Dere som av ulike årsaker ikke jobber (ikke permisjon).

[Anonym bruker]

Ser dere ned på ulike yrker?

 

Jeg er lærer og har jobbet en stund nå. Det skjer innimellom at noen foreldre ikke er fornøyde. Jeg forstår at man kan klage på større ting men dette gjelder småting. Ting som at barna kommer hjem med buksesmekken åpen, barna ikke har fått med ny lesebok, det mangler en vott osv. Det er barn med mødre som ikke jobber som irriterer seg over slike ting og forteller meg hvordan jeg skal gjøre jobben min. Barn av foreldre som jobber sier gjerne ifra dersom det er noe når vi treffes men de ringer ikke og skriver lapper titt og ofte. Føler av og til at de ser ned på meg og tror jobben min er å kle ungene osv. Min jobb er å være pedagog men hjelper da selvsagt om barna trenger hjelp til andre ting også.

 

Nabodamen her er rundt 30 og har aldri jobbet. Hun er hjemme hver dag. Når jeg treffer henne skal hun alltid klage over at posten ikke kommer på tiden og at det er brøytet for dårlig (enda hun ikke skal noe).

 

Er det slik at dere som går hjemme ser ned på oss med vanlige jobber og ikke setter pris på det vi gjør eller er det bare noen som ødelegger for dere alle?

[Anonym bruker]

Småting?

 

Syntes mye av det du nevner her er litt større ting, jeg...

 

Jeg ser ikke ned på noen slags yrker, og har 100% jobb jeg og.

 

Syntes du har et rart syn på de som ikke jobber...

[Anonym bruker]

hmm, nå er jeg ikke fullt hjemmeværenede, men nesten og har mange venninner som er det. tenker at de som er hjemmeværende får med seg litt flere detaljer i hverdagen, enn de som jobber mye og stresser i vei. Det finnes nok ting man ikke trenger å henge seg opp i, men også ting vi foreldre burde henge oss mer opp i..

ser ikke ned på noen yrker jeg!

[Anonym bruker]

Syntes du virkelig det er lærerens jobb at barnet har med seg begge vottene hjem og ikke barnet selv? Ja om læreren skulle passe på 30 barn og alle eiendelene dems så hadde det ikke vært tid til lesing og skriving.

[Anonym bruker]

Jobber også som lærer og det er utrolig hva foreldre skal klage på. Manglende luer og votter er en gjennganger ( min jobb er IKKE å kle på barna, passe på klærne deres og se til at de kler på seg alt før de går hjem), dusjsåper som er blitt borte og en mor klagde til og med på at barnet hadde litt tiss i undebuksa. Jeg går ikke rundt og lukter på elevene mine og jeg regner med at alle er tørre.

 

De fleste som klager er mødre til 1. og 2. klassinger som tror at det er i skolen som i barnehagen.

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende jobbsøker, og ser absolutt ikke ned på noen yrker. Hvorfor skulle jeg det? Tenker heller at folk er heldig som har jobb, og det er ikke lærerens jobb å passe på buksesmekker og votter

[Anonym bruker]

Høres nå ut som om du ser ned på de som er hjemme, HI.....

[Anonym bruker]

Når jeg er hjemme og ser det ikke blir brøyta har jeg tid til å ringe kommunen og be dem få fingeren ut. Når jeg er på jobb må jeg ha tid til å ta den telefonen. Kommer jeg hjem etter klokka tre er jo sentralbordet der stengt og jeg har ingen å ringe til, dessuten skal maten lages og ungene lekes med. Så er det på samme viset dagen etterpå.

 

Vi som går hjemme har allverdens tid sammenlignet med dem som går på jobb. Har jobbet og skal jobbe så jeg vet forskjellen.

 

Når jeg er i jobb strekker jeg ikke like godt til med all oppfølging i forhold til barna. Skulle gjerne ha gjort tilsvarende da som nå, når det gjelder ting en skal ta opp med barnehagen. Har ikke skolebarn enda.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg jobber og har ikke barn i skolealder. Men ser ut som felles for klaging over småting er ting som faktisk koster litt. Siden de ikke jobber så koster det mer å kjøpe nye votter, ny lue etc. De har sikkert mer tid til å følge opp slike ting siden de ikke jobber også. Trolig derfor de blir litt mer på hugget tenker jeg.

[Anonym bruker]

Tror du ikke det er slik at de som ikke jobber har bedre tid til å følge med og til å irritere seg og til å si ifra? Hvis man ikke er i jobb selv, er det kanskje også lettere å tenke "Det der ville ikke jeg gjort" eller "Hvis det hadde vært meg ville jeg virkelig passet på..."

[Anonym bruker]

Jeg klager sjelden eller aldri på barnehageansatte. Ser ikke ned på lærerer, men noen yrker har lavere status enn andre. F.eks de som jobber i matvarebutikk, taxisjåfør eller som assistent i barnehage. Men selv om jeg syns yrket ikke har spesielt høy status viser jeg ikke dette til dem med å ha en nedlatene holdning. Jeg er forresten hjemmeværende fordi jeg/vi alltid har hatt et ønske om å slippe tidsklemma, vi har god økonomi og turnusjobbing fungerer dårlig i familien.

[Anonym bruker]

Det er da fult forståelig om foreldrene blir frustrerte om barna ikke får med seg tingene hjem men da må man jo lære barna til å ta vare på tingene. Det er faktisk ikke lærerens ansvar selv om de ofte er behjelpelige.

 

Venninnen min er husmor som hun kaller det. Hun er bare hjemme mens mannen forsørger henne og begge barna er i barnehage. Hun irriterer seg over dårlig brøyting enda hun ikke engang skal noen steder. Hun forteller meg ofte om hvordan hun må sette barnehagepersonel på plass. De er jo tross alt ansatte for å passe på hennes barn og hun forventer at de passer like godt på hennes barn som hun selv. Jeg har prøvd å fortelle at de har flere barn enn hennes men da svarer hun meg bare med at det er jo ikke hennes problem. Frustrerende. Hun er en av dem som ser ned på en del yrker og hun forteller det gjerne. Hennes jobb er jo mye større som husmor. Hun må jo lage middag, leke med ungene når de kommer hjem, hente posten, luke osv. Å ja dette skryter hun av til oss i venninnegjengen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært hjemmeværende siden jeg fullførte skolen for 5 år siden. Er ikke noe herlig liv akuratt (ikke i mine øyne hvertfall)

Jeg utdannet meg innen et bestemt yrke av en grunn, det var dette jeg ville jobbe med, og når jeg startet utdanningen, så var det mange jobber, men når jeg fullførte, så var det null behov lenger.

Jeg prøvde i et år å få jobb innen dette yrket, før jeg så etter andre jobber, og da så jeg på alle yrker. Men ingen ville ansette meg, enten var det fordi jeg ikke hadde rett utdanning, eller så var det manko på kompetanse, og noen kastet søknaden så fort de så at jeg ikke hadde jobbet i det hele tatt (foruten helg arb på butikk)..

Så da satt jeg bom fast, NAV sendte meg på de ene kurset etter det andre, men ikke noe hjelpsomt det heller! Nå venter jeg på at NAV skal gi klar signal for skolegang igjen, få meg et nytt yrke er en ting, men noe annet er å kaste seg ut i jobb så fort som mulig etter skolen, om det så blir innen det yrket jeg er utdannet, eller om det blir noe annet.

 

Ser ikke ned på noen yrker, takker ja til alt, bare jeg kunne få meg en jobb!

[Anonym bruker]

Kanskje ikke alle beskjeder om votter osv hører hjemme hos deg som lærer, men det er ikke lett å finne noen på skolen å spørre! Ikke rart de kontakter deg som er barnas lærer. Handler ikke om å " se ned på deg" (får da være måte på å være hårsår), men om behov for å finne noen å snakke med små praktiske utfordringer med. Du får henvise dem videre til rett person, da. Og lesebok - da er vel du rette vedkommende?

 

Dessuten, der er jo ikke hver uke man faktisk treffer ungenes lærer. Når man henter på SFO har jo ofte lærerne gått hjem for lenge siden - de er i alle fall ikke der ungene er. Drive å lete etter en lærer på lærernes arbeidsplass er ikke noe særlig. Da er det vel greit med en lapp. Uansett om foreldrene jobber eller ikke.

 

Og naboen din som ikke jobber - hun må da få snakke om det som skjer i hennes liv. Kanskje ikke like "viktige" ting som i ditt liv, men det er nå det det er.

 

"Ser ned på oss med vanlige jobber" - tror du er det mest paranoide og selvopptatte jeg har vært borti på en lang stund. Slapp av, ikke alt som handler om deg...

 

 

[Anonym bruker]

Vi som av ulike årsaker ikke jobber og som ikke er i permisjon er like snille og slemme som dere som jobber av ulike årsaker.

[Anonym bruker]

Jeg tror de som ikke jobber har mye mer tid og dermed irriterer seg mer over småting. Vi med små barn og full jobb har knapt tid til å registrere at en vott er borte, langt mindre tid til å ringe læreren å snakke om det.

Jeg tror absolutt ikke det handler om å se ned på noen.