Er dere ekstra bekymret for deres kjære i graviditeten?

[skiberta]

Det er i hvertfall jeg!

Tenker ofte på det når samboer er ute og kjører bil eller reiser uten meg, redd for jeg aldri skal se han igjen.

I sta fikk jeg vite han er bedt til Alpene på langhelg neste uke, noe jeg så klart unner han, men jeg merker tårene triller bare jeg tenker på det fordi jeg er så ufattelig bekymret. Redd for flyturen hans, redd for bussturen opp til fjellet, redd for skikjøringen og off-piste kjøringen. Kommer ikke til å kunne slappe av før han er trygt hjemme igjen.

Andre som føler seg som overbeskyttende hønemødre?

[Jenta med gullklump i magen]

Har det akkurat slik som deg. Min samboer har en litt rissikofylt jobb, så når han jobber sene kvelder i dårlig vær foreksempel har jeg begynt å blir mer bekymret nå når jeg er gravid. Er redd for å ikke se ham igjen eller at han skal skade seg. Tror det er veldig normalt når man venter barn å bli mer bekymret. Så du er ikke alene om å føle på det:)

[Elinnord g11+g13+j14]

UFF JAH!!!!!

Spesielt etter de tre nordmennene forsvant på grønnland.... Må seis at jeg vet hvem alle tre var og samboeren til han ene var gravid når de forsvant....jeg lå å grein og grein flere kvelder etter hver andre for tanken om at "tenk om det var min mann" !!!!!! Tårene er der raskt ved tanken på om han skal forsvinne fra meg og lillegutt som ikke er født enda....

[78girl]

Ja....jeg har også blitt helt sånn. Når han skal bort i helgene, eller bare ut en tur for å kjøpe noe spinner tankene helt vilt...

Vi er førstegangs begge to..og jeg tenker bare på at "tenk om lille jenta mi må vokse opp uten pappa".... Uff...krisemaksimering i hodet, men sånn er det kanskje... :-/

[Gjest LilleDina +spire + 2englebarn]

Altid nærvøs når samboeren er ute på noe, redd for at det skal skje han noe, og at gutten i magen må vokse opp uten faren sin. Er ikke godt å ha det slik

[Pigalopp:-)]

Ja jeg har det også sånn... Redd for at noe skal skje med samboer og barn, og er så fryktelig inteeenst glad i dem ;-) Jeg er jo selvfølgelig glad i dem til vanlig også men nå er det liksom veldig påtrengende... Hehe, jeg var sånn forrige gang jeg var gravid også, så jeg blir vel "normal" igjen etterpå.

[<3lykkeliten<3 tulla mi]

Akkurat slik har jeg det å for tiden, tenker på alt mulig. Bilkjøring, jobben som elektrikker, kulden når han er på byen/fest, +++

Det er slitsomt å hele tiden gå å bekymre seg. Alltid vært det, men er ekstra ille nå under graviditeten.

 

God natt til alle dere.

[kjersti83]

Er ikke konstant bekymret men likte VELDIG dårlig at han måtte på taket å måke av snø. Han mente han skulle oppå garasjetaket også men da satte jeg ned foten. Var helt sikker på at han skulle falle ned og så for meg en samboer med brukket nakke. Huffa meg! Bra d gikk bra:)

Er generelt blitt mer redd for familie når de er ute å flyr etc og oss selv når vi kjører bil. Ser for meg skrekkscenario med elgpåkjørsel f.eks.

Er førstegangs så regner med at dette er normalt. Mamme og søsteren min er slik så var forberedet på at jeg også kom til å bli slik.

[2prins1prinsesse+bøllefrø]

Dette kom til meg etter jeg fikk førstefødte. Ble plutselig veldig bekymret og overbeskyttende for alt. Jeg brukte å være en av de som gjerne presset grensene, men etter gutten min er jeg den på siden som ber alle om å være forsiktige. Har blitt noe bedre, men er fremdeles litt overbekymret!

[Huldretussa]

Jeg blir også bekymret for min kjære mann nå som jeg er gravid. Akkurat nå er han på guttetur i Alpene - med mye offpistekjøring. Jeg blir utrolig glad hver gang jeg får melding om at han har det bra! Akkurat nå er jeg mest bekymret for kjøreturen hans fra Gardermoen og hjem natt til søndag... Kommer til å puste lettet ut når han låser seg inn i huset vårt utpå natta en gang..

[skiberta]

Så godt å høre det ikke bare er meg da! Går ut i fra det er hormonene og tilstanden vi er i som påvirker oss slik :-)

Håper det roer seg etter fødselen, vil ikke bli helt overbeskyttende heller. Man må jo leve!

:-)