Hva kan jeg si for å trøste gutten min...?

[Anonym bruker]

Gutten min bor hver annen helg hos sin far og hans nye familie.

Ettersom faren hans fullstendig nekter å ha noe som helst kontakt med meg, kan jeg ikke ta opp ting med ham i håp om bedring, foruten å sende en melding el legge ved brev til ham i guttens barnehagesekk. Men de gangene jeg har forsøkt dette, blir beskjedene ignorert. Om de engang blir lest, vet jeg jo ikke. Jeg har vært på familiesenteret, men foruten bekreftelser på at jeg ikke har oppført meg det minste urimelig, og at jeg er flink til å håndtere situasjonen på best mulig måte for gutten min, er det jo pent lite de kan gjøre. Som de sier; jeg kan ikke tvinge ham i tale, og samværet er jo allerede så minimalt at det har heller ingen hensikt å forsøke å endre på dét. Noe jeg jo forsåvidt er enig i.

 

MEN.. så kommer problemet. Gutten min trives ikke hos sin far. Jeg forsøker å fremheve positive ting og snakke om samværshelgen på en positiv måte, men han lar seg ikke "overbevise". Årsaken til mistrivselen er litt uviss, siden jeg kun har guttens ord og forklaringer, men ifølge ham så kjefter fars nye samboer veldig på ham (og såvidt jeg forstår, også de andre barna?!) Hun vil ikke ha barna i stua, og ber dem stadig gå opp på rommene sine og være der. Jeg er usikker, men tror hun sliter med psyken sin.

 

Dette har tydeligvis blitt et så stort problem for gutten min at han nå hver eneste uke, i forkant av samværet, sier ting som "MÅ jeg til pappa denne gangen?", eller "Heldigvis er det bare 3 dager til jeg kommer hjem igjen, mamma!" osv. Jeg legger på INGEN måte opp til at han skal si dette, og viser heller ikke til ham lykke og smil når han sier slike ting, så han føler seg ikke oppfordret til å si det til meg. Dessuten virker det oppriktig, utfra forklaringene han gir omkring "hvorfor"..

 

Hva svarer jeg når han sier slike ting? Hva kan jeg si for å gjøre ting bedre? Dette er så frustrerende iblant at jeg omtrent har lyst til å la ham få slippe å gå. Men samtidig er jo ikke dét et velfungerende alternativ for en gutt som allerede ser pappaen sin kun 5-6 dager i måneden. Hjelp!?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er sønnen din da?

Jeg synes det er fælt å skulle tvinge barn til å tilbringe tid et sted der de ikke trives. Og det spesielt dersom det er i samvær med en forelder. Jeg er skilsmissebarn selv, men har aldri blitt tvunget til å være hos pappa hvis jeg ikke har hatt lyst. Det har vel ført til at jeg ikke har vært så veldig mye hos pappa, men de gangene jeg var der ble det koselig. Og jeg er sikker på at det ble koselig fordi jeg ønsket å dra dit og at alle parter gjorde sitt for at tiden skulle bli hyggelig.

Søstra mi valgte å bo hos pappa og hun kom bare på besøk til mamma når hun selv ønsket det. Broren min var såpass liten at han ikke hadde like store valgmuligheter, så rundt han var det vel en fast avtale vedr. samvær. Jeg var 12, søstra mi 14 og bror min 7 da mamma og pappa skilte seg.

Men jeg må sende all ære til mamma og pappa for at de gjorde sitt ytterste for å samarbeide rundt oss barna. Og for å kunne samarbeide godt, er det jo nødvendig å snakke sammen. Det at din sønns far ikke vil kommunisere med deg, viser for meg at han setter sine egne behov foran sønnen deres sine. Og det er, i en slik situasjon, en form for omsorgssvikt.

Jeg vil ikke anbefale deg å ikke sende sønnen din til samvær hos far, men jeg vil så absolutt anbefale deg å gjøre det du kan for at sønnen din skal ha det bra. Du kan jo for eksempel, i samarbeid med familiekontoret, kontakte far i forhold til at sønnen hans ikke trives når han er på samvær hos far. Og du må understreke at du ønsker å få til en endring ift det.

Enhver forelders hovedoppgave er å sørge for at ens barn har det bra. Hvis det betyr at sønnen din ikke skal ha en fast samværsavtale med far, så "so be it"! Ønsker deg lykke til...

[Anonym bruker]

Slutt å dikkidarr med eksen din. Gi han klar beskjed om at sønnen hans ikke trives hos han og at Må gjøre noe med det. Han kan kan være så bitter han bare vil med deg men det skal ikke gå ut over gutten.

Kanskje noen andre kan ha en samtele med han, at han blir kalt inn, da blir det mer alvor over det.

Spør han om det er DET han ønsker, at sønnen ikke skal trives med pappaen sin.