Savner det sjukt..

[Anonym bruker]

Ble tatt med til en anna kommunne enn heimbygda mi når jeg var liten.. Uten forvarsel.. var bare å sette seg i bilen og lure spent på hvor man skulle.. før man trodde jo bare man skulle på ferie, og skulle hjem igjen... Men det ble ikke slik.

 

I heimbygda mi hadde jeg det kjempe kjekt, savner alt som har med heimen min å gjøre, alle i slekta mi og vennene mine der..

Alt var så fantastisk der..

 

Men når vi flytta hit ble alt forandret.. Foreldra mine begynne å bli voldelige å drikke.. kjøre i fylla og ikke være her da jeg å søskene mine trengte dette.. Alt ble forandret og jeg klarte det ikke.. Begynnte derfor å få mange problemer, skulka skolen, fikk angst og var redd alt.

Har så lyst til å spole tiden til da jeg var liten å bodde hjemme.. Jeg blir lei meg av å tenke på hvordan det har forandret seg.

 

Satt å såg på gamle bilder og videoer og da kommer dette ista, jeg blir lei meg, tenker mye og vil bare gråte..

 

Veit ikke helt hvor jeg vil med dette inlegget.. men ville få det ut..

[Anonym bruker]

Hvis du har barn, så tenker jeg at nå kan du gi de den muligheten du ikke fikk? Bo på en plass og la de føle seg trygge.

[Anonym bruker]

Ja.. Det jeg har lyst til også!

Etter jeg opplevde dette har jeg tenkt at jeg aldri skal gjøre noe slikt med ungene mine.. Aldri.. før jeg vet hvor vondt det gjør..

Ikke at jeg trur noen som IKKE har opplevd det samme vil at ungene dems skal oppleve det, men..

 

Men det er fortsatt vondt.. Jeg hater det foreldra mine gjorde, men er glad de gjorde det også på en måte.. Høres sikkert veldig rart ut..