Mor som ikke bryr seg...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid for første gang, etter 6 år med prøving. Dette er noe vi har ventet på lenge med andre ord! Og jeg og mannen er kjempeglade og ønsker jo å dele graviditeten med familien. Nå er jeg over halveis og min egen mor kunne ikke vært mindre interessert. Jeg forsøker å fortelle henne om spark, kontroller, ul og alle de andre tingene som skjer i et svangerskap, men hun bare fnyser, eller kommer med kommentarer som gjør at jeg blir lei meg. Nå i kveld, skjedde det igjen, og jeg kjørte vekk derifra storgråtende. Lar ikke henne se tårene, vil ikke at hun skal skjønne at hun gjør meg fryktelig lei meg. Ønsker jo bare litt interesse fra hennes side... Er det for mye å be om?

[Anonym bruker]

For det første: 6 mnd prøving er IKKE lenge, det er faktisk under gjennomsnittlig tid det tar å bli gravid.

 

For det andre: Når du er gravid så lever du i din egen boble med spark, symptomer, kontroller osv. Det er DIN interesse, det betyr ikke at de rundt synes det er interessant å høre om detaljene rundt svangerskapet ditt. Å spørre om det går bra og du som svarer kort om det går bra eller om du har noen problemer i svangerskapet er det du kan forvente av de rundt. Forstår at du er frustrert over at hun ikke lever i boblen din, men du må se det fra hennes side også.

[Anonym bruker]

Hun skrev 6 ÅR. Og det er lenge!!

GRATULERER SÅ MYE :)

[Anonym bruker]

6 ÅR med prøving skriver HI. Skjønner godt at du er skuffet HI.

[Anonym bruker]

Les innlegget da!

6 ÅR skriver HI!!!!

..og det er lenge ja.

Skjøner godt at du blir lei deg jeg! Jeg ville faktisk spurt moren min rett ut hvis hun hadde vært sånn mot meg. Kanksje hun ikke tenkter over det.

Får håpe hun blir bedre når barnet kommer da hvertfall:)

[Anonym bruker]

Oi, gratulerer. Etter 6 år med prøving var det vell fortjent

 

Forstår godt at du er skuffet. Min mor er sånn også, men det har jeg lært for lenge siden, så jeg deler aldri sånt med henne -hun er jo ikke interessert alikevell.

 

Har du andre du kan dele det med? Veninner? Svigermor?

Jeg bruker de istedetfor min mor.

[Anonym bruker]

Har det litt sånn jeg også! Jeg har aldri hatt problemer med å bli gravid, forsåvidt ikke min søsster heller, men hun har endel grunnsykdommer som gjør det litt verre. Jeg hadde to gutter og er nå gravid med tredje med ny mann. Min søster er gravid med nr 2.

 

Min mor presterte å si til meg for et par mnd siden at min søster fortjente å være gravid mer enn meg, for hun hadde prøvd så lenge. Jeg var tross alt i utgnagspunktet ferdig med barn, fikk bare dette tredje fordi jeg møtte en mann uten barn som ønsket seg...

 

I ettertid, julen/nyttår, når vi hra vært på hytta sammen med mine foreldre og min søster og hennes familie, hra "gravidsamtalene" rundt bordet kun dreid seg om hennes graviditet, plager og navnevalg.

 

Jeg vet at det blir forskjellsbehandling fremover også. Jeg har to sønner, min søster har en sønn, jeg venter ny gutt nå, min søster venter jente. Det skal ikke mye til for å forstå at min mor kommer til å favorisere her... Noe hun forsåvidt allerede gjør litt med gutta også...

 

GRRR, jeg skal aldri bli sånn, jeg prøver å lære av min mors feil - og de er mange. Har faktisk lurt på om hun har en eller annen psykisk lidelse, for det er mange trekk. Så, jeg hever meg over det, har ikke mer kontakt enn nødvendig og forteller henne ikke noe uten at hun spør. Og det hjelper! Da har jeg liksom kontroll over hvor mye hun får vite og jeg slipper å bli lei meg for reaksjonene hennes.

 

Lykke til, kose deg med magen sammen med mannen og evt svigerforeldre!!! Iallefall folk som setter pris på det som er på gang!!

[Anonym bruker]

Ja, 6 år.

 

Sånn som jeg føler det nå og sånn som hun er mot meg, så blir jeg nok ganske forbanna hvis hun skal være "superbestemor" når den tiden kommer. Hennes oppførsel går ikke bare på graviditeten, hun er sånn mot meg hele tiden. Men hadde trodd at en så hyggelig nyhet kanskje skulle bety litt for henne også, hvertfall siden hun vet at vi har forsøkt så lenge...

Føler ikke for å dele noe mer med henne.

[Anonym bruker]

18.38 er HI

[Anonym bruker]

Sorry da at jeg leste feil, trenger ikke bli så hissige av den grunn.

 

Ja, da har dere ventet lenge, men dere kan uansett ikke forvente at moren din skal se samme gleden i de små tingene i graviditeten som du gjør. Som sagt: gravide lever i sin egen boble.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg har en yngere bror som både jeg og min mor er veldig glade i, men tror nok at hun favoriserer han på mange måter. Akkurat som om at det er lettere for henne å kommunisere godt med en sønn istedet for sin datter. Når det gjelder de tingene han driver med så er hun veldig interessert. Svigers bor langt unna, så har lite kontakt med de, men vet at de gleder seg til å bli besteforeldre. Men synes liksom at det skal være noe spesielt at datteren får barn, eller er det jeg som har vrangforestillinger?!

 

HI

[Anonym bruker]

uff så synd at hun ikke er så interesert som du skulle ønske. håper det kommer seg når barnet kommer.

 

har selv en mor som ikke er så interesert når jeg har vært gravid. men for meg har igrunnen ikke det ødelagt for meg for jeg har jo vist om dette. hun er i grunnen ikke interesert i barn det har hun aldri vært. så hun er kun bestemor på sine premisser. det betyr at man aldri skal eller kan forvente noe som helst av henne. noen ganger vil hun kose seg med banabarn og andre ganger vil hun ikke når hun er på besøk. det er synd for barna men vi gjør det beste ut av det. hun har aldri vært barnevakt og har sakt klart og tydelig at det ikke kommer til å skje. så vi spør heller ikke om det. når hun er så lite interesert så tenker jeg at barna mine har det bedre her hos oss som vil ha dem hos oss.

 

min mor trives som pensjonist og reiser verden rundt og koser seg det er det hun vil og intereserer seg for. hun er ferdig med barn og ar ikke behov for å ta serlig del i barnebarnas liv. un om det. jeg skal bli en engasjert bestemor og jeg håper jeg får lov til å ta del i barna mines liv også når de har egen familie.

 

som du ser forstår jeg deg men tenker at du må droppe de følelsene for det hjelper ikke serlig ikke om du ikke viser henne at det sårer deg.

 

foresten kan det også hende at hun er usikker på hvordan un skal forholde seg til det hele nå som du er gravid og at det blir lettere når bayen er ute. så ikke bli for sint på henne. det kan jage henne bort.

[Anonym bruker]

Ja, men det rare er at hun er veldig opptatt av andres barn og barnebarn. Og at hun ikke vet hvordan hun skal forholde seg til meg når jeg er gravid...... Jeg forsøker jo å inkludere henne, men interessen uteblir... Jaja, får bare holde det for meg selv da, orker ikke å grine mer for henne.

 

HI

[Anonym bruker]

Herregud 18:40, det er ikke rart Hi er skuffa når mora er så likegyldig!

Det er ganske mye mellom det å komme inn i samme boble, og det å ikke bry seg overhode! Vil tro det vanlige er at bestemødre gleder seg nesten like mye over graviditeten som foreldrene selv!

[Anonym bruker]

Slå denne da!!

 

Sendte mld til min mor for 2 uker og 2 dager siden om at jeg er gravid igjen. Hørte ikke noe, så jeg sendte den til min far og, han ringte strax å gratulerte.

Nå hadde det seg slik at min mor hadde reist ut i nordsjøen, og der har di ikke lov å ha med mobil.

Men regner med min far har fortalt det.

 

I dag 2 uker og 2 dager har jeg enda ikke hørt ett kvekk fra hu.

 

Det kaller jeg ei drittkjerring av ei "mor".

[Anonym bruker]

min begynte å grate o og sa at dette var det dummeste jeg kunne gjort da jeg ble gravid med førstemann. da andremann var på vei ble hun sur og sa jeg ødela livet mitt. null interesse. men det gir jo et bilde av hvordan hun har opplevd det å få barn selv. ååååååååååååå så ønsket jeg føler meg.

[Anonym bruker]

Kjære søte deg! Jeg får faktisk vondt av deg! Hvis min mor ikke hadde brydd seg, så hadde jeg blitt helt knust!

 

Kan virkelig ikke forstå tankegangen til hun som sier at du må skjønne at det bare er din glede. Din mor skal jo bli mormor! Hun burde jo fryde seg!

 

Når jeg gikk gravid var mamma så involvert at hun stort sett ikke klarte å snakke om annet.. Hun var helt vill! Hehe! Og det er jo sånn bestemødre/mormor skal være Jeg hadde spurt henne rett ut hva problemet var! Hvordan kan hun tro at det er greit å holde på sånn ?

 

Sender stor klem til deg! Ikke rettferdig at din egen mor skal såre deg så kraftig under svangerskapet

[Anonym bruker]

Kjære Hi

 

Jeg vet så alt for godt hva du går igjennom,har opplevd det samme selv. Nå venter jeg nr 2 og ingen respons denne gangen heller.. Hun har ikke sett førstemann siden sommeren ifjor! Men det er hennes valg, kan ikke la henne valse inn å ut av livet mitt og barna sine slik som hun ønsker.

 

Håper du har andre som støtter deg og viser deg interesse Det er di som er der fra starten av som betyr mest

 

Stor klem

[Anonym bruker]

.