare i "vanlig" samtaleterapi, men når graviditeten er over, håper jeg å starte i en mer spesialisert behandlig.

DBT er visstnok en veldig effektiv behandlingsform. Vet ikke så fryktelig mye om den ennå, men skal lese mer.

Medisiner er mye diskutert i forhold til om det har noen effekt eller ikke. De fleste jeg har prövd har vel ikke hjulpet så mye.

Men den jeg tar nå, ser ut til å ha god effekt på meg.

Helt stabil blir jeg ikke, men det hjelper!

 

Usch, dette ble langt og vet ikke om du får noe ut av det, men dette r ihvertfall en liten beskrivelse av meg og mitt liv.

Bare spör om det er noe!

[Anonym bruker]

Hei prebs. 01:01 her.

Ville bare si takk for fine ord

Stor klem til deg også

[prebs]

Dytter opp malingus sitt svar også - kjempefint!

Lykke til og stor klem til deg også =)