Kjæresten har mange ekser, jeg har "ingen"...

[Anonym bruker]

Jeg fikk nettopp mitt første barn sammen med kjæresten min, som også er far til barnet. Jeg var jomfru da vi ble sammen, og har ingen ordentlige ekser som jeg har hatt et skikkelig forhold med..

 

men kjæresten min har mange ekser, og har hatt sex med utallige jenter! det er ikke noe han er stolt over i det hele tatt, men sånn er det bare. jeg synes ikke det er veldig kult, for det gjør jo at jeg er litt usikker på om jeg tør å stole på ham... spesielt siden flere av eksene hans "stalker" ham. jeg VET at han har forandret seg og at han aldri ville finne på å være utro ellernoe, men allikevel. tanken er skremmende!

 

Problemet nå er at han er klar for å slå seg til ro, han tenker på hus og bryllupp og flere barn og alt - mens jeg føler at jeg egentlig ikke er klar for det. Det betyr ikke at jeg vil pule rundt før jeg gjør det, men jeg synes for det første at det er kjempeskummelt, i tillegg til at jeg er veldig usikker på om det er riktig. Hvordan vet man at DETTE er mannen man vil være med for resten av livet? Hvordan kan man vite at man ikke vil ha noen andre? akkurat nå er kjæresten og babyen alt for meg, og jeg kan virkelig ikke tenke meg noe annet eller bedre i det hele tatt! Men jeg er så fryktelig redd og usikker. Hva om ti år? Hva skjer da?

 

at jeg ikke har hatt sex med noen andre enn ham tror jeg setter en liten brems for meg også, for jeg føler kanskje at jeg ikke er helt "ferdig" og klar for å være bare med én person. Dette er tanker jeg har fått nå i det siste, etter at babyen ble født.... Huff jeg er så teit måtte bare lufte tankene litt

[Anonym bruker]

Hvis du skal finne deg en annen seinere, må dere jo leve med samværsordning. Dvs du må levere fra deg sønnen din i helger og høytider.

Jeg synes du skal satse på faren til barnet ditt, så lenge han er rimelig snill og grei.

[Anonym bruker]

Er faktisk helt enig med 14.40 her. Jeg har tre barn snart med samme mann, og den store forelskelsen gikk over et halvt år etter at vi begynte sammen. Da var jeg allerede blitt gravid, og siden har vi holdt sammen. Ikke den store kjærligheten, men et stabilt og godt forhold. Har slått meg til ro med at jeg ikke ble gift med drømmeprinsen, og at jeg ikke svever på en rosa sky. Jeg har imidlertid en trygg og god mann som alltid forsøker å gjøre ting for meg.

[Anonym bruker]

Shit. Dette var som å lese om forholdet jeg hadde før! Akkurat samme scenario, bortsett fra at vi ikke fikk barn. Hadde hadde flere ekser, jeg var jomfru osv. Etter noen år gikk han inn i sitt gamle mønster, og endte med en stygg affære som satte en stopper i vårt forhold. Heldigvis er ikke alle menn slik.

 

Følelsen du sitter med kjenner jeg meg veldig godt igjen i, og jeg tror det er helt naturlig. Jeg lærte meg å leve med det, men jeg merker at jeg er langt mer komfortabel i forholdet mitt nå, fordi jeg fikk sjansen til å kvitte meg med de tankene. Når det er sagt tror jeg du vil vende deg til det sakte men sikkert. Husk at seksuell erfaring først og fremst er noe man får i langvarige forhold - ikke ute av dem. Lykke til.

[Anonym bruker]

Anonym 15:15: Det er herlig forfriskende å se noen være så dønn ærlig om akkurat det der! Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen selv, men jeg tror ikke nødvendigvis stormende kjærlighet alltid er rett grunnlag for et solid forhold. Det å bygge et forhold på trygghet og ellers uromantiske premisser er tilsynelatende tabu i vesten, ettersom vi romantiserer den store kjæreligheten. Tommel opp til deg.