Vondt i magen.. Mannen min

[Anonym bruker]

Mannen min går til psykolog. Han fortalte psykologen at vi krangler mye hgjemme fordi barna sover dårlig om natten. Derfor ringte han OG psykologen til barnevernet.. bare.. HÆ? Jeg syns det var ubehagelig. Ville heller tatt kontakt med de selv.

[Anonym bruker]

Psykologer er faktisk pliktig til å gripe inn, og gjøre det de kan for sin pasients beste. Grunnen til barneverns kontakten ligger slik jeg kan tolke det, i muligheten for avlastning?

Det kan være vanskerlig for mannen din å prate med deg om det hele, og når han føler krangelen er såpass, pga dårlig søvn, så kan det jo tyde på at han er redd for forholdet deres.

Men, prat med han, fortell hvordan du føler det, når han og psykollogen ringte, uten å inkludere deg, bare ikke krangle med han om det.

[Anonym bruker]

Ja, det er nok avlastning, men han BA henne ringe faktisk. Jeg sitter bare her og gråter nå - jeg er ikke så sliten. Jeg trenger ikke deres hjelp. Jeg føler han har ødelagt livet mitt nå. Mine barn - barnevernsbarn, jeg blir kvalm. Fordi HAN er psykisk syk. JEG er ikke psykisk syk.

[Anonym bruker]

Hadde sambo gjort det mot meg så hadde jeg vridd huet av både han og psykologen!

Ærlig talt, en psykolog burde vel skjønne at sånne ting skal en være E_N_I_G_E om?? Send en klage til psykologforeningen også, det har vedkommende godt av slik som det er blitt gjort.

[Anonym bruker]

første ano her.

Beklager, men synes du nå blir litt egosentrisk, ikke kapp hånda av meg før jeg får forklare.

 

Når man er psykisk syk, er det meste tøft her i livet, og det tar enda mer på når man skal leve et liv med en familie som ikke sliter, og som ikke ser problemene til den som har dem. Antagligvis så påvirker deres hverdag med krangel og dårlig søvn hos barna, hans psykiske tilstand. Han ba henne nok ringe, fordi han vet du ikke ville tillatt de, og han trenger så sårt en avlastning, søvn er ekstremt viktig når man er psykisk syk. Du trenger nok ikke hjelp, og er ikke sliten, men tenk litt på han også, han blir utslitt av det hele, og det hjelper ikke at du kan ta deg av situasjonen, for han kan føle at han mister grepet. Barna deres vil ikke bli katogorisert som barnevernsbarn, fordi om dere får avlastning.

Synes du bør ha litt mer forståelse for hans psyke. Og dere bør prate sammen om dette, kanskje det beste er om du ble med til psykologen på par time? Da får du mer innsikt i hans hverdag med kamp, og dere kan prate på en nøytral plass (for enda psykologen er "hans", så stiller psykologen seg nøytral i par timene)

[Anonym bruker]

For å si det sånn kjære deg, denne psykisk syke mannen har fri annenhver helg fordi jeg reiser bort. Han har fri tre kvelder i uka fordi da er jeg på aktiviteter med barna. Denne psykisk syke mannen spiller dataspill hele natten, det derfor han er sliten. vi HAR mye avlastning. eller. HAN har det.

[Anonym bruker]

Og for å si det sånn "kjære" deg, så virker det som om du har null forståelse for hvordan psykisk syke har det. Og om det er så ille, så får du vel gå i fra han da, istedenfor å sitte å sutre over at han prøver å avlaste DERE, ikke bare seg selv.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg har gått fra han! Jeg ga han en ny sjanse fordi han lovet å begynne hos psykolog. Det har ikke hjulpet fordi han sitter hos henne og ljuger og ljuger. Jeg har selv slitt psykisk en gang i tiden men jeg tenker faktisk litt lengre enn han. For å være helt ærlig driter jeg i hvor psykisk syk han er, bare helst ikke dra barna mine inn i barnevernet.

[Anonym bruker]

jeg synes dette høres helt merkelig ut... at psykologen ringer barnevernet på vegne av din mann. Enten så er dere fysisk brutale med hverandre så det er til fare for barna, ellers så har han fortalt at han er en fare for barna.

 

Synes ikke at det å være psykisk syk betyr at det er greit å ta såpass alvorlige avgjørelser uten å konfrontere med partneren og ikke skjønner jeg for alt i verden at psykologen syntes det var en god avgjørelse for deres freemtidige samliv!? På den annen side skjønner ikke jeg hva barnevernet har med denne saken å gjøre hvis du ikke er sliten og kan ta vare på barna deres.

 

 

Tror faktisk at jeg hadde latt mannen dra på ferie til sine foreldre, så kan du ha fred og ro uten krangler og alt ansvaret for barna en stund.

[Anonym bruker]

Vel så om det er sånn at han har masse fri og at dette overhode ikke er noe som du er enig i så får du flytte da, for tydelig at han ikke klarer å se livet sitt slik det i realiteten er.

Så får du snakke med BV når de tar kontakt, forklare hvordan ting ligger ann og at du nå har barna alene, slik at det ikke er krangler rundt barna.

Og hvordan du oppfatter ting

 

[Anonym bruker]

Synes ikke det virker som om dere har et spesielt godt samliv om du ikke bryr deg om hvor psykisk syk han er.. kanskje dere skulle prøve mekling/parterapi dere imellom?

 

Hadde nok også reagert om noen hadde ringt BV uten å snakke med meg først, men det kan jo være et desperat skrik for hjelp. Skjønner at du synes det virker urettferdig siden han har mye mer fritid enn deg, men sliter han så kan det være vanskelig for ham å se det slikt.

[Anonym bruker]

Nei, jeg driter i hvor mye fritid jeg eller han har. Jeg trenger ikke uante mengder med tid til å runke eller spille dataspill.

 

Det jeg driter i er at han alltid skal "slippe unna".Han må faktisk snart lære seg å HØRE med meg først. Før han gjør sånne ting som er VIKTIG. Før han gjorde dette til en sak om MINE barn.

 

Etter å ha pratet med han nå så har han og psykologen ringt i samråd, for å få hjelp til natteavlastning i hjemmet for dette mente psykologen var en god ide for hun hadde hørt at folk fikkhjelp av Barnevernet til sånt før.

 

Da hadde barnevernet sagt

"Det skjønner vi, men vi er ikke en etat som kan hjelpe til med sånt, men vi kan jo ta et møte fordet" - jeg forstår ikke hvorfor vi skal ha noe møte der om de ikke kan hjelpe han uansett.

 

For å si det mildt. Jeg er glad jeg har egen leilighet. Jeg er på vei dit nå. Jeg orker ikke en mann med 500 000 i forbruksgjeld fordi han er "deprimert" 60 000 i inkassogjeld fordi han har "glemt" å betale regninger, en mann som har brukt penger på porno og onlinespill og som ikke bryr seg om noe annet enn runking, søvn og data.Takk for meg i dette forholdet her. Måtte depresjonen bli bra en eller annen gang så han kan ha et voksent forhold.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI. Hun virker faktisk rimelig voksen her og bra noen er det og tar tak i barna og livet generelt. Bli ferdig med mannen, er han så psykisk syk som "han" skal ha det til så er han allikevel ikke i stand til å dra lasset med familie OG kanskje han har godt av å være alene en stund, på å bli frisk - hvis det er noe han orker jobbe med, virker ikke sånn av dine forklaringer. Du kan ikke dra degg selv og barna dine med ned i gjørma han sitter bare av medlidenhet for ham, spesielt om han ikke jobber med ting selv.

Jeg bor også med en psykisk syk mann, men han setter allikevel alltid oss først! Og han ville være den første til å gå om det gikk utover ungene!!!