Lykken er å være ung mor! :)

[Anonym bruker]

Kan bare ikke dy meg.. Men jeg er i hvertfall fornøyd med min tilværelse som ung mor!

 

Jeg er i et stabilt forhold, med en mann som stiller opp når jeg har hyperemesis i 4mnd. Han er alenepappa, sykepleier, vaskekone og student i en alder av 22, ikke værst! (skal nevnes at han til tider er "litt" sliten.. men det skulle da bare mangle..)

 

Vi har en økonomi som gjør at det går rundt, eier eget hus og bil og klarer oss på studielånet.. Barna har det de trenger, men det blir nok "desverre" ingen ipad på toårsdagen.. hehe.. Det har vi rett og slett ikke muligheten til..

 

Mannen tar en sikker utdanning og jeg gjør det samme, så om noen år vil økonomien vår være bedre, og barna vil ha de samme muligheter som "alle andre" når de når skolealder. Frem til da vil de pent være nødt til å lære seg at de ikke kan få alt de ønsker seg, for det har vi ikke råd til rett og slett. Tror det kan være god læring å ha med seg.. Det de trenger skaffer vi imidlertid.

J

 

eg er opptatt av å skape trygghet rundt barna mine og har alltid satt dette forran alt annet, spesielt de første årene. Mat har vi alltid på bordet, og jeg skyr ferdigmat og toro poser. Derimot er jeg viktig på at det skal være mye fisk, bønner/linser, grønnsaker og rent kjøtt i maten.. Har en mor som er over gjennomsnittet interessert (jobber i rehabiliteringsklinikk med opptrening og kosthold) så jeg er nok så godt informert på det området..

 

Tror overhodet ikke at jeg gir ungene mine et bedre liv enn eldre mødre (tror ikke at eldre mødre automatisk gir ungene et bedre og mer stabilt liv heller desverre..), ikke andre yngre mødre heller for den sags skyld, men jeg gjør mitt beste og det tror jeg de fleste andre også gjør..

 

Jeg kjenner mange "eldre" mødre som er flotte og som jeg har mye til felles med, men kjenner like mange flotte unge mødre..

Jeg stoler i stor grad på meg selv og min magefølelse når det gjelder mine barn (folk har snakket om gråtekurer når problemet har vært reflux f.eks.. tror ikke "gråtekur" hadde gjort nytten når ungen gråter av smerte..!)

 

Hvor jeg vil? Jeg vet ikke helt, men jeg tror ikke alder er det rette å fokusere på når man snakker om gode/dårlige mødre og oppvekstvilkår..

 

En eldre mor som ikke har vært i et forhold før hun blir 35 og så møter mannen i sitt liv og får barn et år senere, er hun nødvendigvis i et så mye mer stabilt forhold enn en ung mor som møtte mannen da hun var 19 og fikk barn da hun var 23? Og man kan da skilles selv etter mange års ekteskap?

 

Angst og div tilstander finnes i alle aldresgrupper og kan skape vanskelige oppvekstforhold for barna. Personlig egnethet er vel minst like viktig som noe annet?

Jeg beklager virkelig å si det, men jeg tror virkelig ikke at man blir en bedre mor av å vente 20 år med å få barn..

 

 

[Anonym bruker]

Flott:))