Hvorfor våkner han ikke?

[Anonym bruker]

Vi har en sønn som sover veldig dårlig om natten, han skriker ofte og man må ned å legge han ned og bre dynen over han. Han sovner med en gang. Men ofte så våkner han 4-6 ganger om natten, det har han gjort siden fødsel. Han blir 2 år om 4 mnd.

 

Men så er det slik at det er kun jeg som våkner når han skriker, mannen enser det ikke en gang og det er utrolig slitsomt. I natt sover han nede sammen med guttungen så jeg skulle slippe å springe opp og ned siden jeg er syk med influensa. Har over 38 i feber, en kraftig hodepine og vondt i hele kroppen. Men NEIDA, hvem er det som må ned å ta seg av gutten, jo det er meg.

 

Har allerede vært nede 4 ganger! Jeg er så sint, og nå er jeg fryktelig sliten etter lite søvn i snart 2 år. Jeg har prøvd mange ganger og vekke mannen, men da må jeg nærmest sparke han ut av sengen.

 

Men når vekkerklokken hans ringer og det er på tide å gå på jobb, ja da spretter han opp. Mens i helgene når han står opp med barna er han sløv og sitter i sofan til jeg kommer opp, og ikke gjør han noe hjemme.

 

Nå venter vi en til og jeg kjenner jeg gruer meg noe ekstremt, dette sliter på forholdet. Jeg makter snart ikke mer. Han er en snill og flott mann, men han gir kun 50 prosent her hjemme og 110 prosent på jobben.

 

Hvorfor våkner han ikke???

[Anonym bruker]

Fordi han gir 110% på jobben, du burde sette pris på det...

 

Det er faktisk jobben som betyr noe, det burde jo faktisk være jobben din å passe ungene!!!

[Anonym bruker]

For et fryktelig svar du kommer med. Jeg syns det minste han kan gjøre er å avlaste meg når jeg er syk!

Det er jeg som har tatt meg av sønnen vår vær eneste natt siden han ble født, syns noen ganger jeg kan få sove ut, i allefall når jeg er syk og i tillegg gravid, da er det ekstra pes og ha influensa.

 

Han har vært hjemme i fire dager nå siden både jeg og barna er syk, men alikavel faller alt arbeid på meg om natten siden han ikke orker å våkne. Og når jeg vekker han på morgenen så går jeg å legger meg, når jeg står opp i ett tiden er barna enda i nattdrakt, ikke er de blitt stelt og mannen sitter i sofan med kaffekoppen, og barna har fått servert frokosten sin på stuebordet, minstemann står å spiser!. Det er faktisk fryktelig irriterende.

 

HI

[Anonym bruker]

Unnskyld meg HI, men hadde dette virkelig vært et alvorlig problem for deg tror jeg ikke du ville postet dette innlegget midt på natten på ANONYMforumet på BiM,.. Hvor mange seriøse svar forventer du egentlig å få? For guds skyld, snakk med mannen din da- fortell han hvordan det er for deg, send han avgårde på utredning for tungt sovehjerte!

 

 

[Anonym bruker]

"nå er jeg fryktelig sliten etter lite søvn i snart 2 år."

 

- Da ville jeg tatt kontakt med noen som kan gi deg en løsning på hvorfor ungen din ligger å skriker og har mareritt 4 ganger om natten jeg, fremfor å bli sint på mannen som sover tungt! Du må da skjønne at det ikke er normalt for et barn i den alderen der å våkne så mange ganger om natten og skriker??? Teite kjerring.

[Anonym bruker]

Jeg sitter her fordi jeg ikke får sove mer, trodde dette var et sted man kunne søke råd. Har snakket med han mange ganger. Han ser problemet, men det forandrer seg aldri. Det som er mest synd er at han ikke orker å finne på noe med barna.

 

Han har ikke tungt sovehjerte, men når det kommer til barnegråt så sover han igjenom det, han blokkerer det ut på en måte.

Til vanlig er det greit å ta alt på natten, men de gangene jeg er syk så hadde det vært fint med hjelp.

 

Beklager at jeg spør her inne da. Var ikke meningen å gjøre deg oppgitt.

[Anonym bruker]

Hehe, så sure dere er her inne da.

Men har vært til utredning med han, de finner ingenting galt, fikk beskjed om at noen barn bare var slik og at det som regel løste seg etter 2-3 års alder.

Men nå var det ikke akkurat det jeg lurte på nå.

 

 

[3 nøtter til Askepott]

Hørres ut som min mann inatt, men han har drukket 6 halvliterer før han la seg og er helt i koma.

[Anonym bruker]

Fordi han har vendt seg til at du står opp, og da er skrikelyden noe han klarer å sove over. Gi han et spark i siden og si at det er hans tur. Nå aner ikke jeg om du er hjemmeværende, men i alle fall en av helgenattene (samt halvparten i uka hvis du jobber) bør utelukkende være hans ansvar.

 

Fortell han at du trenger litt avlastning, og at ungen da kan være ferdigstelt når du står opp. Si at han har halve ansvaret i helgene når begge er hjemme, slik at alt ikke faller på deg. Hvis han synes det er urimelig, må han kunne argumentere med hvorfor.

 

Men spiller det noen rolle at han andre rutiner på enkelte ting, slik som med maten?

[Anonym bruker]

Vel hi, kanskje mannen din ikke reagerer, fordi han er vant til at du tar deg av det uansett, hadde du vært litt mer hardnakken om det fra starten av, så hadde du nok ikke hatt dette problemet.

Samboeren min var av de som man skulle tro var død når de sover, null respons, så fikk vi sønnen vår, som våknet mye på natt, var også flaskebarn fra han var 1,5 mnd gammel, jeg mistet melken uansett hvor mye jeg ammet og pumpet. Da fikk sambo ta del i nattvåken, tok tid å få han opp i starten, men nå er gutten vår 11 mnd og samboeren spretter nok så søvnig opp om gutten vår gråter på natt. Vi deler ansvaret 50-50, sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende ja, men jobber i helger, da ofte nattevakter.

 

Jeg har gode rutiner på han, siden jeg mener det er viktig. Men pappaen er noe lat og kan la det skure og gå litt. Hvis han tar kveldsstellet vasker han ungen med våtservietter.

 

Jeg vurderer å slutte å jobbe nå som jeg er gravid, siden dette sliter meg ut. Syns altfor mye faller på meg. Og vi skal være to om dette. Jeg kjenner følelsene mine dabber mer og mer av. Er grusomt.

 

Han var ikke slik før, men etter han har fått høyere stilling på jobb kommer vi i andre rekke. Han orker ikke gi av seg selv her hjemme.

 

Eneste som holder meg igjen er barna. Fortsetter det slik er det snart nok for min del.

 

HI

 

Har forslått familieterapi, han sier ja, men det passer aldri for han når jeg bestiller time. Kanskje jeg skal gå alene neste gang.

[Anonym bruker]

Jeg har mange ganger tuppet han ut av senga, men det hjelper ikke. Har snakket med han, kranglet om det og grått av utmattelse. Ingenting hjelper. Han lover ting skal bli bedre for han vil at vi skal være en familie, men når det kommer til stykke svikter han gang på gang.

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med å ta deg en helg borte på overnatting slik at mannen faktisk er den eneste som er hjemme?

 

Jeg forstår deg kjempegodt. Dette hadde tæret på mitt forhold hvis jeg hadde vært den eneste som reagerte på natten. I perioder har det også vært meg som har tatt nettene, men også omvendt i andre perioder her i huset.

 

At han ikke en gang greier å få tatt morgenstellet på ungene i helga er jo helt tåpelig syns jeg. Da er han jo våken?!?

 

At han jobber fullt og du er hjemmeværende, MEN jobber skift i helgene OG er gravid burde kvalifisere til minst en deling på 50/50 på nettene, eller faktisk flere sovenetter til deg etter min mening.

 

Evt. kan du jo sette klokka hans på ring når du hører gutten våkne på natten siden han spretter opp når han hører den. Ikke si noe om at du planlegger noe slikt, men informer ham rolig om at "nå er det din tur". Hvis han da ikke greier det så er det viljen det står på og ikke at han ikke våkner.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Trodde folk hadde peiling her inne men kun ute etter å slenge dritt.

 

Drit kvinfolk som er her inne og slenger med kjeften. Lurer på korleis mannen dokkes hadde hvore når barnet dokkes hadde hvore slik.

 

Tror dokke hadde klaget som HI.

 

Har dokke opplevd det som ho skriver. Ser ikkje slik ut og da har dokke rett til og slenge med kjeften.

 

Mann dokkes hadde nok gjort det samme. Det kan jeg vere 100% sikker på for dokke er ikkje i denne sitvasjonen.

 

Snakker om erfaring.

[Anonym bruker]

Det gjorde min mann også, men et tupp i sia på'n så han falt ut av senga fikk han hvertfall vekt.

Klart man trenger søvn for å orke å være hjemme med barn. Si at han får ta sin del, dere var to om å lage.

[Tante Blås Squaw]

Her er det jeg som er dovendyret - men vi har funnet en løsning; husets herre dulter meg i sideflesket til jeg våkner ;o)

 

(Må legge til at han tar sin del og vel så det av babymas om natten!)

[Anonym bruker]

Du må jo snakke med han og avtale en natt i uken der han hjelper til på natt eller noe sånt. så du kan ha en dag å hnte deg inn på. å da avtaler dere at du vekker han!

SPESIELT når du er syk!! skulle bare mangle!

 

Jeg var syk nå, feber og oppkast. mannen min jobbet, gjorde d meste av husarbeid, tok 3 åringen hvis han hadde tisseuhell på natta OG sto opp og hentet og la spedbarnet mitt til brystet når hun var sulten. Tommelen opp for mannen min den perioden altså

 

så ja han bør virkelig hjelpe deg når du er syk samma hva!!

 

Håper d ordner seg! så overser du disse sure duste innleggene her..

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg tatt inn på hotell en helg, og bare sovet og slappet av. Makan til gubbe!

 

Hadde pakket sammen og dratt, men streng beskjed om at huset skal se likt ut når jeg kom hjem som når jeg dro.

 

 

Dra på spa hotell:)

[Anonym bruker]

Legg gutten på deres rom? Stakkars, har er sikkert livredd log har mareritt, og dere har lagt han i en annen etg en deres soverom?

[Anonym bruker]

Han ble flyttet ned for to mnd siden. Og han var like ille når han sov på vårt rom, om ikke verre.

 

Nå har mannen kommen opp. Takk for svar alle sammen, nå skal jeg legge meg og sove noen timer.

 

HI