Å leke hus med en som ikke elsker deg lenger..

[Anonym bruker]

"Jeg elsker deg ikke lenger", sa mannen min til meg for ett par mnd siden Det var noe som kom over natta, dagen før..til og med kvelden før, sa han at han elsket meg. Så svusj... så nå sitter jeg her da, vi er gift og har vært sammen i over 10 år med to barn sammen. Jeg føler at han har lygd til meg, jeg stoler ikke på han lenger. Han hadde først bestemt seg for å gå fra meg, men ombestemte seg fordi han var klar over at han går ifra familien sin. Jeg var sjeleglad, ikke bare fordi jeg elsker mannen min veldig veldig masse, men og pga barna.. Vi har snakket en del sammen, så fra å være helt kald har han blitt normal igjen.. vi har sex, og kan ligge og prate og tulle i senga.. alt som normalt, men han elsker meg ikke Jeg kjenner jeg begynner å bli deprimert, virkelig. Det er så forferdelig forferdelig vondt å gå og kjenne på den følelsen at jeg faktisk ikke er elsket tilbake, og han skal jeg se hver dag og natt. Jeg skal leve resten av livet sammen med en person som ikke elsker meg lenger.

 

Så tenker jeg, ja og hva så? Det var vel helt normalt før i tiden? alstå at man giftet seg ikke av kjærlighet, men av andre årsaker.. Klarer jeg dette? Jeg har ikke lyst til å miste mannen min, det skulle jo være han og meg resten av livet. Men jeg orker ikke gå, for han går for 50/50, og jeg er faktisk så glad i barna mine at jeg ikke orker å levere dem fra meg. Se han finne seg en annen, og kanskje få flere barn med. jeg orker det ikke. Men tenk om han går, jeg har ingen garantier for at han blir? Da ødelegger han livet mitt fullstendig.. jeg har igenting lenger..jeg føler meg så ute av kontroll. Jeg har ikke kontroll på noe lenger, dette gjør meg frustrert og deprimert..for ikke å snakke om sint. Hvordan kan man si noe sånt til en annen person, om man fortsatt vil være sammen med h*n? "nå skal vi leke hus, jeg skal være her, men jeg elsker deg ikke".. Hva gjør jeg?

 

Hilsen en voksen dame som syns at verden har plutselig blitt et helt forferdelig sted å være :'(

[Anonym bruker]

Jeg har i perioder vært usikker på mine følelser for mannen, en periode så kan jeg vel si at jeg faktisk ikke elsket ham overhode, følte vel mest forakt og avsky. Men dette gikk over, nå elsker jeg ham, hvorfor jeg føltesom jeg følte tidligere bunnet vel like mye i frystrasjon, kjedsomhet, at vi fikk for lite tid og ikke tok hensyn til hverandre. Kjærlighet kan kjølne, men også blusse opp igjen.

Det som fikk meg til å elske ham igjen var at han begynte å se meg igjen, snakke med meg og ikke til meg, vise at han faktisk brydde seg om meg.

Forskjellen var at jeg holdt kjeft om det til mannen min, ikke alltid man sk være like åpen om sine følelser i et forhold, vet at mannen har had perioder med tvil han også, det må han ha had.

[Anonym bruker]

Først og fremst; takk for svar 16:30.

Mannen min er så bastant i sine meninger, så har han sagt en ting,så skal det mye til at han snur. Jeg må si at det har vært perioder hos meg og at følelsene har vært kjølige mot han, så jeg vet at det er normalt at man har perioder i forholdet som faktisk ikke er rosenrødt. Men dette sårer meg mye! Og jeg er sint på han, så sint at jeg nesten sprekker.. Jeg er student, og dette kom han med midt i eksamenstiden, jeg greide jo ikke å fokusere på lesing eller noe. Han ville jo gå fra meg! Så dette resulterte i at jeg strøk i 3 eksamener det å måtte finne på en grunn til at jeg strøk til vennene mine på skolen var helt forferdelig. Jeg er veldig privat av meg, det er han og forresten, så eneste som vet om det er min mor..Jeg føler rett og slett at han har ødelagt meg. Jeg er den som har vrt der for han,stilt opp for han. Og ja, grunnen til at han ikke elsker meg, var faktisk fordi han ikke følte at han ble kost nok med i en tøff periode for meg som var for ett par år siden. Da var jeg fysisk syk pluss jeg hadde en liten gutt å ta vare på. Jeg forstår han jeg altså, men jeg kan faktisk ikke se hva annet- elelr mer, jeg kunne ha gjort i den perioden.

 

Uff, det ble veldig rotete dette her.. men takk for at dere orker å lese:)

[Anonym bruker]

skjønner ikke helt hvorfor du bor med en som ikke elsker deg noe mer.

når han sier at han ikke elsker deg mer. det er ganske sterke ord. og hadde min mann sagt det til meg hadde jeg flyttet ganske fort,.

 

jeg har to barn med min mann og tanken på å se han med andre damer sårer,. men jeg hadde ikke villet bo med en som sier sånt..

 

hadde jeg hvert deg, hadde jeg spurt rett ut hva hans følser for deg er. og fått et svar på det. ikke bra at han sier sånt,.

 

du burde komme til buns i hvorfor han sa det til deg. og stemmer det, burde du flytte. når du får litt tid på deg vil du klare fint å se han med andre og la barna være hos sin far.

 

 

[Anonym bruker]

17:11: ja det lurer jeg og på nå faktisk. Hvorfor lar jeg meg tråkke på denne måten, jeg vet at jeg fortjener så mye mer. Men svarer jeg alltid kommer tilbake til, er rett og slett at jeg elsker han.. og at jeg har et lite håp om at han plutselig har blitt mentalt syk, og at han skal våkne opp og forstå at han faktisk elsker meg. Min mor sier at hun er 100 % sikker på at hadde noe alvorlig hadde skjedd med meg, så hadde han våknet opp fra "komaen" han er i og innsett at han elsker meg. Men ejg kan ikke få noen til å elske meg..jeg vet jo det.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva annet jeg skal si, enn at han er slem mot deg når han sier sånn midt i eksamenstiden og etter hvert later som han ikke har sagt dét. Eier han ikke respekt for deg?

Ha respekt for deg selv i det minste, Hi! Du tråkker deg bare lengre og lengre ned i gjørma. Hør om han har ombestemt seg. Har han ikke det, så sier du at han skal slutte å utnytte deg!