Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #1 Skrevet 29. januar 2011 Hva gjør man når ungen endelig har begynt å sove HELE kvelden og natta? Jo, tar seg selv i å sitte og savne den... Og da tenkte jeg på dette diktet som er så vakkert, får tårer i øynene hver gang... LIVETS HØYESTE LYKKE Den vesle varme ungen min Gjør rare lyder med tungen sin Han lager merkelige ord Til glede for sin stolte mor Min egen lille deilighet Jeg har slik gunstig leilighet Til gransking av den hvite rand Av undrerkjevens første tann En bitteliten snehvit spiss Av verdens minste tannebiss Du vesle fugleungen min Den lubne skjønne kroppen din Med de små rare klærne på Og foten din med tærne på Og hånden din og armen din Og lukten din og varmen din Er som et kjempemesseig hav Din mor kan øse lykke av Men uten kamp og uten slag Skal jeg gi slipp på deg en dag Hvor min du er -allikevel Skal du bli stor og bli deg selv Nå kan jeg bare pleie deg Og elske deg og eie deg Og leke med deg og ta i deg Og være bunnløst glad i deg Men når du selv om litt blir stor Så vil du si: "Nei, æsj da mor! " Og selvsagt har du rett i det Det finnes ikke vett i det Og så en dag om femten år Skal denne bylten uten hår Som sutter sine egne tær Si: "Mor, så gammeldags du er"! Og ser du mitt fotografi Så vil du le av det og si: "Tenk dette her er mor og far Å, gid så rare dere var! " Hva sorger det vil volde meg I strid for å beholde deg Hva kamp det enn vil skape meg Så vil jeg sikker tape deg... Vi snakker sammen uten ord For selvsagt sjønner jeg, din mor Allverdens rare gurglelyd Jeg legger munnen form av fryd Mot nakkegropens myke skinn... Å, vesle fugleungen min! (Zinken Hop)
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #2 Skrevet 29. januar 2011 Lest dette før her,men er enig i at det er fint
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå