ANGRER!

[Anonym bruker]

hei...noen her som strever med at man har barn med noen man ikke vil ha barn med.. :/

[Anonym bruker]

Uff da.

 

Håper du mener at du ikke er tilfreds med at det er akkurat HAN som er faren og ikke at du direkte angrer på at du fikk barnet....

For det må være forferdelig å føle isåfall.

 

Jeg venter for tiden et barn med en mann jeg ikke har noe som helst forhold til. Hverken liker eller misliker mannen.

Det er en merkelig situasjon følelsesmessig, men jeg gleder meg masse til babyen kommer.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som har det slik. Hun strever mye med at hun ikke forstår hva hun tenkte med da hun valgte å få barn med denne mannen. Hun elsker selvsagt barnet, men barnefar er virkelig ikke noe å skryte av.

[Anonym bruker]

Jeg skulle virkelig ønske at det var en annen mann som var far til barnet mitt. Jeg synes det er ille å tenke på at jeg vil ha et bånd til den mannen for resten av livet. Jeg vet at dersom vi ikke hadde hatt barn, så hadde jeg vært sjeleglad for det. Men det har vi, og dersom barnet hadde hatt en annen far hadde det jo også vært et annet barn. Og jeg anger ikke på barnet mitt, ikke et sekund!

[Anonym bruker]

jeg angrer ikke på at jeg fikk barn..for han er det beste som er

men jeg angrer så fælt på hvem jeg fikk barn med..lykketil med barnet du venter da:) du har noe å se fremtil

jeg tror dsverre det er mange som får barn med de de helst ikke skulle ha hatt barn med...

for min del så gifta jeg med å fikk barn etterhvert..men det viste seg at han hva psykopat.

han ble bare slem etter vi gifta oss,men ble ond da vi fikk baby,å ble psykopat gradevis..

er noen år siden det ble slutt.jeg har min ny familie men han har også sin..

da det er levering av vårt barn så snakker jeg ikke med han..jeg setter på meg et smil.siste jeg vil er at mitt barn skal se at jeg hater pappan osv....

synes jeg er veldig tålmodig med alt..er masse sms jeg får å mye hetsing om ting å tang..

det er nok mye sjalusi i bilde..men det vet jeg altså ikke da,men noe galt er det..

jeg kan hånda på hjerte si at jeg hater han over alt på denne jord..dama has vet ikke noe om han..så jeg ønsker bare henner så masse lykketil å håper hun slipper all den traumatiske tingene jeg måtte ha opplevd igjennom mange år..med det sakt så er det ikke kult å gå med blåmerker eller kvelemerker :/

jeg takler den situvasjonen som den er nå på en best å voksen måte som overhode mulig.

å håper på en posetiv framtid elsker den familien jeg har nå å ønsker meg selv lykketil

ønsker dere alle andre mødre der ute som også sliter med dette samme problemet med å angre...

 

 

 

[Anonym bruker]

Oj da...Skjønner godt at du har slike følelser, når mannen har gjort deg så mye vondt!

Håper han er snill med barnet sitt i det minste.

 

Tviler forøvrig på at den nye samboeren hans slipper unna, hvis han virkelig ER psykopat. Ikke i lengden, iallefall.

Dessverre er det visse ting som aldri forandres: en gang psykopat, alltid psykopat.

 

Bra for deg at du kom deg vekk!

[Anonym bruker]

Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaa =( det er ufattelig trist det er blitt slik. Er fryktelig glad i barna, men pappaen deres... ikke mye godt å si om han. Hvorfor jeg fikk to barn med han... ikke alt jeg visste den gang da, mye som har endret seg, og alkohol/rus som er blitt en del av livet hans etter barna er født. Han er såpass selvopptatt at han ikke er intressert i å se de.. noe som gjør det litt lettere med tanke på hans livstil.

[Anonym bruker]

er sjelegla jeg kom meg unna..

det hva ikke lettvint for å si det mildt..

men det gikk

han er ikke god i huet..er egentlig en farlig kar..vil tru at han har så mye problemer at han la det gå ut over andre..kjett slikt..sa han skulle oppsøke hjelp engang..det skulle jeg ikke ha sakt

sa jeg mine meninger så fikk jeg høre det..han reiste å drakk seg full å hadde sex med andre..eller ble bura inne for slåssing osv..

for dama has del så krysser jeg fingra..men hun vil nok få kjenne på kroppen tilslutt hun også...hu fikk jo et barn med han å..noe han snakket seg til pga jeg fikk et barn med min samboer..det er ikke helt riktig spørr du meg!

skal bare være glad jeg har kommet meg unna å at han er snill med sitt barn.

jeg sliter mest med at HAN er barnefaren..det er så håpløst..er så vondt liksom..

ønsker deg lykketil til deg som har 2 barn

[Anonym bruker]

Det kunne vært meg som er venninna di. Jeg fikk barn med en mann jeg ikke hadde følelser for overhodet. Det virket veldig fornuftig der og da. Mannen jeg fikk barn med er det egentlig ikke så mye galt med, hverken alkohol, dop eller vranghet med vilje, men gud hjelpe meg så dårlig vi passer sammen og han driver meg til vanvidd.