Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #1 Skrevet 30. januar 2011 Traff nylig igjen en del studievenninner. Overraskende mange som ikke står på egne ben økonomisk, og lever på mannen som tjener mer. Dette var i utgangspunktet jenter med ben i nesa, trodde jeg, med god utdannelse og mulighet for spennende og.godt betalte jobber. Hva gjør de ved samlivsbrudd. det skjer jo tross alt mange. Og hva med pensjon? Hvor ble det av likestillingen?
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #2 Skrevet 30. januar 2011 Har lurt på det samme, men de fleste tenker vel at samlivsbrudd ikke vil ramme dem.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #3 Skrevet 30. januar 2011 Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er hjemmeværende fordi jeg selv ønsker det. Pensjon sparer jeg til privat, jobb får jeg på dagen pga. utdannelsen jeg har og økonomisk står jeg godt i det ved en skillsmisse. For meg er likestilling å ta like mye hensyn til begge kjønns ønsker og behov. Vi er veldig likestilte i vår familie selv om vi ikke deler hver eneste gjøremål 50/50.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #4 Skrevet 30. januar 2011 Hvis man er hjemmeværende i mange år og har lang utdannelse, stiller man ikke sterkt i alle profesjoner, i min profesjon er man fort på sidelinjen ved fravær ut over 1 år dessverre.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #5 Skrevet 30. januar 2011 Hvorfor tror du at du får jobb på dagen uten erfaring bare fordi du har en ettertraktet utdannelse? Ikke helt sånn det funker... hvis du ikke er utdannet innen helsesektoren da... Nei jeg skjønner heller ikke dette. En annen ting enn det innlysende, som det økonomiske, selvutvikling, selvstendighet etc er jo hvor lite spennende man blir som partner ved ikke å ha noe interessant liv selv... for uansett hva dere hjemmeværende sier, det er ikke selvutvikling å shoppe, spise lunch med venninner og hente og levere barna hver dag... man blir ikke verdens mest spennende samtaleparter.. (og ja jeg har også vært hjemme lenger selv, og syns det var befriende å bli meg selv igjen når jeg jobbet, ikke bare mamma/serviceperson)
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #6 Skrevet 30. januar 2011 Jeg har ikke lang utdannelse, 3 år på høyskole. Heldigvis har en ingen problem med å få jobb selv om en har vært inaktiv i mange år i mitt yrke.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #7 Skrevet 30. januar 2011 Ja, sånn er det. I mange bransjer er man heller ikke like attraktiv etter fylte 40 år. Hvis man da har vært hjemme i de siste 5-10 årene tror jeg man må forvente å ikke bli prioritert først. Få opp øynene!
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #8 Skrevet 30. januar 2011 Jeg jobber innen helsesektoren og jobbene står og venter på meg. Hvem sier at jeg ikke har erfaring? Jeg jobbet selvfølgelig før jeg fikk barn. Kastet bevisst ikke bort år på diverse studier eller pauseår, men tok utdannelsen så fort jeg kunne. Var ferdig da jeg var 21 år. Når jeg er klar for å bli aktiv igjen har jeg planer om en etterutdanning, men ikke noe must om jeg trenger inntektene.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #9 Skrevet 30. januar 2011 Kan godt forstå ønsket om å jobbe redusert når barna er små, bare så kjipt at nesten ingen familier velger at begge jobber litt mindre. Sånn sett vil kvinner fortsatt være lønntapere og mindre attraktive å ansette.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2011 #10 Skrevet 30. januar 2011 Jeg jobber deltid og ja mannen tjener mer enn meg. Sparer til pensjon hver mnd og vil klare meg bra om vi blir skilt. Heller ikke noe problem å gå opp i stilling siden jeg har en lederstilling nå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå