Mannen min sier at jeg er den særeste han vet om!

[Anonym bruker]

Har ikke et godt forhold til svigermor, men vi går overens og jeg klarer å holde min mening om henne inni meg og svelger unna det verste.

Nå har hun spurt om å få komme på besøk og være ei uke.

Jeg ønsker ikke det, fordi hun mener å komme når det er valentinsdag og morsdag. Hun gjør meg i dårlig humør, og jeg vil ikke ha henne som gjest da.

 

Mannen min klikket i vinkel da jeg sa det, og sa at dette var da bare vanlige dager...(nei, han pleier aldri å kjøpe meg noe på slike dager...)

Men, jeg vil likevel ikke han henne der!

 

Sært?

[Anonym bruker]

Normalt...

[Anonym bruker]

Man må dessverre svelge noen kameler når man er i forhold. Finner du deg en type får du hele slekta i tillegg.

 

Synes du skal holde tankene dine for deg selv og ikke si slikt til mannen din. Må huske det er familien hans. Hvordan hadde du reagert om han sa slikt om moren din?

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare si at en uke med henne blir en alt for stor porsjon av henne, og at små doser av henne er mer enn nok for deg?

 

Si hun kan bli to netter maks f. eks.?

 

Men om morsdag og valentinesday ikke betyr noe for dere så trenger du vel ikke bruke det som argument heller???

[Anonym bruker]

Litt sært at du ikke vil at hun, som mor, skal få være sammen med sønnen sin på morsdagen

[Anonym bruker]

til anonym 22:55:

 

Herregud, sitter du der seriøst og mener at svigerdatteren skal legge sin egen morsdagsfeiring til sides, og ikke minst sine følelser, for at sønnen skal feire dagen sammen med MOREN SIN??

 

hahahahah!

 

Ja, får bare drite i min egen morsdag da..Alt for å glede svigers vettu!

[Anonym bruker]

Det står vel ingen steder at dette skal være en permanent ordning, så for denne ene gangens skyld så hadde det vel ikke vært urimelig å ofre en dag de ikke feirer for at svigermor kunne komme en tur.

 

 

HI, dette er ikke bare til deg, men et utslag av frustrasjon. Ta til deg det du eventuelt skulle kjenne at passer:

 

Jeg kjenner at jeg blir helt matt av alle "dronningene" her inne som ikke skal ta hensyn til andre (" Det er DIN dag/fødsel/barn/stue, så det er DU som bestemmer!"), strekke seg i noen som helst retning ("Du må sette ned foten med en gang...!") eller yte noe for andre enn bestevenninna (" Reis bort, så kan hun komme til tomt hus. Det hadde vært en lærepenge!"). Jeg lurer noen ganger på om dette er et resultat av jenter som har vokst opp som husets prinsesse, og som er så vant til at verden kretser om og tar hensyn til deres ønsker, planer og lyster i ett og alt.

 

Ja, det finnes sure og vanskelige svigermødre, men det er jaggu flust med vriene svigerdøtre også, som tydeligvis mener at så fort en mann har sagt "ja", så er han ikke lenger noens sønn, han har ingen familie som betyr noe, han er ikke meningsberettiget (om HAN vil ha besøk av sin mor, så kan jo ikke han bestemme det...men nåde han om han nekter besøk av hennes mor!) og hans lojalitet skal utelukkende ligge hos kona. Utelukkende! For om han skulle mene at kona er littebitt urimelig og at moren hans faktisk mener og vil godt, så er hundre og ett ute....

 

Tenk så mye triveligere verden ville blitt om vi alle strakk oss litt for de som er rundt oss. Uten tanke for at man skal ha noe i gjengjeld ( "jeg har aldri fått noe av de, så derfor gidder jeg ikke å..."). Da ville man faktisk kanskje oppleve at man fikk noe tilbake, om enn ikke i den formen man forventet, og at man til og med kunne komme til å trives i selskapet til mennesker som ikke føyer seg etter deg i ett og alt.

 

 

( og, for de som lurer: Jeg har hatt en svigermor som nektet å snakke med meg i starten av forholdet. Hun så rett gjennom meg som om jeg var av glass. Smått om senn fikk jeg henne på gli' ved å være søt, hyggelig, sjarmerende og respektfull. Ingen "sette ned foten" eller "ta et oppgjør". Vi ble veldig gode venner etterhvert, helt uten at jeg følte at jeg måtte ofre noe annet enn smil og forståelse, og hun respekterte meg og det jeg ønsket. Man fanger nemlig flere fluer med honning enn med eddik!)

 

Puh...

[Anonym bruker]

til 07:35:

 

ENDELIG noen som tenker som meg

 

Denne kan jeg signere mange ganger!

[Anonym bruker]

jeg signerer også med hånden på hjertet 07:35

 

Har savnet et slikt innlegg! Hurra for nestekjærlighet og romslighet! Så deilig det er å være blid og hyggelig mot dem rundt seg istedet for det motsatte

[Anonym bruker]

07:35: Amen!

[Anonym bruker]

Kjære vene, en uke er da ikke ille i det hele tatt. Du klarer da det for mannen og ungenes del? Som jeg sier til ungene "av og til må man bare gjøre ring man ikke liker" og det synes jeg du også skal gjøre.

 

Hva med å forsøke å endre innstilling til svigermor? Finne hennes positive sider? Hun har da født mannen din, og han elsker du jo - noe av hans egenskaper kommer da fra hans mor?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes også du er sær og urimelig.

Du ønsker ikke at hun skal komme fordi det er morsdag og valentinsday?? HÆ????

 

Det ER faktisk kun vanlige dager - ikke dager da mor og kone nødvendigvis skal bæres rundt på gullstol! De aller aller fleste feier kanskje slike dager med et kort, en blomst, en litt bedre middag eller en kake til kaffe'n. At svigermor er i huset hinder vel ikke noe sånt...

Og han kjøper ikke noe - nei vel! Men hva med at du faktisk benytter deg av at svigermor er der og inviterer mannen ut på middag da!?

[Anonym bruker]

Utrolig godt sagt!

 

Jeg har en sønn, og har allerede bestemt at jeg skal bli verdens beste svigermor, men håper jeg får en allright svigerdatter (eller svigersønn) også! Det går begge veier.

[Nevis]

07:35:

Det er merkelig hvor utrolig forskjellig oppfatning man kan ha av ting:) Mitt inntrykk er nemlig stikk motsatt av ditt. Her inne føler jeg at svigermor, uansett hvor urimelig hun måtte være, er den som får støtte, mens "kona" alltid forventes å være raus og tilpasse seg andres ønsker.

Jeg har lest om så mange skrekkeksempler av noen svigermorhurper her inne; svigermødre som fullstendig skal overkjøre svigerdatteren og hennes familie - som likevel får full støtte, og jeg forstår ikke hvordan det er rmulig.

 

Ofte sitter jeg og lurer på hvorfor det alltid er kun den ene parten som skal være raus og tilpasse seg - hvorfor forventes aldri dette av svigermor?

 

Du skriver litt sarkastisk: "Det er DIN dag/fødsel/barn/stue, så det er DU som bestemmer!"

Ja selvsagt, tenker jeg da! Selvfølgelig bestemmer jeg over min egen dag, mitt eget barn og i min egen stue. Og SELVFØLGELIG bestemmer jeg over min egen fødsel (herregud, forventes det virkelig at svigermor skal ha noe å si når det gjelder svigerdatterens fødsel også???). Og før det kommer en haug med illsinte svar her: jada, jeg bestemmer selvsagt dette I ENIGHET med far, og der det er uenigheter må vi begge ta og gi. Sånn, det var vel tilstrekkelig politisk korrekt:)

 

Jo da, det finnes sikkert flust av bortskjemte prinsesser her inne, men jeg tror ikke de er i overtall i forhold til svigermorheksene som manipulerer og skal bestemme og styre andres liv. Og jeg tror heller ikke det er sånn at alle svigerdøtrene som skriver ut sin frustrasjon her, bare plutselig ble vanskelige uten grunn. For mange har nok funnet seg i både det ene og det andre, OG vært rause, lenge før de føler at grensen er nådd.

 

Jeg er enig med deg i at verden hadde blitt et bedre sted om vi alle strakk oss litt for de rundt oss. Men det må jo da gjelde alle. Og jeg tror også at mange svigerdøtre GJØR nettopp det, uten at alle får samme resultat av det som deg. Når man er den eneste som gir, den eneste som lar seg herse med og bestemme over, da blir det selvutslettende synes jeg. Jeg mener det går en grense for hva man skal finne seg i. Og jeg mener det må være lov å sette grenser for seg selv. Når svigermor oppfører seg og herjer på en måte som skaper problemer for en familie, som skaper misnøye, krangling, usikkerhet og det ene med det andre, da er det kanskje på tide at SVIGERMOR er den som må jenke seg litt.

 

Jeg har overhode ingen problemer med min svigermor selv, hun er verdens BESTE, jeg tror nesten jeg er mer begeistret for henne enn hva mannen min er:) Men jeg tror likevel ikke at alle de som skriver inn sin nød over svigermor her er bortskjemte og kravstore prinsesser, jeg har NULL problemer med å se at også svigermødre kan være hekser.

 

Vi ble forresten invitert til syden sammen med mine foreldre. Mannen min vil ikke dra, for han sier han blir utrolig sliten av å være sammen med dem bare en kort kveld (hvilket jeg forstår, de er veldig intense). Er mannen min egoistisk da? Burde han strekke seg, ofre seg litt, for storfamiliens beste? Jeg syns faktisk ikke det. Jeg syns ikke han skal bruke av sin ferie til noe han ikke har lyst til. Men hvis jeg har rett i mine mistanker, så er dette noe som bare forventes av kvinnene...

[Anonym bruker]

Nei, TENK om mannen måtte bruke noe av SIN tid på ting han ikke har lyst til...huff og huff.......

 

Ja, noen ganger må/bør man faktisk ofre noe av sin tid på ting man ikke nødvendigvsi har sååååå lys til! Det er en god egenskap å videreføre til barna også!

[Anonym bruker]

Ja, å ikke ta imot besøk av svigermor er sært, uansett...

 

Det er mamman til mannen din.

 

Tro meg, jeg ble behandlet dårlig av min svigerfamilie når jeg møtte mannen min, og jeg var og er enda såret (gjelder religiøse forskjeller, de er med i en spesiell trosretning) . Men jeg omgås de, med noen problemer med å føle at det er naturlig... Samtidig har jeg også gitt beskjed om at jeg ikke aksepterer å bli tråkket på, og de måtte gi seg på noen punkter for å fortsette å ha kontakt.

 

Og om noen i min svigerfamilie ikke bodde her, så måtte jeg faktisk akseptere besøk i ei ukes tid...

[Anonym bruker]

NOEN ganger, ja. Men virkelig ikke hver gang!

Jeg vil ikke lære barna mine at de alltid skal gjøre det ANDRE vil, uten å tenke på seg selv. Heller ikke at de skal finne seg i all slags dritt bare for å beholde husfreden. Selvutslettende mennesker er kjedelige. Gi og ta er et fint prinsipp synes jeg.

[Anonym bruker]

Sært... Hvis de dagene ikke blir markert, er det jo bare vanlige dager. En må kunne tåle besøk av svigers innimellom. Selv om ikke du liker dama, er det hans mor som han antagelig liker! Tenk hvis han ikke ville slippe din mor inn i huset (om du har godt forhold til henne)...

Ta deg sammen!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må hun få komme på besøk. Hvis morsdagen er så viktig for deg, kan den ikke få være det for henne også ? hun vil jo være sammen sønnen sin. Når det er sagt, så er jeg faktisk enig med mannen din at det er bare vanlige dager! Bak en kake og la svigermor få et stykke!

 

Eier ikke mannen din boligen også? Prøv å se situasjonen fra hans perspektiv, og prøv å se for deg at han nekter deg besøk av noen. Jeg hadde også klikket i vinkel om jeg ikke hadde fått ha besøk.

[Anonym bruker]

Tja hvordan hadde mannen reagert om du hadde gitt beskjed at din mamma/søster/venninne kommer og er en uke hos dere.

 

Om han hadde akseptert dette uten videre og også selv om han ikke gikk så godt overens med denne personen. Så må jo du være like raus tilbake.

Det er like mye hans hjem som ditt. Men om han overhode ikke hadde akseptert at du hadde noen som sto deg nær i huset en ukes tid så trenger du ei heller ikke akseptere det.

 

Men det er begges hus, du skal ikke nekte han å ha besøk men han skal også ta hensyn til deg. hva med et kompromiss istede for en uke så si 3-4 dager.

Eller si at om hun skal være her skal vi benytte oss av det og du SKAL ta meg med ut på middag en av kveldene så kan hun sitte barnevakt.

Du trenger jo heller ikke sitte hjemme hver kveld for at hun er der. Hans mor la han ta jobben med det.Så tar du noen turer ut å besøke venninner eller annet du har lyst til. Gjør det faktum at hun er i huset til noe posetivt for din del.

 

Men jeg skal være enig med ei som skrev her før, dette forumet er veldig sånn at man skal hele tiden jenke seg og være den perfekte svigerdatter som svelger unna kameler og godtar godtar godtar.

Det er nå en sånn at man alltid må gjøre dette noe, men det må gå begge veier. kan ikke bare være svigerdatteren som gir og gir og svigermor som forlanger mer og mer og mer.

Man skal ikke finne seg i allt bare fordi personen er mamman til den mannen du har valgt å leve med.

Og sjeldent er det at man hører at mannen skal jenke seg slik etter sin svigermor. Nei om det er problemer der da er det selvfølgelig mannen som skal tas hensyn til.

 

Jeg har selv hatt en svigermor som ikke liker meg, men jeg har nok på mange måter vært heldig. Siden jeg ikke er en type som lar seg herse med. (jeg svelger noen kameler men er tydelig på hva jeg står for) Valgte min svigermor å snu ryggen til meg. Hun kom ikke på besøk (selv om hun blir invitert)og ringte aldri meg bare mannen min.

Dette kom etter at jeg og hun samt hennes svigermor(som er enig med meg) hadde en stor diskusjon. Fordi min svigermor mener det er rett å bruke fysisk avstraffelse av barn.

Det som er synd er at barna mine ikke kjenner sin bestemor overhode og at det gjør det vanskelig for dem å bli kjent med deres bestefar som er en fantastisk mann.

 

Men hi som sagt enten så tenk at noen av disse dagene kan du bruke til å gjøre egene ting, bruk henne som barnevakt og forlang av mannen din at når hun er der er det han som skal ordne med ting og holde henne selskap.

Du får diskutere med mannen din, enten kan hun komme mindre dager, eller en annen uke slik at du får morsdagen for deg selv med baret/barna om det er det du ønsker.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Å ha svigermor på besøk på morsdagen burde da bare være hyggelig. Morsdag er jo en dag for å feire familien (og da mener jeg ikke bare kjernefamilien.) Å ha henne der på Valentines day ville jeg sett på som en ypperlig mulighet til å få noen timer med barnevakt så du og mannen kan pleie kjærligheten på restaurant.

 

Det er utrolig sært om ikke svigermor skal få komme synes jeg. Dersom det blir veldig lenge med en uke, kan du jo si at det passer bedre om hun kommer i 4-5 dager.