Trenger oppmuntring etter fødsel!

[Purr+Purrfect]

Hei alle damer. Ja da var det 6 uker siden jeg fødte min lille engel.

Fødselen ble dessverre langt fra noen drøm. Laaaang og tung.

Rett og slett traumatisk, for meg. Lille gull var velskapt og helt perfekt.

 

Men, nå går jeg rundt og tenker på hele tiden at dette skal jeg aldri aldri gjennom en gang til. Kjenner jeg har helt angst for å bli gravid en gang til! Og det er jo veldig trist for jeg ville i utgangspunktet ha en til. Nå tenker jeg bare at det kommer aldri til å skje!

 

Jeg tenker mye på dette og det plager meg veldig. Alle sier at jeg kommer til å glemme det med tiden osv. Men det er jeg helt sikker på at jeg ikke gjør!

 

Jeg fødte uten smertestillende. Så det er jo et alternativ neste gang.

Men akkurat nå føler jeg at om jeg skulle bli gravid igjen så kommer det til å bli 9mnd med angst for å føde!

 

Det er sikkert fler som har hatt det slik? Erfaringer?

[Virrus og Guttene + spiren <3]

Dette er nok noe som jeg vil påstå veeeeldig mange opplever..

Med 1 mann for meg tenkte jeg "aldri igjen" i ca 3 mnd ( med tanke på fødsel!, kolikken fikk det til å holde litt lengre )

men med andremann var jeg faktisk klar for å fjerne eggstokkene mine, noe mannen min nektet meg (takk gud), men jeg var rett og slett livredd for å bli gravid igjen, pga fødsel. det tok faktisk 1,5 år før smertene, redselen og følelsene som var under fødselen ble vage minner. Bare noen snakket om fødsel, enda når jeg ser en gravid ble og blir jeg uvel

 

MEN, jeg prøver nå altså på nr 3. Er ikke gravid enda, men har fått lov til¨å komme inn til samtaler pga fødselsangsten. Noe jeg er veldig glad for.

 

6 uker er ikke så veldig lenge etter en fødsel, og det kan godt hende den snart forsvinner og blir til minner, eller det kan ta mange mnd, evt. år.. men jeg tror nok at en dag, vil du mest sannsynlig sitte å tenke "hun der virrus, hun visste det hun" hehe.. men seriøst, det å kjenne på frykten nå kan jeg godt forstå, og det er ingen god følelse i det hele tatt.. men det er dessverre tid man trenger mest av for å lege alle sår.

vil og kanksje anbefale deg om du føler for det, ta kontakt med jordmor eller helsesøster og si at du synes at denne fødselen har ødelagt dine drømmer om flere barn og ønsker og snakke om det. Da kan du kanskje få kartlagt hva som skremte deg, hva kunne blitt gjort anderledes, hva hadde du ønsket oppi dette, og dette registreres og til din evt. neste fødsel vil de være klar over dette og du har villet vært gjennom en god prosess :D

[Virrus og Guttene + spiren <3]

trykte litt for tidlig!!!

Ønsker deg selvfølgelig masse lykke til, og håper ting går kjapt over :D

 

klem <3

[Mamma&snuppa&spiren]

Huff da.. Jeg brukte 1 år på å klare å tenke tanken at jeg kunne føde en gang til i livet mitt. Fødselen var tøff den, men ikke så traumatisk som din vil jeg tro.

 

Du vil nok bruke litt tid på å få lyst til å føde igjen, det tror jeg er helt normalt. Jeg har aldri skjønt de som 10 min etter fødselen sier at dette kunne de gjort en gang til.

 

Og når du blir gravid igjen en gang i framtiden og fortsatt har skrekken fra fødsel går det an å søke om keisersnitt pga det.

 

 

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg hadde en traumatisk fødsel for 4 år siden, med dårlig barn som resultat.

To år etter ble det KS pga det som skjedde sist gang, og nå ventes nr 3 til sommeren.

Hver gang jeg har snakket om min første fødsel renner tårene ufrivillig. Jeg fått en ny jordmor i dette svangerskapet og noe skjedde med psyken min etter møtet hos henne. Nå føler jeg meg mye tryggere og vil prøve en vaginal fødsel igjen.

Jeg tror at du vil endre mening etterhvert, men du vil sikkert ha nytte av å bearbeide opplevelsen din. Snakk med alle som vil høre på og gå igjennom fødselen din en gang til på sykehuset.

 

Til lykke med babyen:)

[hm hm]

Jeg hadde det akkurat som deg, forferdelig opplevelse første gang, og dårlig form i etterkant. Alle sa jeg kom til å glemme det. Jeg har enda ikke glemt det etter 5 år, men jeg tror ikke du skal ha det som mål heller.

 

Vi bestemte oss etterhvert for at lillgull skulle få søsken uansett hvor redd jeg var, og kjørte på. Jeg var overhodet ikke babysyk pga første fødsel, og det ble et "fornuftsvalg". Jeg fortrengte angsten i store deler svangerskapet, men brøt til slutt fullstendig sammen i samtale med jordmor i siste trimester. Hun var utrolig flink og hjalp meg gjennom redselen og sendte meg til fødselsforberedende samtaler på sykehuset. Jeg møtte full forståelse, og de tok veldig hensyn til dette når jeg kom inn for å føde også.

 

Fødselen ble en helt annen opplevelse, det var rett og rett en drømmefødsel i forhold - og jeg var rene energibomben etterpå, nesten høy på hele opplevelsen. Forstår at det er tøft å tenke på nå, men hvis du vil ha flere barn så vil jeg absolutt anbefale deg å snakke med fødeavdelingen.

 

Du kan sikkert be om en samtale før du blir gravid igjen også, evt. med jordmor på helsestasjonen:) Ha ihvertfall i minnet at INGEN fødsler er like, og man kan be om hjelp til å få en bedre fødselsopplevelse og ikke minst overvinne angsten:)

[lille frø, mor til to]

(Har ikke lest alle svarene)

Vil bare si at du er inne i en svært tøff periode akkurat nå. Jeg felte en tåre eller to i starten. Var helt utslitt av lite søvn og da tenker man ikke helt klart. Etter hvert som tiden gikk ble det bare mer og mer fantastisk å være mor.

Fødselen var såpass at det er ikke noe jeg tror jeg kan klare igjen.

Jeg er gravid på ny og jeg søker om keisersnitt.

Ting ordner seg for deg etterhvert. Gi det litt tid.

[*smula*]

Det er viktig at du får snakket med noen om disse tankene dine. Ta det opp med helsesøster, hun kan henvise deg videre. Kanskje fødepol kan være et alternativ, der kan du få snakket med de som var tilstede under fødselen din. Da kan du få svar på hva som skjedde når og hvorfor.

 

Og som de skriver over her. Ta tiden til hjelp, men jeg er overbevist om at det er viktig at du forteller dette til de som er støtteapparatet til oss nybakte mødre.