Dilemma angående barndåp.

[Anonym bruker]

Min far på snart 50 er blitt sammen med en jente på 22. Dette har jo skapt en del rabalder i familien. Denne jenta er MYE yngre enn meg.

 

Men så er det slik at de har vært sammen en stund og vi skal ha barndåp om kort tid. Jeg har mest lyst til å kun invitere han for jeg vet hvis de begge kommer vil det bli en del gnissninger og det vil jeg unngå på denne dagen. Og da spessielt mellom han og hans mor. Jeg tror nok hun kan finne på å nekte å komme hvis denne jenta skal komme. Og det betyr mye for meg å ha min bestemor der.

 

Jeg kjenner ikke denne jenta da jeg ikke har møtt henne, men det jeg har hørt fra andre er at hun liker å lage bråk og diskusjoner. Og min far oppfører seg som en dum forelsket tenåring, jeg skal ærlig innrømme jeg ikke kjenner han igjen.

 

Alle invitasjoner er klare til å sendes ut. Alle utenom den til min far. Hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

[Anonym bruker]

Ring han og si han inviteres uten ledsager. Det er en familie-happening, og hans nyeste flamme er ikke din familie. Vil han ikke komme uten henne, kan han bli hjemme, for i dine øyne er det viktigere å ha farmora di der. Hygg deg med de menneskene til stede som du ønsker å ha der!!!

[Anonym bruker]

Hei takk for svar. Jeg er opplært til at man alltid skal bees med partner hvis det er slik at de bor sammen når det kommer til slike ting, derfor jeg er så usikker. Jeg vil jo ikke være uhøfflig, men samtidig vil jeg ha en knirkefri dag

 

 

[Anonym bruker]

Du bestemmer selv hvordan det skal være i selskap hos deg selv. Er det mennesker du ikke vil ha der, ikke be dem. Tro meg, jeg er gammel nok til ikke lenger å kaste bort tiden på sånt.

 

Du skjønner det, at vi gamlisene VET når vi skal holde oss unna. Vi vet f eks at en barnedåp der vi ikke er ønsket, eller et bryllup til et stebarn som ikke liker oss ikke er stedet å markere seg på. Sånt vet ikke dagens 22-åringer, og heller ikke halvgamle forelskede fjols som kommer til å bli dumpet om et par år likevel. De vil troppe opp begge om du ber dem, uten noen finfølelse, for nå skal de kjempe for sin rett som kjærlighetspar.

 

Men dette er din lille families egen dag, deres gledesdag. Synd med faren din, men bestemor er viktigere. Henne får du ikke beholde like lenge, om alt går som det pleier. Jeg er veldig glad min bestemor kom i barnedåp til de barna jeg fikk før hun døde.

[Anonym bruker]

Hei tusen takk for et flott svar, Nå følte jeg meg mye bedre, da skal jeg sende ut invitasjonene i morgen.

Så får jeg ringe han og fortelle med egne ord også at hun ikke er bedt, sånn i tilfelle. Jeg vet de er veldig frampå å skal vise at de er kjærester for alle, de sier hun markerer ofte med å sitte på fanget hans, det var det min farmor reagerte veldig på når hun var på besøk der, hun syns det ble ubehagelig når hun gnudde seg på fange hans som hun sa.

 

Og jeg vil helst at de ikke skal oppføre seg slik i barndåpen til vår sønn.

[Anonym bruker]

Syns det er riktig av deg. De må gjerne markere seg, men ikke i din festdag. (Forresten er det jo barnslig å markere seg uansett, alle har jo FÅTT det med seg allerede, ikke sant? det er jo derfor det ble rabalder!)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke alt som har vært kranglet om for jeg orker ikke bry meg, jeg har nok med mitt og min familie. Vil de være sammen så greit, men jeg vil ikke ta del i noe drama.

 

Jeg syns det hele er tåpelig, og det er flaut å ha min far som venn på facebook, for de er helt ville på å markere sin kjærlighet der inne. Det blir for dumt.

 

Han kan til og med finne på å sende meg mms med bilde av henne og skrive under: Er hun ikke pen? Jeg sletter meldingen glatt og later som ingenting.

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars mann. Du får bare prøve å ikke bli skadefro når hun bestemmer seg for en fyr på sin egen alder. Faren din er sikkert bare kjempesmigret over at hun gidder, og over å få prøve seg litt på noe nytt og spennende når han har litt "midtlivskrise". Tragisk, tragisk....