Lite forståelse fra samboeren :-(

[Anonym bruker]

Jeg er i siste innspurt av svangerskapet, er tung og slapp i kroppen, (ingen mangel på noe vitaminer eller noe) og har problemer med en veldig vond rygg, smerter som føles som knivstikk fra skuldrene og nedover ryggen, helt ned til halebenet.

 

Samboeren min ser ikke ut til å forstå at det sliter meg ut bare det alene, sammtidig sitter jeg med hele husvasken og all klargjøring til babyen kommer. Blir så utslitt at jeg gråter av det når kvelden kommer, og jeg får ikke nok søvn på natten, så jeg er utslitt innen jeg skal starte en ny dag.

Blir så frustrert, har pratet med samboeren om dette mange ganger alt, og jordmor har pratet med han, og legen. Da går det greit i noen dager, hvor han hjelper til hjemme, også blir han lat og hjelpen stopper opp. Jeg har vært sykmeldt siden uke 27 pga utslitthet og ryggsmertene. Samboerne er arb.ledig for tiden, trodde derfor vi i det minste kunne dele 50-50 på husarbeidet. Men det skjer vist ikke.

 

Samtidig, han er den eneste jeg har, som kan være med meg inn på føden når den tid kommer. Jeg er nå i uke 38, så fødselen kan jo bli når som helst sånn sett. Samboeren og jeg har avtalt at når han er borte på noe, så skal han være lett å nå på telefonen, tilfelle jeg må på føden. Men, i dag fikk jeg ikke tak i han, ringte 10 ganger iløpet av 3 timer, og han var ikke å få tak i. Når han kommer hjem spør jeg hvorfor han ikke svarer på telefonen når jeg ringer, han sjekker da telefonen og sier bare "oi, ringt meg du da" med et flir om munnen! Hvordan skal jeg da kunne stole på at han er å nå når det først gjelder en fødsel?!

 

Savner den forståelsesfulle og arbeids villige mannen jeg ble sammen med, lurer på hvor vi satte igjen han når svangerskapet startet jeg?

Han ville så gjerne ha barn, og når jeg var klar for det steget, så var han kjempe glad. Helt til uke 17 var han kjempe hjelpsom, og altid på petten om det skulle trenges, men etter det dabbet hele han av, og nå er det som om han er dritt lei alt. Spurt om det er tøft for han å ikke ha jobb, men nei, det gikk fint, han får nok snart nok tak i en jobb. (Han måtte si opp jobben i vår, da almentilstanden hans ikke lenger "dugde" til den type jobb) Han har vært gjennom en prosess med NAV i forhold til å teste ut hvilke arb. han kan jobbe med, og nå for 1 månde siden startet han å søke jobb.

 

Vet bare ikke hvordan jeg skal klare å nå inn til han.. I kveld er han borte igjen, og forventer vist at middagen er servert når han kommer hjem. Jeg har "gjemt" meg på soverommet, vil helst glemme hele matlagingen, men lager ikke jeg den, så blir det jo aldri mat :-/

[Anonym bruker]

Det kan ikke være det at du maser og gnåler litt mye? Å ringe 10 ganger iløpet av 3 timer er ikke helt normalt.....

[Anonym bruker]

Skjerp deg dame.

 

Lag mat, spis og gå og legg deg. Han kan vel for svarte lage mat selv? Vask dine egne klær, han skjønner vel hvordan en vaskemaskin fungerer? Hvis han ikke setter ting inn i oppvaskmaskinen, sett det på hans side av sengen, skittent og jævlig.

 

Si til ham at hvis han skal fortsette å være så jævlig egoistisk, så skal du hjelpe ham å pakke, for du har mer enn nok med deg selv om du ikke skal passe på en voksen baby i tillegg.

 

Makan til dørmatter det finnes her inne altså. Dere eier jo ikke bein i nesa damer.!!

[Anonym bruker]

Nå syntes jeg du kanskje var litt "bein hard" over her! er ikke alle kvinner som er så "hard" som deg da skjønner du,mange kvinner som er av den myke og har litt ekstra følelser,spesielt da hun nå går gravid! Er ikke å fortelle meg det,at hun skal kunne klare å vaske bare sine egne klær,lage sin egen mat og sette skittent oppvask siden av sengen til en hun elsker.

Men absolutt du med samboern,jeg syntes du bør iverfall sette hardt mot hardt. synes det er utrolig dårlig gjort av din samboer,om han holder på sånn når du er gravid:( Jeg syntes ganske synd på deg,og fikk lyst til å gi deg en god klem! Jeg har vært borti samme type selv når jeg gikk gravid,å gud å det tok på kroppen.. og jeg er fryktelig uenig med at det har noe med at du kanskje maser og gnåler,som noen skrev over her,det skal man tåle av sin kjære. Og dessuten tenk om hun virkelig var på tur med å få det barnet da?? og faren ikke tok telefonen? Da hadde jeg blitt oppriktig FORBANNA!! En mann skal være der for sin kjære 24 timer i døgne når man er så langt ut i ett svangerskap... Snakk med han du jenta mi,og forlang energi av ham,late mannfolk er det verste jeg vet om,da er det ikke noe mann i mine øyner noe mer! Ikke finn deg i i det her ivertfall. klem fra ei som skjønner deg veldig godt!

[Anonym bruker]

Jeg vil anta at han føler lite forståelse fra deg, uten at han greier helt å sette fingeren på det.

Han er dritredd for at dere nå skal få barn han har dårlig helse og han er uten jobb, selvfølelsen hans som mann har sikkert fått seg en alvorlig trøkk.