Deprimert

[Anonym bruker]

Jeg har nå skjønt at jeg har vært deprimert det siste året. Jeg har ikke skjønt selv hva det kan være, men har hatt mye tunge tanker, grått mye, vanskelig å fungere bra som kjæreste og stemor. Jeg har klart å konsentrere meg om vårt felles barn hovedsaklig, og jeg har fungert i jobb og halveis husmor. Sex har også vært ett problem, alltid slitt seksuelt, men har vært ekstremt ille i det siste. Med så mye tunge tanker og annet jeg tenker på så er ikke sex det jeg klarer å bruke tid på.

Samboer sliter pga dette, og det forstår jeg. Jeg har vondt av ham at jeg ikke klarer å ta vare på ham, både med kjærtegn og sex... jeg har ikke overskudd til annet enn hus, meg selv og barnet mitt.

Jeg venter på å komme til behandling hos psykolog, men tror dere det er noe håp for oss. Jeg er glad i ham, men jeg orker liksom ikke den kjæreste delen.... og det er selvfølgelig drepen for forholdet. Verken jeg eller han vil ut av det, men nå er det en litt uhyggelig stemning. Han har ikke noe forståelse for at depresjonen gjør dette med meg og at det er grunnen til at jeg ikke orker sex etc.

Noen som har hatt det lignende og kan dele erfaringer...

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det akkurat som deg. Jeg var deprimert og greide ikke tanken på sex og alt som hadde med det å gjøre. Det som ble veldig viktig for oss, var å snakke om det. Da jeg fortalte hvordan jeg hadde det og at det ikke hadde noe med mine følelser for han å gjøre, klarte han å leve med det. Det er jo ikke for alltid. Det verste han kan gjøre er å presse deg, det gjør bare ting verre. Jeg har en veldig forståelsesfull mann heldigvis, så vi kom oss igjennom det. Og som du skriver, så har ingen av dere lyst til å ut av forholdet, så da tror jeg dere kommer til å klare det.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tror nok din mann har mer forståelse enn min mann. Han har spesielt liten forståelse for den sexdelen. Vi prater om det, men det ender alltid opp i krangel.. det eneste vi egentlig krangler om. Jeg håper terapi kan løse noe av dette...