Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #1 Skrevet 31. januar 2011 Det var ikke noe gøy. Jeg skulle på svangeskapskontroll, trodde jeg. Og så viste det seg at jeg hadde tatt feil dag og klokkeslett. Jeg ble så lei med da det er 6 uker siden forrige kontroll.. og jeg er i vanvittig hormonell ubalanse i disse dager. (skrev også et innlegg om at jeg gråt i hele går også). Huff så jeg snudde ræva til dama som ga meg beskjed og sprang ut i bilen og skrek som bare det. Jeg skulle egentlig på jobb etterpå, men det gikk jo ikke an! Øynene mine var rødsprengte etter mange dagers grining, og jeg klare ikke stoppe. Føler meg så alene her i verden med denne "helt idiotisk og barnslige" væremåten!!!! Klikker snart.. Vær så snill og si at det er noen der ute som har litt erfaring eller peiling på området...? Er jeg helt alene????
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #2 Skrevet 31. januar 2011 Eh ja... Dette føltes nok som en ganske stor ydmykelse, særlig hvis du hadde kledd av barnet og stod klar ved vekta.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #4 Skrevet 31. januar 2011 Var vel ikke barnet som skulle til kontroll? Var vel HI....??
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #5 Skrevet 31. januar 2011 svangerskapskontroll. Ellers kan man dra inn til kommunal helsestasjon når man skulle ønske for å veie barnet, så er langt ifra ydmykende det heller. Skjønner at det i din situasjon ble tungt at det ble feil, men sett deg ned, tenk og mot deg opp til riktig time.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #6 Skrevet 31. januar 2011 Det var jeg som skulle til kontroll ja. Og dagen den har ikkee vært, den korrekte timen skal visst være på onsdag. Såå det er helt greit nok det, jeg skal klare den. Er bare så fryktelig hormonell for tiden og jeg tåler ingenting. Jeg jobber i barnehage og kan ikke komme grinende på jobb heller! Jeg har nettopp bikket over til 3. trimester.. og kjenner at det tar på kroppen.. Huff alt er bare så feil.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #7 Skrevet 31. januar 2011 Jeg gråter også hele tiden, så du er ikke alene. Tør nesten ikke å svare samboer på hvorfor jeg gråter lenger, for det er så teite grunner. Men han er heldigvis veldig forståelsesfull. Selv når jeg gråter fordi han varmet et pizzastykke til seg selv og ikke spurte meg om jeg ville ha før etter at jeg nevnte at jeg også var sulten....
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #8 Skrevet 31. januar 2011 Det var helt sikkert ikke første gangen en gravid hormonell dame har løpt gråtende ut av helsestasjonen! Jeg gråt i tide og utide, husker jeg.. Måtte en gang be sjefen min ta en vanskelig telefon på jobb fordi jeg visste den ville få meg til å grine.. Pinlig!
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2011 #9 Skrevet 31. januar 2011 Sånn det skal være det jenter... bare gråt... jeg gråter på barnas vegen rett som det er. dersom de har det trasisg på noe vis. Jeg er ikke gravid en gang, bare hormonell....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå