Gutten min vil ikke til far...

[Anonym bruker]

Gutten min på 7 år vil ikke på samvær til far. Han er der annenhver helg og en dag i uka, men synes selv at det er for mye.

 

Han begynner å gråte hysterisk når jeg sier at han ska til far. Han har allerede begynt å grue seg til påsken 2012 fordi han ska til faren da.

Han skal til faren neste helg, men har allerede sagt at han ikke vil dit. Han sa i går (søndag) at han vil ikke at det skal bli ny uke fordi da må han til faren en dag...

 

Hva skal jeg gjøre???? På toppen av det hele vil far ha MER samvær!

[Anonym bruker]

Hva er grunnen da?

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke grunnen. Han sier bare at han ikke vil. Har spurt han på alle mulige måter om hvorfor, eneste han svarer er at han vil bare ikke...

 

HI

[Anonym bruker]

Da syns jeg du skal kalle inn far til mekling og komme han i forkjøpet. Siden han kanskje vil kalle deg inn for mere samvær.

 

Gutten har rett til å bli hørt etter han er 7 år.

 

Du bør jo finne ut, i samarbeide med far hva som kan være grunnen. Har faren ny familie og går ikke gutten overens med de? Bor faren langt unna slik at han ikke får vært med på aktiviteter på hjemmebane? Sitter han og faren inne hele tiden? I en periode går det jo kanskje an kutte ned på samværet i uken f.eks, men alt avhenger jo hva faren sier seg villig til.

 

Har faren sagt noe om at gutten ikke trives der da?

[Anonym bruker]

SKUMMELT! Her ligger det noe mer bak. Barn på den alderen har gjerne ikke "mulighet" til å forklare hva som er galt, men han viser jo tydelig at noe er feil. Jeg sier ikke mishandling eller noe sånt, men noe skjer der borte som gutten din ikke liker!

 

Jeg har selv vært i den situasjonen, og hadde vondt i magen hver gang jeg skulle til pappa, kasta opp og ble rett og slett skikkelig dårlig Jeg var da 4 år, og bestemor var sikker på at jeg ble misbrukt, det var jo ikke det som skjedde, men stemora mi var ordentlig udregelig mot meg, rett og slett slem. Feks, jeg fikk brødskive uten pålegg mens søstra mi (stesøster) fikk maaasse sjokoladepålegg på!

 

Jeg hadde ikke ordforråd som kunne forklare hva som skjedde der, og mamma fortsatte å sende meg dit helt til jeg klarte å si hva som virkelig skjedde der. Da var jeg 12, og hadde til da trodd det var meg det var noe galt med.

 

Prøv å spør og grav litt hos sønnen din, noe lukter feil i allefall.

[Anonym bruker]

Far er overhodet ikke interessert i å samarbeide med meg. Han påstår at det er min feil at gutten ikke vil dit. At jeg sier/gjør ting for å få gutten til å ikke ville. Det er selvsagt ikke tilfelle.

 

Faren har ikke ny familie, bor alene. Han bor 10-15 minutter unna oss. De sitter ikke inne hele tiden. Drar f.eks på svømming eller er ute litt.

 

Far er heller ikke interessert i å kutte ned på samværet for en periode. Han sier at gutten stortrives hos ham...

[Anonym bruker]

13:39 var HI

[Anonym bruker]

Er det mulig at faren prater drit om deg?

[Anonym bruker]

Kontakt familievernkontoret, de har personell som kan hjelpe

[Anonym bruker]

Det er fullt mulig at han gjør det ja...

 

Skal vel kanskje sies at han er en tyrann som drev med psykisk mishandlig mot meg i flere år...

 

HI

[Anonym bruker]

Kan jo hende gutten av lojalitet til deg prøver å stå på din side mot far? Fordi han tror du vil det? Kanskje du kan si til ham at for at dere skal finne en god løsning må han komme med en bedre og annen grunn enn vil ikke. En 7åring har ordforråd til det! Han er ikke en liten gutt lenger(bare) og har rett til å bli hørt, men da må han også klare å formidle. Hvis du snakker med ham om det så han forstår at du trenger en grunn er det kanskje ikke noe problem likevel? Og kanskje skulle han fått prate med en tredjeperson han stoler på, verken deg eller far? Kanskje du kan alliere deg med en lærer?

[Anonym bruker]

Ja, er mange du kan alliere deg med, fastlege, kommunepsykolog, familievernkontor, helsesøster, er bare å ta en tlf og høre om det er noen som av de som har noen fornuftige råd til hvordan- komme til bunns i dette.

[Anonym bruker]

Ånei!! tenkte å ikke svare,men dette er for likt en annen situasjon i mannens slekt! fikk litt frysninger nå.

 

Min svigermor satt sammen med meg for 2-3 år siden,da jeg spurte om hvorfor ikke "Anne" ville treffe faren sin til dags dato(hun er voksen nå)

 

Og da sa svigermor: nei du skjønner, min datter "Anne" (halvsøster til min mann forresten) er blitt misbrukt av sin far i en årrekke,hun måtte ha sex med sin far,helt fra hun var veldig liten.

Svigermor levde med denne mannen,og han var en psykisk mishandler.dette fant hun ikke ut før de giftet seg,da han nektet henne og gå ut døren bl.a.. hun klarte å komme seg ut av forholdet,og de fikk samme ordning med barna.

Og det var ikke før "Anne" selv fortalte det, at svigermor fikk greie på det-sa hun mens hun var tårevåt i øynene.

"Anne" reagerte på samme måte,når hun måtte dit.

Og broren "Erik" var og helt ifra seg i den tiden,men han har fortrengt hele barndommen, så vi vet ikke hva som skjedde med han......

 

Håper for guds skyld at ikke barnet ditt blir misbrukt :'( men hør på ungen din!!!!(for sikkerhets skyld)

 

"Anne" er veldig sur på sin mor,og de har et dårlig forhold nå. For hun ser det som svigermor sin feil-siden hun sendte henne dit