Å bo øde til med barn

[Anonym bruker]

Lurer på om vi skal kjøpe et hus som er helt nydelig, men det ligger litt øde til. Det er virkelig fint der, men ikke så mange naboer i umiddelbar nærhet.

 

Dere som enten har vokst opp sånn, eller bor sånn i dag med barn, hvordan synes dere det er å bo sånn (med barn)?

[Anonym bruker]

tenker at det må være gørrkjedelig både for små og store?

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp på et lite sted med ca. 600 innbyggere og var så utrolig glad når jeg var ferdig med 9.klasse og kunne flytte bort.

Så flyttet når jeg var 16 år.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvor mange søsken som vokser opp sammen, og om det er et tettsted/by 5-10 km borte slik at man kan kjøre dit relativt lett.

 

Hvis det er et enebarn som vokser opp slik, uten å bli kjørt til fritidsaktiviteter og ikke kan sykle til nabobarn, vil jeg jo si det er mange timer som tilbringes i kjedsomhet. Men noen barn liker å stelle dyr, så hvis man har ulike dyr f.eks. hund, høner, katter, kan barn finne dette veldig trivelig og interessant.

[Anonym bruker]

Vi bor i en vertikalt delt enebolig med masse barn både i nabohus og i husene rundt. KJempe hyggelig å se den gleden barna har av hverandre, barna flyr ut og inn og leker og spiser hos hverandre, sover hos hverandre, går til skolen sammen etc. Og så enkelt for oss voksne, som også har det veldig hyggelig sammen. :-)

[Anonym bruker]

Hva mener du med øde?

 

Jeg vokste opp på et sted med 100 innbyggere, for å si det sånn, og gikk på en bitte liten grendeskole, men for oss som var barn var det jo en enorm frihet i det. Husene lå tett i tett, men vi var ganske få til sammen.Så hvis det dreier seg om "øde", altså i utkantstrøk, så tror jeg barn kan leve veldig godt.

 

Hvis du mener at det bare er litt lenger enn gangavstand til naboer og butikk, så har jeg ikke erfaring med det, men jeg tror det kommer an på innstillingen? Har du behov for å trille barnevogn til en kafe hver dag? Eller er det deiligere for deg og din livskvalitet å ta på deg skia og dra ungene med ut?

[Anonym bruker]

Bor 13 km unna sentrum og både jeg og barna stortrives!!

 

Det er noen andre barn her, men vårt hus ligger helt for seg selv. Vi har skog og uteomeråde som brukes flittig... Barna reiser fortsatt på besøk til hverandre og synes det er stas.

 

Ulempen er at barna må kjøres og hentes, men streng tatt hadde jeg måtte kjøre å hente uansett forskjellen er bare km`ene og når man først er i bilen så merker man det ikke.

 

Barna kan leke fritt rundt her de har MASSE tumleplass, mye og utforske og lære.

Til sommeren kan de sykle i veien, lage olabiler og ha olabilløp i veien. Skiløpene er rett ved siden av huset så den aktiviteten slipper vi å kjøre til!!

 

Vokste selv opp grisgrent med foreldre som ikke kjørte oss noe sted så vi syklet eller gikk ditt vi skulle. Det var vel det eneste jeg syntes var kjipt... Det at jeg måtte gå til venniner på aktiviteter osv, men det har jeg tenkt til å gjøre med mine. Jeg får en mye bedre oversikt over hva som skjer i livet dems...

 

[Gjest]

Jeg tenker at dere bør vurdere hvor øde det er. Jeg vokste opp på et bittelite sted med kanskje 30 mennesker (og de fleste var over 60). Da jeg gikk i 4. klasse flyttet den siste familien med barn vekk fra stedet, og det hadde enorm innvirkning på meg.

 

Dette kjente jeg spesielt da jeg begynte på ungdomsskolen. Da følte jeg meg utrolig ensom og utenfor siden "alle" andre bodde så nær hverandre at de møttes på ettermiddagene og kveldene. Jeg måtte alltid kjøres, og det var ikke så ofte foreldrene mine hadde tid.

[Anonym bruker]

Jeg var et barn som vokste opp ¨øde¨. Jeg stortrivdes, flyttet dit da jeg var 3-4år og jeg kunne nå ikke tenke meg å bodd en annen plass. Man har stort område å leke på, løpe rundt huset uten å være redd for bilene langs veien. Vi hadde en del dyr, deriblandt hund som jeg alltid gikk mye tur med. Jeg var et barn som likte å leke alene også da, har nok litt med saken å gjøre. Men har også 3 yngre søsken som stortrivdes, kjørte cross i skogen å slikt

[Anonym bruker]

D fleste vil nok karrakterisere vårt hjemsted som øde. 4 mil til nærmeste by i ei lita bygd med ca 1000 innbyggere. Men det erspredt over et stort areal med god spredning i bebyggelsen utnom de små byggefeltene i nærheten av skolen. Vi har nå 2 barn og venter en til. de er tette i alder og har et enormt uteareal som jeg vil regne som svært trygt i forhold til trafikk og annet. Vi har alt av natur like utenfor dørkarmen, med både fjord og fjell. Her er det flott å bo for både liten og stor. Jeg er selv vokst opp her, og jeg gledet meg veldig til å få flytte tilbake etter endt utdannelse.

[Anonym bruker]

Vi er på jakt etter noe som er akkurat sånn du beskriver HI!

 

"Lurer på om vi skal kjøpe et hus som er helt nydelig, men det ligger litt øde til. Det er virkelig fint der, men ikke så mange naboer i umiddelbar nærhet." passer perfekt som beskrivelse på et vi skal se på snart. får håpe vi ikke konkurrerer om akkurat det samme huset!

 

Lyst til å dele hvilket fylke du ser etter hus i??

 

Forresten i fht spørsmålet ditt så er jeg uten tvil sikker på at det går helt fint å bo sånn med barn. Herlig at de kan være ute og kose seg uten at man må sitte oppå de og følge med. Fint med turtereng i nærheten og mulighet for dyr:)

[de_to og den lille]

Jeg og søsteren vokste opp på et slikt sted, huset vårt lå i tillegg helt for seg selv i skogen. Vi hadde en kjempeflott oppvekst med dyr og foreldre som hadde tid til oss. Vi kjedet oss lite og fikk utfolde oss mye i naturen. Om vi ville på besøk til venner fikk vi enten sykle eller gå de 2,5 km det var eller det hendte at mor eller far kjørte. Treninger og fritidsaktiviteter måtte vi alltid kjøres til da det var minimum 8 km dit men det gikk fint Skulle gjerne gitt barnet mitt en slik oppvekst

[Anonym bruker]

Vet ikke om det karitiserer som "øde", men for meg var det fryktelig å bo der. Min x bor på et slikt sted. Han har 3 barn, som ikke er så veldig glad for plassen nettopp fordi det skjer rett og slett ingenting. Det er gørr kjedelig. Eldste barn har nett flyttet for seg selv, og er så happy å ha kommet seg vekk i fra hele dritten. Dette er en veldig veldig liten plass. Ikke noe sted for en ungdom, og det sa eldste mange mange ganger. De to andre er litt små enda, at de er ikke helt enda der. Men, de har nå gitt utrykk for, at det er jo ingenting for barn.

 

Så det handler nok mye om deg selv og din familie, innstilling...

[Anonym bruker]

Takk til alle som svarte her, jeg fikk sjekket svarene først nå. Hm, vet ikke om jeg er så mye klokere.

 

Dette huset ligger litt for seg selv, det er kun noen få hus i umiddelbar nærhet, ellers må man kjøre et lite stykke for å komme til f.eks. skole og butikker.

 

Tenker mest på at det ikke vil være mange andre barn i området, eks. lekeplass å løpe bort til osv. Eller andre barn å gå på besøk til...nei, jeg er usikker, men ellers er det jo supert nydelig område, nært sjø og med naturen rett ved.

 

Til deg som spurte om hvor dette var, nei, jeg vil nok ikke si det...hehe, annet enn at det er på sørlandet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i "ødeland" for å si det mildt, og stortrivdes Ikke noe som får deg til å være så kreativ, som når man har manko på store folke mengder. Hadde to søstre da, så vet ikke om det utgjør forskjellen.

Jeg og samboeren får vårt første barn nå, og vi har bosatt oss litt øde til, er fint for barna å vokse opp ute på landet, litt øde Synes jeg hvertfall, men her har vi nabo med barn ca 10 meter fra huset (bor på nedlagt gård, hvor vi leier kårbolig), yngste barnet der blir vel rundt 1 månde eldre enn vårt

[Anonym bruker]

Ja, hvis dere har noen barn i nærheten, så føler jeg det er bare postivt med å bo litt øde/landlig til. Tenk hvor kreative de kan være sammen, og leke fritt. Lykke til med babyen!

 

Jeg får vel bare finne ut om det er noen småbarnsfamilier i de få husene rundt...

 

HI

[Anonym bruker]

Best er nok å se ann naboene, om det er småbarnsfamilier i de nærmeste boligene Er det det, så vil det nok gå bra, men tror det vil bli kjederlig om det bare er eldre mennesker ol der. Men det kan dere jo forhøre dere om lykke til med hus valget

[Anonym bruker]

Vi valgte å flytte på landet med barna, men det var også viktig at det var i nærheten av andre med barn slik at barna hadde noen å leke med i gangavstand og helst slik at vi kunne se dem mens de gikk imellom. Fant et drømmested med flere store eiendommer, småbruk og passelig tettbygget, men med lite trafikk som også andre med barn hadde oppdaget, så nå er vi mange småbarnsfamilier som bor i en omkrets på en kilometer, de nærmeste med barn bor i nabogården og har jevngamle barn med våre.

 

Tenkt først og fremst på barnas behov når dere velger et hjem, det er fint å bo på landet hvis man har naboer med barn, ikke så¨fint hvis man bor øde til, det kan fort bli trøbbel av senere har jeg sett med barn som kjeder seg, vanskeligere å holde rede på hvem de omgås og større fare for at de roter seg opp i trøbbel som tenåringer.

[Anonym bruker]

Vokste opp på et lite sted med ca 3000 innbyggere. Bodde i tillegg ikke i sentrumsområdet, men 10 min utenfor. Jeg elsket det, søsteren min hatet det. Jeg bor på samme sted nå, hun i storby....

 

Liker å kunne grille og spise middag ute sommeren, sitte på verandaen uten at naboen ser hva vi har på tallerkenen. Samtidig er det et helt annet samhold med naboene enn om vi hadde bodd i et byggefelt.

 

Her er lite barn på samme alder, men barna har besøk og drar på besøk. Det er godt å kunne bestemme selv når vi skal være sosiale og slippe at det er nabounger på døra kvart over fire hver dag.

 

Barn må/vil stort sett kjøres med bil når de skal på aktiviteter eller til venner uansett, så om du må kjøre i tre eller ti minutter betyr lite.

 

Dere må vurdere hva dere ønsker for dere selv og familien deres. Eneste jeg tenker på er at foreldrene må vere flinke og kjøre barna slik at de ikke blir isolert.Bortsett fra det tror jeg mange har godt av å bo på er rolig sted.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan dere liker dere på sånne plasser. Jeg vokste opp i en bygd med litt over fire innbyggere. Vi var 8 stk i klassen min, og det var ny rekord i denne bygda å ha så mange i en klasse Jeg trivdes greit med å bo der, men etter at jeg flyttet da jeg var 19 har jeg aldri hatt hjemlengsel. Jeg syns det er godt å bo i en stor by der det er mye å finne på. Dersom du flytter til en liten plass må du tenke på at det fører med seg en sterk sosial kontroll. Alle vet hvem du er og hva du gjør. Det vil bli snakket om alle og enhver på kaffekroken i lokalbutikken. Du kan ikke like lett bli kvitt en uvenn. Umulig å ikke omgås. Så er det jo dette med roller da.. Sjefen din er kanskje fotballtrener, bror til veninne osv. Så da må man forholde seg til samme person med mange forskjellige roller. Men det trenger jo ikke å være et problem.

 

Hva er dine interesser ? Dersom det er shopping, fest på byen osv. Så er det kanskje ikke den beste plassen å bo - men dersom du heller liker fjellturer, natur generellt osv. så er det jo ofte muligheter til de i norske bygder.. Dette ble sikkert rotete skrevet.. Må stikke

 

Lykke til med valget.

[Anonym bruker]

Hei igjen og takk til alle som svarte. Har tenkt frem og tilbake på dette her, og tror jeg har landet på at vi ikke legger inn bud på dette huset.

 

Vi har vært vant til å leve ganske urbant de siste årene, og vokst opp i type villaområde selv, så jeg tror det er mer et ønske om et roligere liv, og gjerne mer turer i skog og mark, som lokker. Men det kan man jo få til selv om man har litt flere naboer rundt seg.

 

Tror nok vi vil peile oss inn på noe annet. Tusen takk til alle, det var til god hjelp for å sortere tankene :-)