Single, 35 og ufrivillig barnløs - HJELP!

[Anonym bruker]

Jeg trenger sårt trøst, støtte og råd fra dere flotte damer her inne.

Jeg er 35 og ufrivillig single (veldig langt forhold bak meg der han aldri ble klar for barn) og er dermed også ufrivillig barnløs.

Er alt håp for meg borte? Hva skal jeg gjøre? Har verdes største kjærlghetssorg som det vil ta årevis å komme over, og da nærmer jeg meg 40. Og å få barn på egenhånd er jeg veldig usikker på...

[Anonym bruker]

En god venninne av meg hun reiste til Danmark og hun er nå den stolte mor til en gutt på 8 måneder:)

 

Selv ble jeg mor for første gang da jeg var 34 og kan godt tenke meg en til om litt (er 35 år nå).

Håpet er da ikke ute selv om du er 35 år. Kjenner flere som fikk sitt første barn da de var både 36, 37 og 38.

 

[Anonym bruker]

Neida, neida. Vet om mange lignende som endte i happy ending.

Du er fruktbare i maaange år til.

Drømmeprinsen kommer nok. Og så kommer babyen ettpå.

[Anonym bruker]

jente... hvorfor drar du ikke på ferie og finner deg en man der?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som traff kjæresten sin da hun var 39 og som nå er 41 og gravid for første gang. Hun er flott som bare det!

[Anonym bruker]

Tilfeldig sex mener du? Jeg vil ikke det...har jo tro på kjernefamilien...

[Anonym bruker]

nei kjære deg jeg mener ikke det. Jeg mener bare at det er lettere å bli forelsket når en er i feriemodus i utlandet og en ferieflørt trenger ikke stoppe der!

[Anonym bruker]

Hei du! Jeg er faktisk i samme situasjon som deg!!!

Håper på flere svar!

[Anonym bruker]

Kan bare svare hva jeg hadde gjort i samme situasjon. Jeg hadde dradd til danmark og "skaffet" meg ett barn, og heller funnet mannen senere. Vanskelig å si når en treffer drømmemannen. Det kan være om en mnd eller om 20 år.

For meg har det alltid vært viktig å få barn, så jeg hadde ikke vært villig til å risikere å ikke få det.

 

Men dette er meg da

[Anonym bruker]

Men er det "stuerent" og sosialt akseptert å skaffe seg barn på egenhånd?

[Anonym bruker]

søsteren min venter tvillinger og er snart 42 år. Så det er håp

[Anonym bruker]

Jeg hadde også reist til Danmark.. Sikkert noen som mener at det ikke er "stuerent", men vi lever i 2011 så det bør jo være det spør du meg..

 

Noe som ikke er "stuerent" er å lure noen på by`n, det syns jeg er en stygg og uaksetabel ting å gjøre..

 

 

Reis til Danmark:)))

[Anonym bruker]

Det er bare å legge seg ned å dø....livet er over når du er 35!

 

Skjerp deg, tenkt deg litt om. Vil du sterkt ha barn finnes det mange løsninger på det, adopsjon, prøverør i danmark (eller andre land med donor), fosterbarn osv....

[Anonym bruker]

I min vennekrets er det absolutt akseptert å reise til danmark :-) Jeg har også flere venner som er fosterforeldre: 2 gifte par og 1 singel dame, så det er mange løsninger.

[Anonym bruker]

Tror det er ekstremt vanskelig for enslige å adoptere dessverre....unnskyld hvis det strør salt i såret ditt..

[Anonym bruker]

Innenlandsadopsjon er fullt mulig og ikke minst det å bli fostermor for baby for eventuell senere adopsjon er også en mulighet.

 

Noen land har også åpnet for adopsjon til enslige forsørgere.

[Anonym bruker]

Her finner du info om enslige og adopsjon:

 

http://www.alenemedbarn.no/barningnhregler.htm

[Anonym bruker]

Jeg syns også det er "stuerent" å dra til Danmark. Og helt enig med de over som sier at å lure noen på byen er IKKE stuerent!

 

Men det er enda mer stuerent, og i tillegg veldig prisverdig, å adoptere eller ta til seg fosterbarn. Jada, jada, jeg vet det ikke blir "det samme", men jeg har virkelig tro på at det gir så mange gleder at det er verdt det allikevel.

 

Jeg personlig ville heller gått for en sånn løsning enn å gå inn for å bli alenemamma ved kunstig befruktning. Tenk at du kan hjelpe et barn som har fått en dårlig start i livet av en eller annen grunn. Og du kan gi dette barnet en flott og trygg oppvekst! I tillegg slipper du å bekymre deg for om alderen fører til svangerskapskomplikasjoner, fosterskader osv.

[Anonym bruker]

Du kan få broren min om du vil:)

Han er 36 år, singel og barnløs!

Pent utseende og godt barnetekke:)

Vet han håper på å treffe den rette og få barn snart:)

 

Sted: Bergen!

[Anonym bruker]

Har en god venninne i den alderen og i akkurat samme situasjon, nesten så jeg kunne mistenke deg for å være henne. Uansett så er mitt råd til både deg og henne å gripe de muligheter som finnes, enten det er å aktivt søke etter en livsledsager der ute som selv ønsker barn og hive dere uti det, reise til Danmark, bli fosterforeldre eller førsøke å få adoptert alene, uansett er det kun nettopp dere selv som må ta tak i problemet å gjøre noe, hverken gubbe eller unge kommer rekende på ei fjøl av seg selv. Grip dagen, livet er forbanna kort og det er umulig å helgardere seg. Kjernefamilien er ingen sikker instutisjon uansett, så da hender det at man heller må se på andre muligheter for å sikre arverekken.

 

Selv har jeg vært alenemor og vi klarte oss utmerket, nå lever jeg med både mann og barn, men det var slett ingen selvfølge eller noe jeg hadde ventet selv tidligere da jeg var alene med barn.

[Anonym bruker]

Hei HI Det første jeg ville gjort var å dra til legen og finne ut hvordan det ligger an med fertiliteten din nå. Det finner du ut av med å ta hormontester. Så ville jeg bestemt meg litt ut fra de testene. Vi hører om de som er eldre og ikke har noen problem med å bli gravid, men vi hører ikke så mye fra de som er bikket 35 og har store problemer med å bli gravid. Ikke regn med at du kan bare vente i årevis. Det er ikke slik at en må velge mellom kjernefamilien eller å få barn alene. Mange mødre som er alene med barn finner gode menn som de danner en fin familie sammen med. Om en skulle valgt å bli gravid med donor har en det sikkert enklere mtp en fremtidig mann også? Men skjønner nå godt at du ønsker en mann å få barn med, så da har du ikke tid til denne kjærlighetssorgen! Det finnes mer enn nok av flotte menn der ute som er klar for barn. Kom deg ut å finn på noe, få noe profiler på nettet og litt sånt, så skal du se at det ordner seg lykke til