Burde jeg gå fra han ?

[Anonym bruker]

Samboeren min har i alle år prioritert seg og sitt først. Dette har jeg bare måtte finne meg i. Men hadde trodd å håpet at han ville prioritere sønnen sin først. (snart 3mnd)

Han har en jobb som krever at han reiser mye (20 uker i året) og i tilegg spiller han fotball på høyt nivå. dvs at han trener hver dag. Jeg merker at jeg er drittlei av at vi og huset blir nedprioritert.Jeg bare går rundt å blir surere og surere for rydde etter seg klarer han heller ikke.. føler at jeg driver et vandrehus... "Kom å spis, sov drit, rot og stikk" Er det så mye å be om når jeg spør om litt hjelp hjemme?!

 

[Anonym bruker]

Ble ikke ferdig med å skrive jeg da ... Jeg merker at siden jeg bare går rundt å irriterer meg har jeg blitt et menneske ejg overhode ikke vil være. Sur og meggete... Redd for a lillemann føler dette ...

Jeg elsker kjærsten min over alt men orker ikke dette mer ..

[Gjest Filifjonka]

Det første du må gjøre er å ta en skikkelig prat med ham. Vil han ikke prate, så bestill en time på familievernkontor. Nekter han å møte der også, så gå alene.

 

Fortell ham at du tenker alvorlig på å gjøre det slutt med ham og flytte fra ham/kaste ham ut, så han forstår alvoret.

 

Legg fram problemene på en saklig måte. Ikke gå i angrep av typen: "Jeg er drittlei av at du slenger de sure sokkene dine overalt!" Sett opp en liste over hva du gjør i løpet av en uke, både av husarbeid og med barnet. Spør ham hva han syns det er rimelig at han bidrar med. Syns han ikke at han skal bidra med noe som helst, spør hva han er villig til å betale for å få oppgavene gjort. For du nekter å gjøre alt lenger, så da må han leie inn folk.

 

En annen mulighet er å streike. La være å rydde etter ham. Måk rotet hans sammen i en eske eller hiv det ut på trappa. Ikke vask klærne hans, bare dine og barnet sitt. Ikke lag mat til ham, bare til deg og barnet. Spis før han komer hjem og rydd vekk alt. Konfliktnivået kan bli høyt med denne siste metoden....

 

Finn ut hva du vil og gå videre derfra. Jeg hadde ikke greid å leve med en slik mann, som blir mer som et ekstra barn.

[Anonym bruker]

hehehe Takk for svar.. Er ganske vanskelig å være saklig, det begynner bra men så blir det barr skrik og smell..

Har prøvd dette med å streike.. Men jeg er ganske så ryddefreak av meg så har måtte tatt det til slutt uansett og da var det jo så mye at jeg trodde jeg skulle stupe.

Men å slenge det på trappa var en fin ide skal også skrive opp alt jeg gjør ! Tusen takk for tipsene

[Anonym bruker]

Etter 2-3 år med mas om de samme tingene (og jeg har fått nok mange ganger), har jeg nå gått drastisk til verks. Den 8. mars i år skrev jeg en lang mail til min mann under påskudd av kvinnedagen.

Jeg listet opp alt jeg gjør hjemme, og alt det han gjør for å gjøre livet mitt surt. Jeg truet skriftlig med å sope alt rotet hans i søppelsekker og sette det i kjellerboden. Og jeg har faktisk gjort det et par ganger også. Første gangen ble han helt satt ut. Han fant ikke treningssko, skibukse, etc.

Nå har ting blitt litt bedre, men jeg nøler ikke med å dra fram søppelsekkene igjen.

Jeg har selvfølgelig understreket at han har mange gode kvaliteter også, men om han vil ha ei bli konemor,så må han ta litt ansvar. Og det har han faktisk gjort også. Trass i ekstrem taktikk fra min side