Er det flere som er som oss? Hihi...

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg er blitt litt av noen enstøinger. Hehe.. Vi er sosiale innimellom, men er blitt fryktelig glad i å sitte inne, alene, for oss selv.

 

Vi har rapekonkurranser, og jeg ler høyt av prompene hans..spesielt om de stinker.

Vi ler og småflirer hele dagen, klasker og klyper hverandre på rumpa og flørter hele tiden.

Forteller hverandre hvor høyt vi elsker den andre, hele tiden.

Oppfører oss som rene kompisene til tider, med brytekamp, frekke kommentarer og "skyggeboksing".

Vi setter den andre først, uten å tenke på oss selv.

Spiser nesten ikke til tider! Leve på luft og kjærlighet, ja visst.

 

Det er nesten viktigere for oss, og være bestevenner enn bare det og være kjærester. Men av en eller annen grunn så har den strategien der, gjort at forelskelsen varer og varer..

 

Det er som å bo med bestevennen sin fra ungdomsskolen! Da man hadde bestevenninner som man overnatta hos hele tiden og hang med hele dagen på skolen, laget egne uttrykk og innimellom, eget språk Man bare gledet seg til neste dag, for da skulle man endelig få skravle og tøyse med "bestisen" sin igjen.

 

Jeg sitter og skriver små dikt til ham, han tegner hjerter til meg overalt. Vi sitter i sofaen og holder hender. Spiller wii og xbox til den store gullmedaljen. Ser på Grey's Anatomy sammen

 

Jeg ELSKER å være gift med manne min!!!

Og jeg elsker det å få våkne opp med min aller beste venn, hver dag!

[Anonym bruker]

Vi er nok ikke så veldig sosiale av oss vi heller. Liker å kose oss hjemme, ingen av oss er på fest eller ute på byen. Jeg drikker ikke.

 

Men å sitte inne hele dagen og holde handa og spille tvspill har vi ikke tid til, da vi har to herlige barn og et til på vei

 

Så her er det fult kjør, men med masse kjærlighet, kyss, klemmer og klpps på rompa.

[Anonym bruker]

Dere har ikke barn eller Hi? Harr dere vært sammen lenge?

 

[Anonym bruker]

Vi raper ikke eller promper ikke så mye sammen nei..

 

og å spille xbox osv har vi ikke hatt tid til siden edste ble født.

 

Hjerter tegner vi ikke, ikke dikt heller.

 

Så nei, vi er ikke som dere:)

 

Men vi elsker hverandre, selv om hverdagen er så full av gjøremål, barn som ikke vil, barn som er syke osv.

 

I mitt hode er det å faktisk elske hverandre når alt er slitsomt eller ting er vanskelig enn større prestasjon enn å elske hverandre når alt bare er solskinn i utgangspunktet. Så jeg ser på det som et godt tegn når vi overlever disse grusomt slitsomme periodene, selv om vi ikke er så veldig romantiske på den ene eller andre måten.