I hvor stor grad viser dere uttrykk for irritasjon vedr besteforelde og mating?

[3 gleder]

Hvordan er barna deres sine besteforeldre i forhold til dette?

 

Jeg vet ikke om jeg overreagerer, men jeg klarer ikke forholde meg uberørt.

Jeg prøver å holde en viss sunn rød tråd i mine barns kost, og har et titalls ganger påpekt det faktum at sukker trigger eksemen til min sønn med det resultat at min mor bare himler med øya.

 

Siden minsten var liten har jeg blitt fullstendig overkjørt. Min mor tar bokstavelig talt helt av når minsten smaker dessert når vi spiser hos dem. Og det gjør vi en gang i uka. Hun hoier og klapper og reiser seg opp. Det går kun i sjokoladepålegg på brødskiva og pølser til eldstemann selv om jeg har uttrykt min forakt for pølser gang på gang. Eldstemann får brus med aspartam, selv om jeg har sagt strengt ifra om at han ikke får det.

 

Det handler jo om å bli respektert. Jeg føler ikke at jeg blir det. Er det flere som kjenner på dette?

[petite fleur]

Jeg har sagt hva han får spise og ikke, og de respekterer heldigvis det jeg sier. Jeg er ikke så streng (synes pølser er greit, fordi han spiser lite), men godteri får han kun på lørdager og kun i begrensede mengder. Mamma og pappa spør meg alltid først om det er greit. Hadde blitt mektig sur om de ikke gjorde det, så jeg skjønner din irritasjon!

[112]

Ja, jeg har samme problemet her. Jeg har prøvd å si ifra, men det nytter ikke. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så utrolig viktig for dem å få i barna mest mulig sukker??? Tror de at det er kjærlighet?

 

Samvær med dem er egentlig ikke koselig pga dette... Barna blir umulige etter blodsukkerkarusellen og stemningen mellom oss voksne blir ikke bra når de ikke kan respektere våre ønsker....

 

Dette er sukkeret, men vi har og det samme problemet med legginga, så det er veldig flott å ha avlastning av dem.(ironi) Barna er helt utkjørte etter å ha vært sammen med dem...

 

mao...JA, jeg skjønner din frustrasjon

[3 gleder]

112,

 

det er som å høre om oss.

 

Å si ifra er forbudt der i gården, dersom jeg manner meg opp til å gjøre det fnyser de av det. Sårende er det å høre kommentarer som "nå må du tørke deg rundt munnen så mora di ikke ser hva du har spist" til sønnen min.

 

Og jeg reagerer ikke på litt godis her og der. Det får han jo hjemme også. Men de overdriver sånn. Og hvis jeg avslår en eller annet matvare/drikke for mine barn, overser hun meg. Også blir hun furt! Er det mulig?

Eldstemann er småspist, vi har slitt med dette.Han må alltid få i seg nok middag før evt dessert. Hun tar ALLTID ordet og bestemmer hvor mye han skal spise for at han skal få dessert. Vi sitter der som to idioter som ikke har noe vi skulle sagt. Ender ofte med en sånn "stille" krangel, småkommentarer, blikk og anstrengt stemning ved søndagsmiddagene sammen med dem.

 

De var tidlig ute med å henvise til deres egne tidligere (manglende) rutiner vedrørende legging. De mener vi er for strenge, oppghengt i unødvendige rutiner osv fordi vi har fast leggetid til barna. Når eldstemann sover der, legger han seg når han vil. Han har eksem og bruker kremer, jeg informere ofte om dette, samt om han skal dusje/vaske håret o.l og da enser hun meg ikke engang. Svarer ikke på det. Jeg skal jo ikke instruere henne i ta vare på et barn.

 

Sånn kan det gå. Jeg blir gal.

 

[Trollemor75]

Jeg gir litt mer slakk når jeg er hos mine foreldre eller hos svigers, men holder fremdeles fast på enkelte prinsipper. I Julen var det litt vanskelig for vi var hos mine foreldre i 3 uker, og min far ville alltid pushe cookies, sjokolade, kake, brus o.l. på 2-åringen. Han ser gutten bare noen uker i året (de bor i utlandet), så for han skal det være fest hele veien, med festmat og det hele. Og han eier ikke kunnskap om ernæring.

 

Mitt standardsvar til spørsmålet "men, skal han ikke få lov til å smake på xxx? (med trist/skuffet stemme)" er "nei, han er bare 2 år, han har 98 år igjen til å smake på xxx og mye annet, om han får alt i år blir det veldig kjedelig fremover for han". Gjentas så ofte som nødvendig på en vennlig dog bestemt tone.

 

Etter 3 uker hadde budskapet begynt å syke. Heldigvis er min mor mer fornuftig. :-)

 

Har du forresten spurt din mor om hun ville ha tillatt at du hadde spist det samme når du var barn?

[❤lille stjerne❤]

jeg lar besteforeldrene stort sett få lov å gi henne det de vil (innen rimelighetens grenser da). De synes det er utrolig koselig å få gi henne is eller litt godter når vi er der. Jeg har laget en regel rundt det og det er at hun skal spise middag først slik at det ikke fylles godteri på en tom mage. Dette respekterer de (glemmer seg bort en gang i blant, men det går bra). synes det fungerer fint for da får hun i seg litt ordentlig mat først og så orker hun ikke så mye is/godter etterpå. Synes besteforeldrene godt kan få lov å skjemme bort litt med sånt, det er koselig for dem og ungene elsker det.