Hvordan er det i ditt forhold?

[Anonym bruker]

Er dere sammen om store avgjørelser, eller er det en av dere som bestemmer?

Som f.eks flytting. Om du vil flytte... Snakker dere om det og blir enig, eller bestemmer mannen din at han vil ikke flytte, så da blir det ikke.. Enda hvertfall... Kommer dere fram til en løsning som dere begge kan leve med?

 

Her har det seg slik at jeg kunne tenkt meg å flytte... Ikke akkurat nå, men om ca 1 år kanskje..... Samboeren min sier at han ikke vil, så da blir det slik...

Han er faktisk villig til at vi går fra hverandre framfor å flytte....

 

Her har vi en som elsker meg gitt.....

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du flytte?

 

Hvor har dere slekt og venner? Hvor har dere jobb etc.

 

Kvinner har oftere lettere for å skaffe seg et nytt nettverk enn det menn har, sånn at et nytt sted kan bli en tøff overgang.

 

Hvis jeg hadde hatt lyst til å flytte måtte vi sett det an om det var det beste for hele familien og ikke bare for meg...

[Anonym bruker]

Det er vel derfor han er sammen med deg, fordi han alltid får det slik han vil... Har en venninne som alltid dilter etter og gjør som kjæresten vil, og det funker jo det. Men har mine tvil om at hun er lykkelig, han vil bo der og der og hun bare forlater alt og flytter etter, dette har skjedd 3 ganger nå. Hun har avstandsforhold til alle vennene sine...Det viser bare hvor egoistisk det går an å være. Syns du burde få deg litt benmarg å stå opp for deg selv og hva du vil også. Ikke bare la han styre hva han vil.

[Anonym bruker]

Sambo har begynt i en ny jobb i en annen by. han pendler, hjem hver helg. Jobben var en han ikke kunne si nei til, av flere årsaker.

Hvis jeg hadde sagt nei til å flytte, så hadde han nok ikke tatt den.

Men jeg sa ja, bare ikke med en gang. Begge to vil at han skal gå prøvetiden først, for å se om dette var noe for han. Greit å vite før eg sier opp jobben min og vi tar snuppa ut av barnehagen.

Går det gale og vi må flytte hjem igjen, så er det dumt at ingen av oss har jobb og snuppa er uten barnehageplass.

Det er planen, men hvis jeg får meg en god jobb her, så blir han å pendle til han kan overflyttes til avdelingen her.. når det evt skulle bli noe ledig der da.

 

Han bestemmer nok mye. Han er ikke urimelig, men jeg er ikke så flink til å stå på mitt. Når det gjelder store ting til hjemmet, så snakker vi om det. Som regel får han viljen sin, men det er fordi jeg innerst inne ser at han har rett:-) Jeg er nok veldig enkelt sånn.. hehe.. Er det noe jeg ikke vil, så er det helt greit, da finner vi noe annet. Vi er vel et bra team vil jeg tro:-)

[Anonym bruker]

Vi er nesten sykelig diplomatiske av oss. Hehe.

 

Her snakkes alt om og diskuteres til vi ser samme side av saken.. Klarer vi ikke det, så er det på en måte et automatisk ikke-tema. Forholdet vårt er verdt så mye mer enn noe annet.. Dessuten er vi stort sett alltid enige, faktisk... I hvertfall om viktige ting. Og de få gangene vi ikke blir enige, men temaet er uungåelig, så løser vi det når vi står oppi det.

 

Vi har begge satt hverandre før oss selv, uansett.. Noe jeg tror flere burde gjort i dag. Men det er liten vits dersom bare én gjennomfører det :-/

 

 

[Anonym bruker]

Vi blir enige. Om vi ikke er enige så tar vi ikke avgjørelsen... Jeg er såpass glad i mannen at jeg ikke vil ha brudd bare for å få gjennom viljen min heller.

[Anonym bruker]

i begynnelsen av forholdet vårt var det han og eksen hans som bestmte mesteparten i vårt forhold. alt surra rundt dem to og deres barn.

men det har endra seg, og nå bestmmer han og jeg over vårt liv, og det funker bedre for oss alle. muligens bortsett fra eksen hans, som ikke lenger har parat barnevakt, ikke lenger har tilgang til hans penger. at vi passer på at vi har tid og penger til våre ting først. samværsavtalen er inkludert i våre ting. men ikke så fleksible utenfor den.

[Anonym bruker]

 

Jeg ønsket å flytte, så vi flyttet. Men han hadde ikke noe problemer med det da, igrunn

 

Nå hørtes det fælt ut, men det var ikke fullt så ille.. Vi snakket om det og ble til dels enige. Nå hadde ingen av oss noe nettverk der vi bodde, så det var ikke snakk om å gi opp noe heller..

 

Jeg hadde aldri latt det bli brudd av noe sånt, det er bare tåpelig

 

[Anonym bruker]

Nå er det sånn at jeg har gått med åpne øyne inn i et forhold hvor jeg er fullstendig klar over hvor stedbundet min mann er. Da føler jeg ikke at jeg kan forvente at han plutselig blir med på et flyttelass til et helt annet sted, så jeg har sørget for å stedbinde meg ganske solid selv, i forhold til jobb.

 

Jeg syns det kommer litt an på livssituasjonen din. Det finnes gode og dårlige grunner til både det å flytte og det å ikke ville flytte.

 

På generelt grunnlag tar vi avgjørelser sammen. Mannen min er ganske sta, det hender ofte at den første diskusjonen ender dødt. Men med litt tenketid og gode argumenter pleier vi å komme fram til løsninger som begge kan leve med.

[Anonym bruker]

Jeg møtte min mann mens jeg studerte 45 mil hjemmefra. I starten var jeg ok med å bo så langt unna hjemme permanent, men så når vi giftet oss og begynte å snakke om barn fikk jeg ett stort behov for å flytte hjem.

Han trengte nok litt tilvenning til tanken, men så bestemte han seg for å gå skole, og da må vi faktisk flytte uansett.

Arbeidsmulighetene er bedre dit vi flytter, boligmarkedet er bedre, vi har bedre kontakt med min familie og de vil da være nærmere, i tillegg er vi nærmere større sentrum og flyplass. Fornuften overtalte han

Når det er sagt er vi åpne for å revurdere dersom han ikke trives, ingenting er skrevet i sten enda.

Men vi er enige ja, alltid enige. Man må kunne prate om ting, være enige, ellers er forholdet dømt til å mislykkes spør du meg.

[Anonym bruker]

Første bud er jo å snakke sammen og finne en løsning. Det virker ikke som kommunikasjonen mellom dere er så bra på måten du legger frem. Du vil flytte, han vil ikke, og hvis ikke blir det brudd? For meg virker det barnslig og umodent å ikke kunne kommunisere bedre med partneren.

 

Her blir alle avgjørelser, små og store, tatt i felleskap. Vi diskuterer gjerne lenge før vi blir enige, og begge får komme med sine synspunkter. Nå er vi heldigvis enige om de fleste store tingene, men det hender vi har ulik mening og da får begge legge frem sine argumenter og begge lytter til det den andre har å si. Nå er jeg så heldig at jeg er gift med min bestevenn da, så vi finner alltid en løsning Eller vi blir enige om å være uenige om saken ikke er noen "big deal" liksom, det er lov å være uenig

 

Når det kommer til en slik viktig avgjørelse som å flytte så er det mye som spiller inn. Ofte trenger tanken tid til å modnes, særlig for den som kanskje ikke ser behovet for å flytte. Selv har vi lenge snakket om å flytte til hjemstedet vårt, jeg er nok den som har ønsket dette mest fordi jeg er mye alene med barna når han reiser i jobben, og her vi bor nå har jeg et ganske lite nettverk om det er noe jeg behøber hjelp eller avlastning med. Likevel er det her vi bor nå som det er lettest for begge med tanke på jobb etc. og det er her barna har sine venner og sitt nettverk. Det er slike ting vi veier opp mot hverandre. Jeg har ikke presset på, men sagt hva jeg ønsker, og nå har tanken modnet hos min mann i ca 2 år og nå har vi faktisk gått så langt at vi har kjøpt oss tom på hjemstedet og planlegger å flytte om et par år Men det har vært en tidkrevende prosess å komme frem til, og vi har diskutert og analysert mye.

 

Så, HI, poenget mitt er at en så viktig avgjørelse som flytting er ikke noe man bare kan slenge ut å forvente at partneren er enig i. Det er noe dere må diskutere, du må være villig til å lytte til hans argumenter, han må være villig til å lytte til dine. Så trenger nok tanken litt tid til å modnes dere må kommunisere!!

[Anonym bruker]

Er ikke snakk om å flytte til en annen by, men 30-45 min unna der vi bor nå.

Jeg har ingen venner her, men har det 30.45 min unna.

Jeg har ikke bil, og busstilbudet her er dårlig.. Få av mine venner har bil, så er vanskelig å få besøk og...

Min familie bor der, og jeg vil nærmere de, siden jeg går hjemme i permisjon.

Det er bedre for meg å flytte når jeg skal begynne i jobb pga mangel på bil og få busser...

 

HI