Når jeg var yngre.. (Barnevern)

[Anonym bruker]

Når jeg var yngre, var jeg under omsorgen til barnevernet.. Altså, jeg budde hjemme med foreldra mine.. men var uansett under barnevernet.

 

Men, det var sånn at når vi skulle på møter fikk jeg aldri bli med, foreldra mine gikk alene - uansett JEG egentlig skulle være med.. Var meg det gjalt..

Levde i et hjem der det var mye dritt, visste aldri hva jeg møtte til når jeg gikk ut av rommet mitt.. Opplevde omsorgssvikt og vold.

 

Jeg ble med på bare 2 møter med barnevernet gjennom 10 år, og det var møte hver 3.mnd i alle disse årene. Etter dette var jeg alltid "syk" eller ville ikke i møtene.. ifølge foreldrene mine.. og brevet jeg fikk av barnevernet.

Barnevernet visste det var noe tull hjemme, men foreldrene mine sa det gikk så bra nå.. Etter mnd når "alt" gikk så fint, orket jeg ikke mer.. Barnevernet hadde avsluttet saken.. Jeg tok meg fri fra skula i 7.klasse og prata med barnevernet, men ble ikke akkuratt trodd på..

Foreldra mine sa atter engang det var såå greit her hjemme.. Barnevernet kom på besøk - alt såg ut til å være i den skjønneste orden..

 

Joda, da måtte det jo være noe feil med meg da? Før jeg opplevde å ikke bli trudd på, ikke kunne ha med venner hjem eller være ute med venner i helgene, oppleve vold - ekstremt i helgene og ferier, og omsorgssvikt.

Men ingen trudde på meg? Før foreldrene mine var så snille mennesker som aldri gjorde noe galt, og samtidig tok ikke barnevernet saken opp igjen når jeg tok det opp med de, med bevis - vold ++ ..

Helsesøstra sendte flere bekymringsmeldinger etter møter med meg.. Skulle ikke tro barnevernet hadde fått de...

 

[Anonym bruker]

ser jeg har fått til å "sende" ut to innlegg..

[Anonym bruker]

Du har innsyn i saken din fra den gang, der kan du se hva de ikke har gjort og har gjort, og hva foreldrene dine har gjort. Jeg jobber selv i barnevernet, og blir så berørt av dere som forteller at dere ikke ble trodd da dere fortalte om hva som foregikk hjemme. Senest i dag forteller jo storesøster i alvdal-saken at hun meldte bekymring om småsøsken, uten å bli trodd. Dette er ikke "noe som skjedde før", det skjer i dag. Jeg har selv hørt barn fortelle om vold, for så å trekke det, og at jeg/barnevernet henlegger saken eller setter inn tiltak som ikke hjelper barnet. Dette fordi vi ikke får en innrømmelse fra foreldrene og ikke finner andre bevis. Hva skal jeg gjøre i mitt arbeid for å avdekke det barna forteller? Hva skal jeg gjøre for at barna tør å holde fast ved sin fortelling og få foreldrene til å innrømme at det barna sier er det som er sant? Disse sakene gjør at jeg blir så demotivert, og egentlig har begynt se meg om etter alternative jobber...

[Anonym bruker]

Så trist at man ikke får hjelp når man faktisk er inne i systemet!!!

 

Min situasjon er annerledes. Vokste opp med alkohol og måtte klare meg mye selv. Til slutt flyttet jeg bare til min bestemor uten å blande inn noen andre. Jeg var hedig som hadde noen andre å støtte meg til.

[Anonym bruker]

Ja.. Altså, men det at barn trekker det de har sagt før kan ha noe med at de blir tvinget? Jeg ble det av moren min, hu trygla om at jeg ikke skulle si det som skjedde til noen.. For hu ville ikke at jeg skulle bli "tatt"..Uansett det hadde vært bedre før meg..

Jeg ble også tilbudt penger før å ikke si noe.. Men jeg sa ifra lell. Men opplevde uansett at de ikke trudde på meg, uansett de visste egentlig litt om hvordan foreldra mine funker og det jeg hadde fortalt til helsesøster..

 

Det veit jeg ikke.. Men de barnevernet gjør mye bra! Men er også noen kommuner der barnevernet er helt på trynet..

Jeg legger ikke skyld på barnevernet før at jeg måtte oppleve dette.. Men følte meg mindre verdt.. Hvorfor måtte jeg oppleve dette? Var jo mine egne foreldre som gjorde dette mot meg? Hva gjorde jeg galt som fortjente dette?

Min helse idag, er ikke på topp.. Jeg har klart meg, men sliter.

Idag sitter faren min i fengsel, moren min og søstra mi har det bra nå..

 

Og Alvdal-saken er helt forferdelig!

[Anonym bruker]

Det skulle da ikke være så vanskelig å dokumentere fysisk vold med fotografier, men barn hadde vel ikke fotoapparat på den tida? I dag har nesten alle i klassen mobiler.

De som vil kan vel vise eller sende bildene til Barnevernet.

 

Og det høres rart ut at foreldrene må innrømme volden, for internett kryr jo av skuffede foreldre som er fratatt barna sine, men ikke innrømmer noe galt.

[Anonym bruker]

Hvis det er min situasjon du mener, så jo.. Dette er ikke mange år siden..

Jeg hadde "bevis" at det var slik og slik hjemme og hvordan foreldrene mine var hjemme.. spillte inn lyd på mobilen, tok bilder og visste fram merker etter vold. Men satt der uten å bli trodd på uansett..

 

HI.