Økonomien tvinger meg til å bli alenemor:(

[Anonym bruker]

Eller det føles hvertfall sånn. Vi har seriøst så dårlig råd at jeg ikke orker mer. Ikke fordi vi ikke har det bra mellom oss, men jeg orker ikke å måtte snu på hver minste lille krone for å gi mini mat på bordet, klær og andre ting hun trenger! Synes dette er så hardt, for barnefar og jeg har det egentlig veldig bra, elsker hverandre høyt og ler mye sammen. Men nå lurer jeg på om jeg skal ofre lykken og familielivet. Men blir jeg alenemor vil jeg jo få os en stund framover. Vil jo ikke snylte på staten heller!! Baaaah det her er så vanskelig:( Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Jeg er jo så glad i han, men ingenting går høyeren enn dattern vår. Og hun må forsørges bedre enn det går nå, snart blir hun større og "dyrere" å!

 

Men hvor egoistisk er det ikke å "ta fra" dattern min faren sin, og omvendt? Skal jeg ofre familielykken for mat på bordet, eller mat på bordet for familielykken! Føles litt sånn ut nå hvertfall:(

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, måtte bare få ut litt:(

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Hva med at dere begge jobber?? Hadde ikke engang tenkt tanken på "ofre" pappaen, da må man heller sette seg ned og finne en rimelig løsning på problemene....!

[Anonym bruker]

Bare husk at dere må gjøre det slutt også for om dere fortsatt har et forhold, selv om dere ikke bor sammen, og fortsetter å overnatte, ha sex osv. så får du ikke os.

 

Hva med å jobbe litt mer, ta noen overtidstimer, kutte ned på forbruket osv.?

[Anonym bruker]

Sånn følte jeg det også lenge.. Vi var 2 voksne og 1 barn som hadde ca 12000 i mnd.. Da følte jeg at det var sååå kjipt at min venninne som var alenemor hadde så mye mye bedre råd enn oss..

 

Vi vurderte det samme som deg, men lot det være.. Vi begynte i steden for å jobbe fremover mot en bedre økonomi. Og nå, 5 år etter, er den EKSTREMT mye bedre!

[Anonym bruker]

latterlig... Det er det jeg tenker.........!

 

Vi elsker hverandre høyt og ler mye samen...? Så vurderer du å skilles for å få OS???

 

trorlleri trollera

[Anonym bruker]

Så lenge dere fortsatt er kjærester men bare flytter fra hverandre har du jo ikke krav på os uansett! Det er tusen ting jeg ville gjort FØR jeg gikk til et så drastisk skritt, er mye man kan gjøre for å spare og mye man kan gjøre for å øke inntekt... Mat på bordet må man ha, nye klær - nei - sjekk finn.no eller fretex så finner du mye billig og gratis.. Andre ting hun trenger? Hva da? Det viktigste er klær og sko, leker og materielle ting er IKKE viktige for sånne små..

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere så dårlig råd da?

[Anonym bruker]

Ja hvorfor har dere så dårlig råd da??

Jobber dere begge?

Bor dere veldig dyrt?

 

[Anonym bruker]

Tror du tenker meget kortsiktig her, det er ingen gullgruve å være aleneforsørger, det vet jeg alt om selv. Var alene i 7år med det største barnet, gikk greit de første årene, men da det var slutt på kstra stønader og jeg kun skulle leve på lønn og bidrag pluss en ekstra barnetrygd så var det slett ikke så enkelt å få råd til å kjøpe seg bolig alene. Men så traff jeg en mann, vi er nå to som har inntekt, aldri had det så godt økonomisk, enda ingen av oss har toppinntekt, men det er mye mer igjen hver mnd nå enn da jeg var alene, selv om vi er flere munner å mette nå. Skaff dere arbeid eller en ekstra jobb hvis dere begge er i arbeid, flytt til et rimeligere sted hvis dere bor et sted der det er dyrt i dag, mulighetene er mange.

[Anonym bruker]

Virker som dere er veldig unge?

 

Å gå fra hverandre for å få os og bli "rik" er ingen god løsning, det håper jeg da du ser selv også.

 

Dere får sette dere ned å se på disse tingene:

 

-Hvordan kan vi øke inntektene?

Har for eksempel begge to jobb? Hvis ikke: skaff dere jobb begge to! Om dere ikke har barnehageplass så får en av dere ta noen kveldsvakter og helgevakter på sykehjem, butikk, besinstasjon etc.

Muligheter for å jobbe noen timer overtid? Ekstravakter der du/dere jobber?

 

-Hvordan kan vi redusere kostnadene?

Finnes det et rimeligere alternativ å bo? Hvis dere har bil, kan dere selge den og begynne å reise kollektivt. Da slipper dere drivstoff, forsikringer og årsavgift bl.a. Hva kan vi kutte ned på av abonnementer på f eks blader, aviser, bredbånd, tv etc. Bli mer bevisste på å spare strøm. Handle 1 gang i uka matvarer og ha ukesmeny med billige men sunne alternativer.

[Anonym bruker]

Dere kan få mat hos frelsesarmeen og på fattighuset. Sosialkontoret er der for å brukes når man trenger det. En av dere kan kanskje få seg en ekstra jobb? Om dere vil, så får dere tak i mat. En pakke havregryn koster 11 kroner osv.

[Anonym bruker]

Er det latterlig å sette barna sine foran seg selv, du over her?

 

Jeg går foreløpig hjemme, men mini skal snart i bhg, og da blir det full jobbsøking fra min side! Problemet er vel egentlig det at jeg ønsker å gå skole. Føler jeg må ta ferdig vvgs nå, før det er forsent. Vil jo sikre min framtid hvis det skjer noe, da er skolegang greit å ha. Tenkte å ta tre år på ett år, og bli ferdig fort. Kjærsten mener at jeg skal jobbe ved siden av dette. Selv jobber han skift og har ikke mulighet til å hente/levere i bhg. Vil jo jobbe og ha ett liv med han, men vil også se at jeg selv har en framtid, hvis dere skjønner? Han jobber på lager og tjener ok, han mangler litt lærligtid før han kan jobbe og tjene bra

 

Og egentlig vil jeg jo ikke leve på han, men jeg vil sikre meg selv og dattenr vår!

 

Vi bor dyrt ja, man samtidig bor vi faktisk "billig" her i området.

 

Ja vet jeg må gjøre det helt slutt. Vil jo ikke, men akkurat nå ser jeg ingen annen løsning. Godt å se det er flere som har sittet her! Håper det løser seg like bra for min del;) Må jo bare finne en annen tankegang, enn den vi er inne på nå

[Anonym bruker]

1302 er HI btw. og vgs skulle det selvfølgelig stå, ikke vvgs:P

[Anonym bruker]

"Tenkte å ta tre år på ett år" HAHAHA! Du skal ta 3 år på 1 år samtidig som du er alenemor. Lykke til med den du!

 

Om du skal gå skole så tar du opp studielån som de fleste andre studenter gjør og så kan du jobbe litt i helgene.

[Anonym bruker]

Sånne små? Har ikke nevnt ett ord om hvor gammel hun er, men til info er hun straks ett og jeg ser jo at behovet hennes for "ting" bare blir større og større. Men en god ide med fretex ol.. Takk.

 

Hi.

[Anonym bruker]

Du setter jo ikke barnet først HI. Du kan jobbe, men vil bytte barnets trygge base med mamma og pappa i en utdanning for deg selv da DU har latt være å fullføre vgs før. Det finnes flere løsninger for å ta vgs. ved siden av jobb... men ikke på et år.

 

Et lite barn som har mat på bordet og klær på kroppen lider ikke under dårlig økonomi. Det virker som om dere har helt ok muligheter for å klare dere, men at problemet er at du har LYST til å bli fort ferdig og ser OS som en løsning. Husk på at du da skal dekke alle boutgifter alene, ikke sikkert at du vil komme så mye bedre ut av det... Samtidig vil barnet ditt være uten pappa store deler av tiden, og du alene med ansvaret. Kjenner flere som har slitt med VGS på grunn av syke barn og krav om oppmøte.

[Anonym bruker]

Det ere latterlig å ta barnet ifra far, fordi økonomien deres ikke er "på topp"! Desuten, for at du skal være alenemor, betyr det at faren nesten ikke får se barnet sitt, og han må punge ut barnebidrag fordi du velger å forlate han, og tar med barnet.

Da må jeg si du tenker noe snevert, vi lever på under 10 000 i månden frem til tidligst april, om ikke senere, men vi får da endene til å møtes, ville aldri fallt meg inn å ta med meg barnet vårt og forlatt samboeren min av økonomiske grunner, ikke så lenge vi får gitt barnet vårt de grunnleggende behovene!

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt, men husk, om dere flytter fra hverandre må dere ut med 2x boutgifter. Tjener dere fortsatt på det ville jeg kanskje valgt det slik for en periode.

Tanken streifer meg selv også på dårlige dager. Jeg har tilogmed regnet ut at jeg vile sittet med en haug med penger hver mnd. Over 51000,- utbetalt.

Litt mer enn det vi i dag har til sammen.

[Anonym bruker]

Du setter ikke barnet først, du setter DEG først.

Det er ingen dans på roser å være alenemor, det må du få inn først som sist. Om samboeren din mangler litt læretid så venter du med din utdannelse til han er ferdig, så tar du studielån som andre folk når du begynner på din utdannelse. Dette er noe som kan jobbes gjennom, MOT en bedre fremtid. Når du er ferdig utdannet og i jobb vil dere minnes disse årene med "fattigdom", og klare dere gjennom det meste. Tar du derimot den enkleste løsningen du kan se for deg nå er det ikke sikkert forholdet deres vil klare seg gjennom neste krise.

 

La datteren din få den trygge oppveksten hun fortjener, så får dere bare klare dere på litt mindre en stund fremover. Om hun er et år kan du vel enten få deg en jobb, eller ha henne hjemme og få kontantstøtte.

[Anonym bruker]

Jeg satser jo ikke på os for å bli rik, men jeg ser en mulighet får å kunne fullføre utdannelse og samtidig klare meg ok. Og ja jeg setter nok meg selv foran jentungen i denne situasjonen, MEN det er kun for å sikre oss en framtid hvis noe skulle skje. Hvis jeg og far er ment for hverandre, finner vi nok tilbake til hverandre. Og det med at jeg tar fra far ungen sin, så er det faktisk ikke sant. Hvis vi går fra hverandre vil han faaktisk se henne mer. Pga nå som han jobber skift, ser han desverre ikke så mye til henne som han eller jeg ønsker. Går vi fra hverandre MÅ han ta seg av henne to uker i mnd, og dermed vil de faktisk få mere tid sammen! Jeg vet ikke jeg. Ser hva dere skriver og prøver å finne andre muligheter.

 

Det som nesten er litt morsomt er at her får jeg nesten kjeft for å ville sikre framtiden min, og er ikke mange dagene siden jeg så innlegg hvor folk "fikk høre" fordi dem hadde blitt skilt og kjerringa ikke hadde sikra seg godt nok. "Nå kunne dem takke seg sjøl ja". Hehe morsom dibverden vi lever i

 

Ja 1 år på 3 år. I tillegg setter jeg av 6 ekstra mnd sånn hvis det ikke skulle holde med ett år. vet ikke med deg som lo så godt av det, men jeg er skoleflink og strukturert, lærer lett og veldig opptatt av et å fullføre, når man først har starta på noe(lærte meg det etter å ha kastet bort noen ungdomsår;)). Vet om flere andre som har gjort det, som er langt fra like skoleflinke som meg, så det skal nok gå bra

 

Vi er ikke veldig unge, men heldigvis nærmer vi oss ikke tredve helt med engang heller

[Anonym bruker]

Hvor langt har du kommet på videregående da HI?

 

 

Opptatt av å fullføre? Hva er det du har fullført etter at du lærte det? Samleiet som resulterte i graviditeten?

 

[Anonym bruker]

Ja har tenkt på det med 2x boutgifter. men da vilø vi jo ha hver vår økonimi,hver vår inntekt og hvert vårt å tenke på. Ja er jo bare snakk om perioder til ting går bedre rundt, håper jeg hvertfall. Hvis han fortsatt vil ha meg etter litt utdannelse;) Desverre kan det ofte lønne seg å være alene i Norge. Hvorfor kan ikke familier også få hjelp liksom? Ingenting er jo bedre enn å være sammen alle tre og ha det bra sammen;) Det skal ikke være lett gitt.

 

Takk for "saklig og hjelpende" svar;)

[Anonym bruker]

nå er du utroooolig egosistisk her! Jenta di har en snilla papap som elsker henne, men fordi moren har en trang til å gå på skole akkurat NUH så skal hun og han lide for det??

 

Nei vet du hva! Kom deg ut i arbeid, tjen litt penger, kom deg på beina, og SÅ kan du tenke på utdanning. Hvis utdanning er så forbaska viktig akkurat nå, så burde du aldri fått barn! Og du tror at du skal få tatt deg skikkelig av datterda di når du er alenemor, skal gå på skole, gjøre lekser og ha hodet fullt i eksamensforberedeslser? Jeg er selv alenemor og student, og det er ikke lett! Men hadde jeg hatt en mann som jeg elsket slik som du har, så hadde jeg aldri i verden valgt å bli alene! Det du og mannen din har sammen er gull verdt! Og det at du vil kaste dette bort for din egen del synes jeg er dårlig gjort

Ikke kom her og skyld på at dere ikke har råd til mat osv. PRIORITERING! hørt om det? Barnet ska i bhg, og du skal søke jobb. Gi dette en sjanse da kjære deg. Så snart du kommer deg ut i jobb og begynner å få inntekt så vil jo ting bli bedre. Og INGEN sulter i norge. Du sa at dere bor dyrt, men billig til å være den plassen? Tipper dere kunne funnet noe billigere. Man kaster ikke bort en pappa for dette!! Vær glad for at dattera di har en pappa som bryr seg, for det er nemlig ikke alle som har det!

 

Hilsen provosert

[Anonym bruker]

Skal pappaen ha ungen 2 uker av 4 uker så får du jo ingenting, så da sitter du dypere i det faktisk.

[Anonym bruker]

hooho nå må jeg le!! hvis far skal ta seg av barnet to uker hver mnd, så har han henne 50% og da har du jo ikke krav på en damn shit! OG du kan ikke kalle deg noe mer alenemor, enn han kan kalle seg alenefar