Hva faen gjør jeg nå?

[Anonym bruker]

Jeg har en 3-åring fra før. Har hatt kjæreste i 6 mndr og gått på p-pillene. Han heller mest mot abort, det kom også frem at han er usikker på oss pga livssituasjonen min. Jeg kan ikke flytte hvor jeg vil, og har en bf til mitt første barn jeg må ta hensyn til. Dette var så absolutt ikke planlagt, men blir helt kvalm av tanken på abort. Han sier også at hvis jeg beholder er det oss to for alltid.

 

Alternativene mine er:

 

1. Beholde og "tvinge" han i et forhold med meg (det er sånn jeg føler det nå)

2. Ta abort med tungt hjerte og måtte leve med anger resten av livet.

3. Beholde og "nekte" han å flytte sammen med meg av den grunn at jeg ikke vil leve i et samliv der jeg kanskje vil føle usikkerhet om følelsene hans for meg.

 

 

Jeg elsker denne mannen, men tar jeg abort så blir det slutt fordi da er det ingen framtid med oss. Har noen råd til meg?

[Anonym bruker]

"Glem" kjærestens eksistens. Vil du ha barnet eller ikke? Det er det eneste viktige spørsmålet. Hvis forholdet skjærer seg pga en abort, var det ikke meningen. Hvis det er ekte kjærlighet, holder forholdet uansett. Uansett skal man ikke sette et barn til verden for å holde på en mann.

[Anonym bruker]

Det har jeg heller ikke gjort, dette var ikke planlagt fra noen. Om jeg vil ha barnet? Jeg vil ikke være alenemor igjen. Det er tungt nok fra før med en. Men, nei, jeg vil heller ikke tvinge han ti å være sammen med meg kun pga barnet. Jeg er helt splittet. Og han er også fast bestemt på at hvis han skal bli pappa så skal han bo sammen med moren, noe jeg føler jeg tvinger han inn i hvis jeg velger å beholde. HI

[Anonym bruker]

Noen fler som har noen råd?

[Anonym bruker]

vil der ebegge ha barnet

så behold d å la han flytte inn til dg

du tvinger han ikke på noen som helst

måte,når han også vil flytte md dg og ha barnet.

elsker dere hverandre så gjør d

 

jg er selv gravid i uke 16,jg ble gravid md kjæresten rett etter vi ble sammen.og han er bare 17 men vi har helt toppers sammen og

elsker hverandre,og vi vil ha våres barn.

 

så jg syns dere skal beholde d å flytte sammen.

og du må ikke tenke tanken på at kan skjære sg.

tenk heller positivt på at d funker bra mellom dere:)

[Anonym bruker]

Ja, hadde det bare vært så enkelt så. Han har den siste tiden vært usikker på oss fordi jeg har et barn fra før, og alt det som hører til det. Derfor så har han vært litt i tvil om oss. Han er ikke i tvil om meg og han, men han er mer mot abort enn å flytte sammen for det er det som føles mest riktig for han akkurat nå. Men han vil da fortsett og prøve videre etterpå. Men hvis jeg skal gå gjennom en abort er det forseint for meg.

 

Han er bare go og snill, og jeg er ikke redd for forholdet mellom han og mitt tidligere barn. Men det skremmer meg at jeg føler at jeg tvinger han inn i noe. Han sier han ikke vil miste meg heller, men alt blir så komplisert.HI

[Anonym bruker]

jg skjønner dg godt.

men prøv å si til han at

d kan jo funke bedre enn forventet?

 

si også at dere kan beholde barnet(om dere ønsker d)

men at du vil vente litt md å flytte sammen?

 

jg og min kjæreste bor ikke sammen.

kan heller ikke flytte sammen før han er ferdig md utdannelse.

 

men jg skjønner godt hva du mener.

 

ikke føl tanken på at du tvinger han,for d gjør du ikke.

råder dg til å sette dere sammen å snakke rolig og ordentlig ut av dette

 

lykke til.klem

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg tvinger han fordi han egentlig ikke vil dette, men han er fast bestemt på å bo med meg hvis jeg beolder. Har sagt han ikke kan flytte inn med en gang da. Jeg er også redd for at han skal være sammen med meg bare for å være det. Det er ikke et sånn samliv jeg vil ha. Vi snakka sammen hele kvelden og natta, og det eneste som km fra han var negativt. Ikke slemt, men mot det negative. Aner ikke hva jeg skal gjøre! HI

[Anonym bruker]

stakkar,synes synd på dg rett og slett.

 

vell. da kan man jo si at

han var like mye md på d som du,selvom d ikke var planlagt.

og at han får være md på konsekvensene av d

å være der for dg når du trenger d.

f.eks om du velger abort syns jg så absolutt at

bør være der for dg og ikke gå i fra av den grunn.

 

mitt var heller ikke planlagt.

jg er 20 om 1 mnd og kjæresten min er 17.

men d funker og vi vil dette.

 

håper d løser sg for dg.

viss du vil kan du legge mg til som venn

nicket mitt er hanne1991

[Anonym bruker]

stakkar,synes synd på dg rett og slett.

 

vell. da kan man jo si at

han var like mye md på d som du,selvom d ikke var planlagt.

og at han får være md på konsekvensene av d

å være der for dg når du trenger d.

f.eks om du velger abort syns jg så absolutt at

bør være der for dg og ikke gå i fra av den grunn.

 

mitt var heller ikke planlagt.

jg er 20 om 1 mnd og kjæresten min er 17.

men d funker og vi vil dette.

 

håper d løser sg for dg.

viss du vil kan du legge mg til som venn

nicket mitt er hanne1991

[Anonym bruker]

Hei!

Vil bare si at jeg føler med deg! Det er en vanskelig situasjon dere er i, og det er lett å kjøre seg fast. Jeg ser du skriver flere ganger at du er redd du skal tvinge han inn i en situasjon han egentlig ikke vil være i, men at du samtidig ikke vil være sammen med han mer om du tar en abort - har jeg forstått det rett? Er dette fordi du på et vis føler at en evt abort vil være hans "feil", dvs at han ønsket det og fikk det som han ville?

Skjønner tankegangen din - men jeg tror også det er lett å bare grave opp de samme sporene igjen og igjen når man snakker om samme tema uten å komme til enighet. Jeg ville tatt kontakt med jordmortjenesten hos dere og fått en time til samtale. Det er alltid godt å få en fagkyndig tredjepart som kan hjelpe dere å sortere uklare tanker og følelser.

Håper det ordner seg for dere

[Anonym bruker]

Takk for støtten

 

Han støtter meg han ,er jeg som ikke vil være sammen med han hvis det blir abort. Da er det han som får det han ønsker, altså et liv uten meg, og da kan jeg ikke se noe fremtid med oss. Så han er snill og god, men det er det som gjør alt så vanskelig. HI

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Nei tenker ikke at det er hans skyld, men mer at da er det et faktum at han ikke ønsker en fremtid med meg. Jeg vil slite så med en abort i utgangspunktet. Dette skjedde altfor fort i forhold til hvor vi er i forholdet, men tar jeg abort nå, så ser jeg ingen fremtid med oss. Da har han tatt det valget ang oss siden han har vært usikker de siste ukene i forhold til min situasjon. Dette kom da frem da vi snakket sammen igår. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..... HI

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142803591

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/141705233