Trenger råd (Jeg er en mann) Litt langt...

[Anonym bruker]

Samboeren min foreslo til meg at dette kunne være et bra sted å spørre om ting og tang, jeg har tenkt litt på det selv og med ikke tatt steget før hun nevnte det.

Jeg bor sammen med samboeren min som jeg har vært sammen med i 9 år og vi har en fantastisk datter sammen på nesten 2. Samboeren min vi ha meg ut nå på grunn av det neste jeg skriver.

Jeg føler på nå at da vi flyttet sammen for mange år siden at jeg begynte å ta ting for gitt, og har "cruiset" litt gjennom livet de siste årene. Jeg er mindre initiativrik og kreativ enn jeg har vært, og mistet litt livsgløden. Dette er desverre noe som ikke har gått opp for meg før i det siste. Jeg elsker jentene mine men klarer ikke vise det skikkelig. Samboeren min føler det slik også, og klarer ikke elske meg tilbake.

 

En annen ting som jeg ser er at jeg både ligner mye på min mor og behandler samboeren min som min mor. Min mor ringer oss begge omtrent hver dag for mer eller mindre idiotiske årsaker og går samboeren min kraftig på nervene. Hun er også veldig kontrollsyk og vil som regel vite hvor alle er til enhver tid, og spør gjerne søsknene om de vet hvor de andre befinner seg. De gangene jeg har konfontrert henne har hun begynt å grine, blitt ekstremt avvisende og brukt familien min mot meg (søsken osv) Derfor er jeg skeptisk til å si ifra nå føler jeg må godta at sånn er hun bare....? (masete)

Det er ofte samboeren min må fortelle meg hva jeg skal gjøre og derfor føler hun seg som moren min.

Jeg vil ha det bra sammen med jentene mine og er desperat å finne ut hva jeg kan gjøre...! Dette ble litt rotete og men det er sånn det er i hodet mitt når det kommer til dette

 

[Anonym bruker]

Ring familievernkontoret og få en time der!

 

Utrolig mye lettere å snakke sammen med en nøytral tredjeperson tilstede som sørger for at begge siden av saken kommer frem.

 

Kanskje er det for sent å redde forholdet, det vet ikke jeg, men så lenge det er barn med i bildet kan dere ikke gi opp uten å prøve.

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle lyttet mer til samboeren din?

Og kanskje dere søsken skulle blitt enige om en felles "strategi" i forhold til deres mor??

Jeg og mine søsken har blitt enige,og familien fungerer mye bedre etter det

Din mor trenger å vite hvor skapet står!!

[Anonym bruker]

Takk for gode svar, for et år siden ville samboeren min ha oss på familierådgivning så da gjorde vi det. Men jeg klarte ikke åpne meg skikkelig og derfor er vi på omtrent det samme stedet framdeles..

Jeg skal absolutt prate med søsknene mine!

[Anonym bruker]

Tenker at det er mange småbarnsfamilier som har det på akkurat samme måte som dere når det gjelder forholdet. Etter å ha vært sammen så lenge mister man litt av den nyforelskede følelsen som er der konstant og barnet kan kreve så mye energi og oppmerksomhet at man ikke får tid til å styrke parforholdet.

 

Man bør ikke gjøre noen store endringer i forholdet når man har småbarn, da lever man litt i en egen liten boble og kan ta avgjørelser på feil grunnlag.

 

Elsker dere hverandre? Kan dere bli enige om å prøve å redde forholdet og avtale date-kvelder for hver andre annenhver månede. Skaff barnevakt og finn på noe kjekt sammen. Ikke si hva du finner på til den andre, bare be om å holde av kvelden. Kan være kjekt med bare en bedre middag sammen hjemme, en kinotur, en tur i skogen med niste osv.

 

Også bør dere rydde opp i forholdet med moren din. Høres ut som dere er tre i det ekteskapet, og da pleier det som regel å ryke. Bestemm deg for å få forholdet til dine to jenter å fungere, og ta ansvar ovenfor din mor og be henne holde en lav profil en stund fremover fordi dere trenger litt tid for bare dere, hvis ikke forholdet skal ryke.

 

Lykke til! Trur du vet innerst inne hva du bør gjøre. Følg hjertet ditt!

[Anonym bruker]

Sett deg i respekt, MANN

[Anonym bruker]

22:51 hadde mye bra å si, så hør på henne

Kjemp for din kvinne, vis at du har forstått hva dette dreier seg om, ta tak i deg selv og dine problemer, overrask din kjære med gode opplevelser sammen, og ta tak i din mor sammen med søsknene dine.

Hvis du syns det er vanskelig å utrykke følelser ovenfor henne, skriv et brev til henne hvor du skriver ala noe du har skrevet her, du virker så reflektert og oppegående, ved å skrive ned tanker og følelser kan dette hjelpe deg å sortere hva som bør bli sagt og ikke.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg synes også 22.51 hadde mye bra å si. Hold din mor utenfor en stund, be om fred. Gjør det du kan for å vise samboeren din at du elsker henne, og det er hun du vil være med. Hun føler seg nok satt til side av din mor. Du er voksen, din mor klarer seg fint, ta deg av din egen familie nå! Husk at barn bare er til låns, man eier de ikke, som din mor tror.

 

Lykke til