føler meg så forferdelig no:(

[Jenta med gullklump i magen]

Nå har jeg hatt andre bomturen på sykehuset med noe jeg trodde var skikkelige rier:( De ble registrert på ctg, men ingen forandring på åpning. Var så vondt.. og føler meg litt flau som drar inn på sykehuset uten at det var noe liksom. Er førstegangs fødende, så syns det er så vanskelig. Håper jeg ikke får mere maserier før det virkelig skjer, for dette er så utrolig slitsomt. Har 3 cm åpning også, og er 2 dager over termin.

Gruer meg nesten til det virkelig skjer, for nå vet jeg at det skal gjøre vondere en maseriene og det vet jeg ikke om jeg takler. Helt forferdelig

 

[Einige]

Høres ikke noe hyggelig ut - men tenk ikke at du er teit som reiser til sykehuset i alle fall, de er jo der for å hjelpe deg! OG, man må jo tro at det blir verdt det når babyen er ute. Så hold ut!

[Plutselig_gravid]

Skjønner hva du mener.. Synes det var flaut i forrige svangerskap med bomturer. De ble det et par av for å si det sånn. OG det hjalp ikke på at jeg møtte på sure jordmødre...

 

MEN virker som vondtene dine fører til noe da. Med 3 cm åpning er du jo nesten halvveis i fødselsforløpet - og da kan det jo gå kjapt når du først er ordentlig i gang!! :)

[Lullunutu]

Heisann =) Da jeg var førstegangs for 2 år siden så dro jeg til sykehuset med rier, de ble registerert og jeg hadde 1 cm åpning...De ville ha oss på sykehushotellet fordi vi har lang vei til sykehuset.. Fikk sjekket på nytt 6 timer senere, kanskje 1 1/2 cm åpning. Og 12 timer etter det igjen ca 2 cm åpning...

Da nektet jeg på 12 timer. Satt stort sett i dusjen på sykehushotellet, hadde så vondt som jeg aldri kunne drømt om. Tilslutt overtalte samboer meg til å sjekke, jeg hadde helt panikk fordi det ikke hadde skjedd noe spesielt de andre gangene..

Da vi fikk sjekket igjen var det blitt 6 cm og jeg begynte å hylgrine.

Så det skjer helt sikkert noe snart ;-)

[Alvasmamma]

Du er IKKE alene... jeg er også förstegangs og har värt på sykehuset 2 ganger allerede jeg og. siste gangen ble det godt registrert på ctg og JM var sikker på at födselen var igang. Fikk tilbudet om å bli på sykehuset eller dra hjem. Siden vi bor så kort unna valgte vi å dra hjem...

 

Etter 23 timer med regelmessige veer, stoppet det opp! Jeg tenker det samme som deg. Hvis ikke dette var starten engang, hvordan er de "virkelige" riene da? Så kan si at jeg nå begynner å få litt födselsangst. Har hele tiden värt ganske avslappet til dette, men nå som jeg har hatt dette uten resultat blir man mer nervös.

 

Vi får stole på kvinnekroppen vår og håpe at det ikke blir verre enn de "riene" jeg hadde. Mange synes jo at åpningsriene er de verste. Muligens fordi man etterhvert finner sin måte å komme seg igjennom de på. Og siste etappe kan man endelig jobbe med kroppen og presse. Lykke til

[Jenta med gullklump i magen]

Tusen takk for oppmuntrende ord, det hjelper på

 

Malin *fødeklar : Var akkurat slik det var med meg, fikk tilbudet om å bli men bor så nært sjukehuset at det er mer komfortabelt å være hjemme. Men like greit at vi dro hjem siden riene stoppet opp. Om ikke jeg føder før torsdag blir jeg sendt på overtidskontroll på sykehuset og kanskje satt i gang. Får se. Håper det starter av seg selv. :)

[Alvasmamma]

Önsker deg masse lykke til Så krysser vi fingrene og håper det starter hvert sekund Og at jeg neste gang ikke blir "lurt" av snuppa i magen

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Hei!

 

Titter innom her og måtte bare kommentere innlegget ditt.. Venter selv andremann og har stor forståelse for hvordan det er å vente første barnet og ikke ha den ringeste anelse om hva man går til. Usikkerhet og redsel fører med seg mye uro :s

 

I og med at fødseler er så ulike så må man jo ta ting som det kommer og i ditt tilfelle reise inn på sykehuset. Og det er faktisk en stor tillitserklæring å få tilbud om å bli på sykehuset for da tenker de jo også at det er noe på gang. Og det er det jo når du alt er over termindatoen Masrier kan føles så mye verre enn de virkelige riene når de kommer så du trenger ikke frykte fødsel på grunnlag av det. Se det heller som en fordel at du faktisk står i dette nå og at du før eller siden blir ferdig med alt. Du er heldig som bor nære sykehuset og kan være hjemme og jobbe med kroppen. Er vel ikke noe sted man finnner mere ro, og så kan du heller ta en tur til sykehuset om det endrer seg eller du blir urolig. Regner med at de har gitt deg noen tips om hva du skal se/kjenne etter eller når du eventuelt skal kontakte de?

 

Prøv å lytt til kroppen og la vær å frykte fødsel for når du først er igang så jobber kroppen din på en helt annen måte enn nå. Det er slettes ikke så ille som man skal ha det til og det finnes jo også smertelindring da som hjelper deg på vei om du ønsker det. Men unødig vondt skjønner jeg jo at er plagsomt og stressende.

 

Håper du finner noe å fylle tiden med nå mens du har vondter og venter.. du kan vel ta paracet hvis det gjør veldig vondt eller kanskje de kan bruke akupunktur? Dusj/bad kan jo også berolige noe.

 

Lykke til din heldiggris som snart er ferdig! Her har jeg 45 dager igjen til termin *sukk*