Mamma, hvorfor er det sånn?

[Inger¸.•°´¯♥]

Har ei jente på 5 år, som funderer på det meste. Hun er ganske smart og velformulert for alderen. Spørsmålene begynner å bli litt for avanserte og filosofiske for mamman. Jeg må oftest tenke ganske lenge før jeg kommer på et godt svar.

Hva svarer en på dette?

 

Mamma, hvorfor har du svarte prikker på nesen?

Mamma, hvorfor legger voksne seg så sent?

Hvorfor må det bli kveld?

Hvorfor har ikke dere (mamma og pappa) på klær når dere sover?

Hvorfor bor besteforeldrene der de bor?

Hvorfor kommer det tårer når vi egentlig er glad?

 

Jeg merker at jeg får problemer med å svare enkelte ganger. Blir svar skyldig, faktisk. Det er vel en del av læringa, alle disse spørsmålene.

[Mamma'n til Thias]

Det er en del av læringen, ja... og de forstår ofte mer enn vi tror.

Når Thias spør om rare ting (han er 3 1/2) forsøker jeg å svare så riktig som mulig, men på en måte han forstår... ikke alltid like lett, altså.

[petite fleur]

Ha ha, ja det er utrolig hva de små går og tenker på :-) Min er bare 3,5 år, men spør også om de mest finurlige ting. Her om dagen spurte han hvordan man lager barn, da ble jeg paff gitt....synes det var litt i tidligste laget! :-)

[våken_om_natta]

Syns dette var forholdsvis greie spørsmål å svare på jeg. Ville svart helt ærlig, og etter beste evne. Syns barn fortjener å få svar når de spør. 5 år gamle barn forstår mer enn vi tror. Jeg syns det blir vanskeligere når de spør spørsmål som : Finnes det engler? Hva skjer når vi dør? Hva er det utenfor verdensrommet? Da vet ikke jeg hva jeg skal svare. Men selv voksne må få lov til å si at de ikke vet av og til.