Når man blir slått....

[Anonym bruker]

Hva da? Jeg har opplevd tidligere voldsepisoder med min mann. Alltid i forbindesle med alkohol. Er blitt slått/angrepet ganske hardt for ikke så lenge siden, Endte med politi og legevakt. men før dette, var det lenge siden. Opplevde ikke noe under svangerskapet og ikke under barsel tiden. Minstemann er 1 år og vi har hatt det litt, men ikke veldig synes jeg da, mannen mener noe annet, vanskelig økonomisk. Han sliter med sjalusi og dårlig selvfølelse.

 

Egentlig har jeg lyst til og reise, føler med kald, bitter, tom og redd. Men så begynner jeg plutselig og tvile! Er det riktig! Mange faktorer som vil lide om vi reiser hvert til vårt. (vil ikke gå inn på alt pga vil ikke bli gjenkjent). Er det riktig og lage flere brudd barn?? Uff.. Men jeg tror ikke jeg vil klare og føle noe for han igjen? Han lover gull og grønne skoger, og på tro og være og gå i terapi. Men jeg vet ikke.. Sist brakk han armen min, og synes ikke dette er noe og forsvare lenger. Men dumme som vi kvinnfolk er, tenker vi for mye rundt det meste, hehe.

 

Takk på forhånd om noen gidder og lese og svare.

 

-rådvill-

[Anonym bruker]

 

hvordan skal du kunne se barnet ditt i øynene når han/hun vokser opp og lar andre mennesker behandle han/hun like dårlig om mannen din behandler deg?

 

barnet ditt ser på deg og mannen din og ender med og tror at sånt er greit

[Anonym bruker]

Du vet ikke om du bør forlate han, men sist så brakk han armen din????? Du har tidligere hvnet på legevakten og du vet fremdeles ikke om du bør forlate han????

 

JO DU SKAL OG BØR FORLATE EN SÅ VOLDELIG MANN!!!

 

Vil du at barna dine skal vokse opp med en voldelig far som banker mamma hver gang han har fått fått for mye og drikke..??

 

Er du redd han så kontakter du krisesenter og politiet, er disse skadene dine blitt dokumentert av lege/politi?? I så fall bør du kontakte politiet sånn at han kan få et kontaktforbud.

 

Er du redd for det økonomiske så trenger du ikke bekymre deg, du får masse stønader fra nav i tillegg til bidrag fra far.

 

Kom deg bort og ikke sitt og vent på det neste slaget, tenk om han går for langt og dreper deg???

[Anonym bruker]

Moren og faren min drev slik når jeg var liten.. dette har fått meg til å slite.. For jeg ble innblandet i volden selv, når jeg begynnte å beskytte min mor..

 

Så, beste er å komme seg vekk!

[Anonym bruker]

Ungene vet ikke noe (vi har begge barn fra før og 1 sammen) men lurer selfølgelig når de kommer hjem og ser meg blå og hoven i ansiktet. Alkohol blir ikke drikket når unga er hjemme. Anyway, mente ikke at det var en unnskyldning i seg selv. Nest siste gang brakk han hånleddet mitt, ble ikke politi anmeldt pga sa jeg hadde falt. Nå siste gang ble det tatt bilde av meg og politiet skulle anmelde dette..

 

De har måtte hentet han en el 2 ganger tdligere pga voldelig/agressiv oppførsel. Venner har også vært vitne til hans agressive holdning. Han har temperamang til vanlig når ting går han imot/blir motsagt.

 

Er ikke redd for og være alene i den forsnd, bare så ikke for meg to bruddbarn med to forskjellige fedre.. Men men, nytter ikke være etterpåklok eller synes synd på seg selv.

 

Han har sagt jeg kan overta huset(vi leier og det står på han i leiekontrakten). Men dette er sagt før for og så tverrsnu. Har jeg da noen rettigheter for og bo her?? Jentungen går på skole her, og guttungen i barnehagen . jeg er ganske avhengi av og bo her av praktiske årsaker generelt. Heller ikke råd til noe dyrere husleie. Tross for stønad jeg kan få som enslig.

 

Takk for svar.. Hjelper og få andres tanker og synspunkt for og klare se klarere.

Noe krisehjem vil jeg ikke på!!

 

-trådstarter-

[Anonym bruker]

tenk på barnet, hvilke rollemodeller kommer dere til å være?

 

mor som blir slått av far? mor som ikke elsker far men blir? en far som er sjalu og lar dette gå utover mor?

 

barn ser dette. er dette et liv du ønsker for ditt barn? ønsker du at ditt barn også når h*n blir voksen skal være slik i sine forhold og velge slike kjærester. for det det er dette h*n kjenner hjemme ifra?

 

hvor går grensen din? har du en grense? hvis ikke sett en grense? og når grensen så må du også ha en plan. hva gjør du?

 

hva er du villig til å leve med og akseptere?

 

 

 

jeg har selv vokst opp i et hjem med vold. jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre så ikke min stefar skulle bli sint på mamma. og jeg gikk imellom dem noen ganger. forsøkte å forsvare henne. jeg klarte ikke å hjelpe henne. det gjør vondt.

[Anonym bruker]

Om han vil i terapi for å forbedre seg så har han vel allerede bestilt time? Om ikke så får du gi ham ultimatumet om å bestille time i morra, eller så er det slutt.

 

Vil egentlig anbefale deg å droppe hele fyren, men om dette kun skjer i forbindelse med at han drikker alkohol, så er det vel bare for ham å slutte å drikke!

[Anonym bruker]

Uff, det høres ut som en vond situasjon og et vanskelig forhold! Jeg vil anbefale deg å komme deg ut av det, så får han heller jobbe med å vise seg verdig til å få deg tilbake en dag ved å gå i terapi og få orden på temperamentet sitt. Men det er lett for meg å sitte her og si det.

 

Prøv å se på din egen situasjon utenfra. Hva ville du sagt om en venninne kom og fortalte deg det du forteller her? Hva ville du anbefalt henne å gjøre? Ofte er det lett å se seg blind på det som er bra i et forhold, og feie av det som er vondt med tanker som at "det skjer jo ikke så ofte" og "kanskje jeg fortjente det" osv. Men: DU FORTJENER DET ALDRI! Og det SKAL ikke skje - ALDRI! En sånn mann ville jeg aldri stolt på, ikke sammen med meg, og i alle fal ikke sammen med barna mine. Du sier han bare blir voldelig når han drikker, men da har han tendensene uansett, og de kan komme fram ellers og. Det er for vondt å skulle bli sittende og angre dersom noe skulle skje, enten med deg eller barna dine. Dersom han virkelig ville forandre seg så hadde han i det minste sluttet å drikke? Har du bedt han om dette?

 

Hvis politiet allerede er informert om situasjonen hos dere (slik jeg forsto det) så ville jeg ikke nølt med å ringe de og be om hjelp til å gå fra han. Dette skal du ikke behøve å gå gjennom alene.

 

Lykke til! Sender deg en god klem