Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #1 Skrevet 28. januar 2011 Altså..sjuk i hodet.. Jeg vil ha hjelp, men klarer ikke å "spørre".. Noen som har tips? Eller kan jeg bare begynne å grave min egen grav? Ingen useriøse eller uhyggelig svar, takk..
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #2 Skrevet 28. januar 2011 Hvorfor føler du det slik? Har du urealistiske tanker eller stemmer i hodet? Kan du utdype ditt innlegg litt mer? Hvorfor tenker du at du er syk i hodet? Søk hjelp så snart du kan visst du føler det slik. Jo før jo heller... Hilsen en som jobbe i psykiatrien
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #3 Skrevet 28. januar 2011 Du kan jo skrive ett brev til legen din der du ber om hjelp og forklarer?
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #4 Skrevet 28. januar 2011 Vel, jeg har opplevd en del i oppveksten som har gjort meg til den jeg er i dag.. Ikke mye positivt ihvertfall.. Jeg føler på en måte at det er noen som alltid følger etter meg, ser hva jeg gjør. Hører også stemmer ja, Og føler Jeg MÅ gjøre det stemmene sier.. Hater det.. Har også perioder der det blir helt svart og jeg ikke kontrollerer meg selv.. jeg er redd jeg vil skade noen, jeg har alltid tanker og "syn" om at jeg kommer til å skade eller i værste fall drepe.. Dette har jeg drømt, tenkt og sett før meg også.. Blir det for ille, kan jeg faktisk gjøre noe slikt.. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke klarer å kontrollere meg.. Har ikke gjort noe ille med folk eller dyr. Men har gått utover møbler osv.. Jeg tenker mye og blir i min egen verden, stuper fort fra godt humør til dårlig. Hører jeg for mye stemmer, blir jeg svimmel og føles ut som jeg må kaste opp.. Jeg blir sliten og trøtt og vil bare gråte.. Det skjedde så mye når jeg vokste opp, mye negativt, mye dumt ifra foreldra mine og hjelpesystemer.. Så, ja, jeg føler jeg er syk..
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #5 Skrevet 28. januar 2011 Kommer nok bare til å sitte å skrive, og når jeg endelig er ferdig, ser over - da synes jeg alt ser så dumt ut.. Det er jeg nesten sikker på.. Men uansett, Takk før tipset! HI.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #6 Skrevet 28. januar 2011 Kjære deg! Jeg er den som svarte deg på at jeg jobber i psykiatrien. Vær så snill å søk hjelp, jo før jo heller! Du kan få hjelp og medisiner som hjelper deg mot dette slik at du kan leve et "normal" liv. Vær så snill å ta imot den hjelpen du kan få. Altfor mange er svingdør- pasienter fordi de ikke vil ta imot medisiner og hjelp.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #7 Skrevet 28. januar 2011 Har du fortalt til noen andre hvordan du har det?
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2011 #8 Skrevet 28. januar 2011 Jeg vil ha hjelp, og vet jeg trenger det.. Men klarer ikke få ut fingeren, er noe som hindrer meg.. På en måte, er det en side av meg som vil det og en annen ikke.. HI.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #9 Skrevet 29. januar 2011 Ja, jeg vil ha hjelp. Og jeg vet jeg trenger det.. Men det er på en måte noe som hindrer meg.. Har prøvd å pratet med noen, men kommer ikke fram med alt.. Det bare stopper opp.. HI.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #10 Skrevet 29. januar 2011 Jada.. Jeg har prøvd. Det er noen få som vet det.. Er redd før å si for mye og stopper bare opp, når jeg kommer "for" langt.. HI.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #11 Skrevet 29. januar 2011 Det å ta det første steget er utrolig tøft, kan virke som den tøffeste kneika i hele prosessen for å bli bra igjen, kanskje fordi det er det?! Har selv sittet med lignende plager, og ikke vist hvordan jeg skulle be om hjelp. Hvordan jeg løste det: skrev enkelt og greit psykolog hjelp? på et ark og ga det til legen min, da slapp jeg å legge ut uten videre, og han tok opp temaet med meg, var lettere å kunne prate da følte jeg. Legen trenger ikke vite alt vet du, bare noe av det grunnleggende, for å finne beste løsningen for deg.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #12 Skrevet 29. januar 2011 Det finnes medisiner som kan hjelpe deg. Ta kontakt med legen din snarest mulig og forklar situasjonen, dette går ikke over av seg selv. Skjønner at dette er vanskelig å snakke om, men det er virkelig verdt det for at du skal få et bedre liv. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #13 Skrevet 29. januar 2011 Ja. Men føles ut som det ikke er noe som kan hjelpe meg.. Takk! =)
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #14 Skrevet 29. januar 2011 Ja.. Jeg sliter med det.. har lenge prøvd å spørre om hjelp og gitt hint men klarer ikke å fullføre det..
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #15 Skrevet 29. januar 2011 Jeg tenker at det som skremmer deg er at du da erkjenner at "jeg er en syk person". Vil bare si at det går an å se det annerledes, du kan tenke at "jeg er meg, men nå har jeg det ikke bra, jeg trenger litt hjelp slik at jeg kan bli meg selv igjen"! Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #16 Skrevet 29. januar 2011 Jeg tenker at det som skremmer deg er at du da erkjenner at "jeg er en syk person". Vil bare si at det går an å se det annerledes, du kan tenke at "jeg er meg, men nå har jeg det ikke bra, jeg trenger litt hjelp slik at jeg kan bli meg selv igjen"! Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #17 Skrevet 29. januar 2011 trur ikke det bare er derfor.. men skremmer meg hvordan det blir om jeg får ordna på det.. jeg får på en måte hjelp av meg selv på feil måte, siden jeg er slik jeg er.. Takk
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #18 Skrevet 29. januar 2011 Har du barn? Jeg regner med du er på denne nettsiden fordi du har eller venter barn, og bedre grunn til å søke hjelp finnes ikke! Alle barn fortjener at vi foreldre gjør vårt beste for å holde oss friske og fungere så godt som mulig. Søk hjelp for barnet/barna dine sin skyld, det må du bare klare. Det er hjelp å få, og når du bare erfarer det blir det mye lettere for deg å se "lyset i tunnelen".
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #20 Skrevet 29. januar 2011 Håper virkelig du får hjelp, må være tungt, vanskelig og skummelt å ha det sånn, spesiellt når du i tillegg har ansvar for en sønn. Be om hjelp for både deg og sønnen din, får du hjelp i tide får både du og sønnen din det livet dere fortjener. Har ikke hatt det sånn som deg, men har sliti med fysiske plager og vet hvor godt det er når noen endelig kan hjelpe deg og det går mot det positive igjen. Vær så snill å ikke vent til noen plukker opp at du sliter, det kan hende aldri skjer, ta det første steget selv uansett å skummelt det er, de som jobber med denne typen lidelser vil pasienten bare vel.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #21 Skrevet 29. januar 2011 hei=) stemmer i hodet og paranoide tanker som forfølgelse, er ofte tegn ved shizofreni. dette er en sykdom som kan slå ut i voksen alder, også pga tidligere opplevelser i livet. du bør lese boken i morgen er jeg en løve, den handler om ei dame som kjempet seg frisk fra denne diagnosen. ellers kan det være at du har hatt det vondt inni deg lenge, vært deprimert,, presset deg for hardt.. tingene du sier er jo også tegn på en psykose... psykose kan shizofrene komme i ( shizofreni er jo en type psykose) men man kan også gå inn i en psykose uten noe diagnose ellers. jeg har sett mange "normaltfungerende " mennesker, som rett og slett blir veldig dårlige, og jeg har sett de bli helt friske. det viktigste er å få hjelp raskt, slik at du lettere blir frisk. fastlegen din vil hjelpe deg med en evnt innleggelse. og du vil bli møtt med forståelse og respekt, hos noen som virkelig vet hva de snakker om. hilsen psykiatrisk sykepleier
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2011 #23 Skrevet 29. januar 2011 du kan f.eks gå på psykiatrisk legevakt på legevakten. du trenger ikke bestille time. vet ikke når det er åpent, men en kan sitte å vente for å få snakke med noen. de kan også henvise videre tror jeg. ta kontakt med fastlege, eller en annen lege privat(hvis du ikke ønsker gå til fastlegen din). var et godt forslag fra en som skrev at det er lurt å skrive ned hva en vil spørre om og annet og gi lappen til legen. vonst å lide slik. har hatt en post traumatisk stresslidelse før, men fått behandling. var konstant redd i mange år. mye bedre nå. klarte å oppsøke hjelp, selv om det var veldig vanskelig også fordi jeg var så redd for å snakke om angsten min. trodde jeg skulle dø, eller at jeg ble oppfattet som gal. det gikk bra å få hjelp og er mye bedre nesten helt bra i dag:) masse lykke til og store klemmer til deg!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå