Tenker på å bli besøkshjem eller beredskapshjem

[Snøklokke]

Jeg er 45 år, gift og har et barn på 5 år. Er jeg for gammel? Eller er barnet mitt for ungt? Har noen erfaringer med dette og lyst til å svare på noen spørsmål?

[Anonym bruker]

Besøkshjem og beredskapshjem er to helt forskjellige ting.

 

Besøkshjem: Som oftest 1 helg i mnd med besøk av et barn for å avlaste familien eller barnet fra en vanskelig/krevende situasjon hjemme. Du jobber gjerne 2 døgn i måneden og får betalt for det. Avtalene gjøres mellom deg og familien til barnet, mens kommunen betaler deg.

 

Beredskapshjem: Fulltidsjobb. Du blir ansatt av bufetat som beredskapshjem og forplikter deg til å ta imot barn og ungdom i alle aldre og all problematikk når som helst på døgnet. Barna kan bli boende hos det i opp til 2 år (målet er å få fosterhjem eller flytte dem tilbake til foreldrene innen 6 mnd, men det er ikke alltid det går...barnets beste går først). Som beredskapshjem har du rett på 1 uke fri mellom plasseringene, men det er "ferie" som ikke kan planlegges pga man ikke alltid vet når barnet flytter. Ellers er det umulig å planlegge ferie frem i tid for man kan ikke bare plutselig flytte et barn som allerede er i krise bort fra dere 1 uke for du vil ha ferie.

Beredskapshjem må være veldig fleksible og være flinke med samarbeid for de må ofte være med på overføringer og tilvenning av barn til f.eks fosterhjem (noe som ofte går over flere uker), du må da ha mulighet til å være med i fosterhjemmet både dag/kveld og ev. natt ved behov for å trygge barnet. Beredskapshjem må også kunne stille som vitne i en ev. fylkesnemdsak.

 

Her jeg bor er det et krav at beredskapshjemmene ikke har små barn boende hjemme pga den store belastningen ved at det kommer inn så mange barn med ekstra behov. Det er ikke den beste kombinasjonen å ha et lite barn på 5 år for så å få inn en ungdom på 16 med alkohol/narkotikaproblematikk.

 

Jeg ville absolutt anbefale deg å bli besøkshjem først for å se hvordan det går med andres barn i ditt hjem og samarbeidet med foreldre. Når barnet ditt er voksent eller flyttet ut kan du ev. vurdere å bli beredskapshjem. Alderen din er absolutt ingen hindring, det er flott med voksne folk med erfaring :-) Bare positivt det!

 

Vi er selv fosterfamilie og har fått barn fra beredskapshjem og kjenner en del til systemet. Vi har besøkshjem på fosterbarnet vårt og er veldig takknemlig for at det finnes mennesker som kan åpne hjemmene noen dager i måneden for å avlaste andre.

[Snøklokke]

Takk for svar! Ja, sånn du beskriver det, høres det nok ut som det kan være lurt å prøve oss som besøkshjem først.

[Snøklokke]

En av grunnene til at jeg ønsker å bli besøkshjem eller beredskapshjem, selv om det er to veldig forskjellige ting, er at vi tenker på å bli fosterhjem etter hvert, men vi er usikre på om det passer nå. Så tenker vi at å være besøkshjem eller beredskapshjem kan være en måte å "prøve det ut" litt på. Er det noen andre som har gjort det på den måten som har lyst til å fortelle litt? Eller er det noen som har noen tanker om det å "prøve seg litt" som fosterhjem ved å være besøkshjem eller beredskapshjem?

[Anonym bruker]

Du MÅ se forskjellen på det å være fosterhjem, beredskapshjem og besøkshjem! Den tøffeste av disse 3 er beredskapshjem. Et beredskapshjem tar imot barn i de største krisene hvor barna kanskje har blitt hentet ut av sengen sin om natten av politiet og hele livet er i kaos. Det er ikke noe du begynner med for å teste ut hvordan det er å få andre barn inn i huset, det innebærer en del forpliktelser.

 

Hvis dere tenker på å bli fosterhjem og vil prøve ut noe må dere begynne med besøkshjem, eller starte på et pridekurs for å få info nok til å kunne ta en gjennomtenkt avgjørelse.

 

Mitt beste råd: Gå pride! Så får dere mye info og går noen runder med dere selv og finner i samarbeid med bufetat ut hva som er riktig for dere. Om dere ved slutten av kurset prøver dere som besøkshjem/avlastere eller vil bli fosterhjem med en gang er opp til dere. Det er ofte ventetid på barn (normal ventetid 6-12 mnd, varierer selvfølgelig etter behov). Eller hvis dere finner ut ved endt kurs at dette ikke er noe for dere så er det bare å legge fra seg tanken.

 

Hilsen fostermor

[Snøklokke]

Ja, jeg vet hva som er forskjellen på besøkshjem og beredskapshjem, altså! Grunnen til at jeg skriver at jeg tenker på begge deler, er at jeg godt kan tenke meg å være beredskapshjem, mens mannen min har mer lyst til å være besøkshjem. Og så snakker vi om å kanskje bli fosterforeldre etterhvert.

 

Jeg har snakket med bufetat, og de sa at det bare er de som ønsker å bli fosterhjem som kan ta pridekurs. Ikke de som prøver å finne ut om de vil bli beredskapshjem, fosterhjem eller besøkshjem.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du forstår hva det vil si å være beredskapshjem.....

Det er mye tøffere, vanskeligere, du blir mer låst, mer krevende psykisk og mer belastende for familien enn det å være fosterhjem.

 

Et fosterhjem er et stabilt hjem som får inn et barn over korte eller lengre perioder. Når man får telefon om et barn som trenger fosterhjem kan man enkelt si at det ikke passer hvis det er en utfordring dere synes er vanskelig å foholde seg til (f.eks jente på 14 som har blitt voldatt av faren hele livet....som er lystløgner og utagerende). Hvis man er beredskapshjem MÅ man ta imot alle barn og unge som dukker opp.

Når man er fosterhjem kan man som oftest ta med fosterbarnet på ferie, det er ofte vanskeligere i beredskapshjem.

 

Her jeg bor er det ingen beredskapshjem med små barn. De aller fleste har barn som har flyttet hjemmenfra, noen få har ungdommer over 15 boende hjemme (i den alderen er de i stand til å forstå all uroen i huset og hvorfor f.eks ferien eller den planlagte bursdagsfeiringen må utsettes eller avlyses.)

 

Hvis dere tenker på å bli fosterhjem, hvorfor ikke gå pride og bli det med en gang? Det er som sagt mye mer stabilt og lettere jobb enn beredskapshjem og sist men ikke minst kan kombineres med biologiske barn i alle aldre.

[Anonym bruker]

For å gjøre en litt tåpelig sammenligning med andre yrker med forskjellig krav til kunnskap og utdanning:

 

Det blir litt som dere vurderer å bli sykepleiere, men for å teste ut om dere vil det så vil mannen din først bli hjelpepleier for å se om det passer mens du vil bli lege for å se om det passer.....

 

Alle de 3 yrkene går på helse og omsorg, men krever forskjellige. Slik er det med helgeavlastere, fosterforeldre og beredskapshjem.

[Anonym bruker]

Det anbefales ikke å bli beredskapshjem med små barn i huset.

[Snøklokke]

Takk for svar.

 

Det beredskapshjem og besøkshjem har til felles er vel at man kan være det i et år eller to mens man vurderer om man vil bli fosterhjem (dvs. prøver å overtale mannen ;-) ). Jeg forstår at det er forskjellige ting.

 

Jeg snakket med en på et barnevernkontor som var veldig positiv til å bruke oss som beredskapshjem. Selv om vi har små barn. Men mannen min er ikke så klar for det nå.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvordan noen kan være positive til å bruke et hjem med en 5 åring til beredskapshjem. Det må være en kommune med alt for mange beredskapshjem slik at de kan "sortere" barna hvor de passer best. Slik er det sjelden.

 

Det finnes da veldig mange fosterhjem som har barn på kortidsplassering. Den største forskjellen på korttids-fosterhjem og beredskapshjem er at det er oftere utsikfting i beredskapshjemmet og man kan ikke styre hvilke barn man tar imot (i motsetning til fosterhjem hvor man kan legge inn ønsker om både alder, religion osv).

[Snøklokke]

Jeg var ikke klar over at det var mange fosterhjem som har barn på korttidsplassering. Kan dere fortelle mer om det? Hva slags tilfeller er det? Jeg trodde at det stort sett var et poeng å unngå for mange forandringer for fosterbarna.

[Anonym bruker]

Hele poenget med fosterhjem er jo egentlig et midlertidig opphold i en familie.

 

Fosterhjem brukes i alle mulige situasjoner, på kortidsplasseringer finner du kanskje et hjem der foreldrene/forelderen må sone i fengsel, er på avrusningsklinikk, er innlagt sykehus, innlagt psykiatrisk, opplever krise osv som gjør at de ikke klarer/kan ta vare på barna over en periode.

 

Beredskapshjem er for veldig korte perioder, målet er å omplassere barnet innen 6 måneder. I korttids-fosterhjem er målene ofte litt lengre, gjerne 1 år og oppover.

[Anonym bruker]

Noen ganger er det ikke så lett å være besøkshjem i 1-2 år heller og så si opp avtalen, rent følelsesmessig.

 

Vi tenkte tidligere på å bli fosterhjem, men ønsket å vente noen år og ble istedet besøkshjem til et lite barn (1 år). Barnet ble svært knyttet til oss, besøk i begynnelsen hver tredje helg. Barnet fikk søsken, og besøkshjemmet ble hyppigere, annenhver helg, i blant flere helger på rad, søskenet ble også besøkshjemsbarn hos oss og vi hadde etterhvert en grunnavtale på annenhver helg med to små barn + ekstra ved behov.

 

Ikke en lett situasjon å "si opp" - barna har ingen andre nære voksenpersoner som barnevernet kunne benyttet seg av om vi hadde bestemt oss for å si opp avtalen etter 1-2 år. Og heller ikke en lett situasjon å bli fosterhjem i, med to små og til tider ganske krevende barn som bodde ofte hos oss.

 

Nå er barna i midlertidig fosterhjem hos oss, så vi tenker naturlig nok ikke lenger på å bli fosterhjem for andre barn, men jeg synes også det er en tanke å ta med seg. Barn som har behov for besøkshjem, (enten det er gjennom barnevernet eller mer som avlastningshjem pga funksjonsnedsettelser) har vanligvis også bruk for voksne som er stabile og kan være der for dem over lang tid, ikke bare for 1-2 år!

[Anonym bruker]

Amen!

 

Vi har en liten gutt som er i besøkshjem en gang i måneden, han er ekstra krevende. Vi startet med avlastning når han var 3 år og på 2 år har vi hatt 2 forskjellige familier. Det er knalltøft både for han og for oss når besøkshjemmet sier opp avtalen. Han tar langt tid å knytte seg og det blir mye utro i hjemmet når han ikke er helt trygg i besøkshjemmet. Vi håper at familien vi har nå holder ut litt lenger enn de forrige...for guttens del. Jeg vil ikke at mitt barn skal være et "testbarn" for at noen skal gi han opp etter 1-2 år....

[Snøklokke]

Ja, jeg er enig og skjønner hva du sier. Jeg har også tenkt på dette, at det ikke bare er å si opp. Likevel har jeg vel hatt en forestilling om at å være besøkshjem kan være mer "midlertidig" enn å være fosterhjem.

 

Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis tilfelle.

[Snøklokke]

Til deg, Anonym som har en gutt som du har besøkshjem til:

 

Takk for svar! Det er selvfølgelig ikke vår mening å bruke et barn som "testbarn"! Det høres tøft ut for for gutten deres å måtte bytte besøkshjem så ofte.

 

Lykke til med den nye familien!

[Snøklokke]

Jeg må sifortelle dere at jeg er litt lei meg for å ha fått så mye "tyn" i denne tråden!

 

Jeg synes jeg utelukkende har fått negative tilbakemeldinger. Så godt som alle svarene jeg har fått, har vært kritiske og mistroiske.

 

Jeg vet at det er forskjell på å være beredskapshjem og besøkshjem. Er det virkelig så galt å vurdere begge deler?

 

Jeg ønsker ikke å være en belastning for et sårbart barn og skape uro for noen. Tvert imot!

 

:-(

[Anonym bruker]

Det virker bare ikke som du har satt deg inn i hva det går ut på og at du ser barnas behov. Det virker mer som du kun ser dine egne behov og vil "prøve deg frem" hva som passer deg....uten å faktisk se at det er BARNET som er den sårbare og som trenger trygghet og stabilitet.

 

Man er beredskapshjem, besøkshjem eller fostehjem fordi man ønsker å HJELPE ET BARN. Da må man forstå at et barn kan ha sine problemer, et barn har en familie man må samarbeide med, man må være fleksibel men samtidig trygg og stabil.

 

Det virker ikke som du forstår hvor krevende det kan være å stille opp for andre sine barn og hvor ødeleggende det kan være for et barn hvis du må gi opp fordi du ikke forstod hva du gikk til.

 

Å ikke vite om man vil bli beredskapshjem eller avlastningshjem....og det å tro at fosterhjem er mer krevende og langsiktig enn beredskapshjem viser at du ikke har satt deg nok inn i dette. Å bli beredskapshjem er en livstil, det er en 100% jobb som ofte krever mye mer enn en vanlig jobb. Å bli avlastningshjem er som oftest en helgejobb i tillegg til vanlig jobb.

 

Jeg vet ikke hva de andre tenker, men dette er følelsen jeg sitter med etter å lest hva du skriver her inne.

 

 

[Snøklokke]

Dere har ikke noe grunnlag for å tro disse tingene om meg ut fra den lille informasjonen jeg har gitt i innleggene mine her.

 

Selvfølgelig ønsker jeg å gjøre dette for å hjelpe.

 

Jeg har flere barn selv og vil tro at jeg har like god forståelse for barns behov som dere andre. At det er barnet som er sårbart, osv. er da helt selvfølgelig, det skulle ikke være noe jeg er nødt til å skrive at jeg forstår.

 

Jeg har skrevet at jeg faktisk vet hva jeg helst vil, men at mannen min ikke vil det samme som meg.

 

Det er flere som blir besøkshjem eller beredskapshjem mens de vurderer å bli fosterhjem. For eksempel gjorde en av de som har skrevet innlegg i denne tråden det samme som jeg vurderer. Jeg kan ikke forstå at dette skal være noe å dømme meg nord og ned for.

 

Jeg synes ikke det er nødvendig å være så negativ som dere har vært i denne tråden her.

 

Jeg håpet å høre om andres erfaringer og tenkte at det kunne være hyggelig, men sletter nå kontoen min på dette forumet.

[Anonym bruker]

Så hårsår du var da, manglende evne til å lytte til andre?

 

Har aldri hørt om noen som har vært beredskapshjem mens de vurderer å bli fosterhjem...det blir litt mot sin hensikt siden det er mye mer krevende å være beredskapshjem (og begge deler har 3 mnd oppsigelse).

 

Du skriver at du har et barn på 5 år, men nå har du plutselig flere barn?

Du vil overtale mannen til å bli fosterhjem? Det er aldri et godt utgangspunkt for å bli fosterhjem. Det må være noe begge ønsker og for å finne ut av om dere begge ønsker dette bør dere gå på infomøter eller melde dere på pride. Vet mannen din hva beredskapshjem er? Tror du det blir lettere å overtale han til å bli berdeskapshjem og ta imot barn i stor krise når som helst på døgnet? Ofre ferien/planlagt bursdag/familietid osv for et barn?

 

Hvis mannen din vil bli beredskapshjem og ikke fosterhjem så tror jeg ikke han heller vet helt hva et beredskapshjem er.

[Anonym bruker]

Jeg er lei for det dersom du opplever at det jeg kom med var "tyn", mistroiskhet og kritiskhet. Jeg har selv vært i din situasjon og sammen med min samboer diskutert muligheten for å være både beredskapshjem, fosterhjem og avlastnings-/besøkshjem. Vi har vært usikre og visst lite om hva vi egentlig gikk til.

 

Da vi bestemte oss for å bli besøkshjem så vi nok på det litt som en "enkel og trivelig ekstrajobb, givende for oss, fint for barnet". Vi ble litt satt ut da vi på første møte med barnevernet ble spurt om hva vi tenkte om eventuelt å bli fosterforeldre - "det er ofte de som har vært besøkshjem som blir spurt først om dette dersom situasjonen endrer seg" sa de. I møtet med familien fikk vi imidlertid ikke noe inntrykk av at det kunne bli snakk om fosterhjem, alt virket ok og vi koste oss med 1-åringen vår.

 

Og så snudde ting - virkelig. Plutselig satt vi der, unge og selv barnløse, som fosterforeldre til 2 små barn. Vi var ikke forberedt på at det kunne bli slik, men da situasjonen oppsto visste vi jo at det var ikke noe annet vi kunne gjøre. Barna trengte oss, og vi måtte stille opp - døgnet rundt. Jeg ville aldri valgt annerledes, for jeg elsker jo barna våre, men livet har blitt ganske annerledes enn vi så for oss.

 

Jeg ønsker absolutt ikke å være kritisk til deres ønske om å bidra. Jeg vil tro at mange som har overskudd og ønsker å hjelpe slik tenker de samme tankene som dere - og oss - at det er ulike måter å bidra på, og hva er det egentlig som vil fungere best for vår familie, og hvordan kan vi gjøre en best mulig jobb - som beredskapshjem, fosterhjem eller avlastnings-/besøkshjem? Jeg ønsket bare å gi deg min erfaring om at ting som i utgangspunktet ser "enkelt og trivelig" ut kan bli noe helt annet, og når man jobber med barn så er det ikke bare-bare for noen å si opp avtalen etter 1-2 år.

 

Jeg ønsker dere lykke til videre med tanker og planlegging! Det er positivt at dere snakker sammen og diskuterer hva som er best for deres familie, ikke negativt! At dere ikke enda er helt enige har ingen betydning - så lenge ingen av dere bare trumfer gjennom sitt valg! Dere trengs der ute, uansett hva dere bestemmer dere for å gå for, og jeg er sikker på at dere vil bidra til å gi et eller flere barn en litt bedre barndom på en eller annen måte!

 

Hilsen anonym over, som har vært besøkshjem og nå er fosterhjem

[Anonym bruker]

Hei, anonym over, Snøklokke her! Det var absolutt ikke deg jeg mente hadde bidratt med tyn her.

 

Takk for at du tok deg bryet med å skrive et så langt og hyggelig innlegg!

[Anonym bruker]

Du har flere kontoer her inne snøklokke? Siden du liksom har slettet kontoen din nå, men dukker opp som anonym?