Skammer meg over manglende utdannelse

[Anonym bruker]

Jeg har tre åring høyskoleutdannelse. Var ferdig da jeg var 22 år. Målet har vært å ta videreutdannelse og etterhvert få en spennende jobb.

 

Men de siste 6 årene har jeg ikke fått til stort annet enn deltidsjobbing og barnefødsler. Er i ferd med å få nr 3 nå. Jeg er 28 år og føler at alle rundt med har høy utdannelse, spennende jobber og er interessante på arbeidsmarkedet.

Jeg har nok en omgangskrets som er høyere utdannet enn gjennomsnittet, så jeg føler veldig på det. Alle vennene mine er enten leger, tannleger, jurister, økonomer eller andre spennende og fine yrker. Samme gjelder mannen min og hans omgangskrets.

 

Jeg føler meg uinteressant og kjedelig. Har nok hatt det fint hjemme med barna, men har liksom ikke kommet noen vei med hverken jobb eller utdannelse.

 

Jeg mangler motivasjonen til å komme igang med studier igjen. Har liksom kommet inn i et helt feil mønster her hjemme. Har også mistet kontakten med mange venner og er mye alene.

 

Andre som har hatt det på denne måten og som har klart å snu det rundt å motivere seg selv til å ta utdannelse i voksen alder?

 

Jeg tenker mye på dette, men nå kvelden kommer er jeg sliten og orker ikke å ta frem bøker.

 

 

 

[Anonym bruker]

Du har jo 3 år på høgskole så å si at du er uten utdannelse er nå ikke helt sant;)

 

At du er 28 år er ingen hindring i å ta videreutdannelse om du ønsker det. Du er ung og har mange, mange, år foran deg i arbeidslivet. Hopp i det og ta videreutdannelse om du har lyst:-)

[Anonym bruker]

Haha, du har jo tre år på høyskole!!

 

Jeg skammer meg over det som kan kalles manglende utdanning, nemlig bare vgs.

[Anonym bruker]

Vel poenget var vel at de andre i omgangskretsen har høy utdannelse, man sammenlikner seg vel mest med de i omgangskretsen eller?

 

28 år er jo ungt da, man kan ta mye utdannelse etter det. Også er du jo kanskje ferdig med å få unger.

[Anonym bruker]

Det er ingenting å skamme seg over hvis man synes at man har for lav utdannelse! Dette handler om hva MAN ER GOD PÅ!

Mange med lavere utdanning lykkes bedre enn høyutdannede folk!

Har man utdanning er det bare å skaffe erfaring som du kan bygge på videre. Ikke nødvendigvis en videreutdanning vil hjelpe så mye. Et sted må man jo starte.

 

I våre dager spiller sosioøkonomisk status en viktig rolle og mange bruker tiden på å studere veldig lenge eller tar forskjellige utdanninger. Kjenner noen som har 2 mastergrad, men vil ikke si at hun lykkes bedre enn de som har bachelor. Arbeidsgiveren blir fort forvirret når man ser mange forskjellige utdanninger på en CV og spesielt hvis de ikke har noen sammenheng mellom seg.

Hvis du er engasjert for videreutdanning, må du seff ta den, men husk at du kan lykkes hvis du har riktig holdning og vet hva du vil og fokuserer på hvordan du vil få det til:)

[Anonym bruker]

Okay. Det er jeg helt enig i. Det jeg skammer meg over er ikke utdannelsen min, men at jeg ikke er god på det jeg engang lærte. 6 år hjemme har gjort sitt. Er like "misundelig" på de som jeg gikk på høyskolen sammen med selv om vi har samme utdannelse. Det er vel manglende arbeidserafaring jeg skammer meg over. Er liksom ikke flink til noe lengre.

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener. Er selv førskolelærer. Ville sluttet underveis om det ikke hadde vært for at det virket så motløst (ville bare fått godkjent 10 sp etter et år, ingen etter et halvt).

 

Har EN venn/bekjent som ikke har mastergrad (og tilsvarende morsom jobb). Hun er forresten en del yngre, og er på norgestoppen i sin idrettsgren.

 

Men! Jeg tenker å ta en mastergrad. Innen jeg er 40. Det er ikke håpløst. Og da har du fortsatt mange år igjen i arbeidslivet