Nye regler ved samlivsbrudd foreslås!

[Anonym bruker]

Foreldrene skal ikke få flytte sammen med ny partner/ut av kommunen før etter tidligst ett år. De skal heller ikke bo sammen med partnere de ikke har kjent i minimum 1 år på forhånd.

 

Finner ikke foreldrene selv ut av gode samværsrutiner innen 3 mnd bør staten ta over ansvaret for ungene og gi foreldrene en frist på 1 mnd, om ikke får de ikke ungene igjen. Er det kun en part som trenerer en løsning uten gode grunner/bevis i saken, tilfaller hovedomsorgen automatisk den andre foreldre.

 

Sånn bør det være! Så jævlig lei av folk som går fra hverandre å krangler om ungene sin! Det værste er at endel har foreldre som ikke vil ha de mer enn høyst nødvendig noen av de Blir så trist av slikt!

 

[Anonym bruker]

HAHA, dette var jo bare usaklig og dumt.

[Anonym bruker]

JEG blir derimot trist av truende og voldelige menn som tyranniserer dama si også når hun etter hvert er blitt eksdama. Men får du det som du vil, kan hun jo ikke flytte...

 

Og ja, tvang er alltid et flott virkemiddel som riktig får fart på samarbeidet.

Hvor gammel er du egentlig, du som vet så mye...?

[Anonym bruker]

Haha!! Dagens Hl.. ;D

[Anonym bruker]

Ja la oss si at det er smarte regler, men hva med den sitvasjonen jeg og min ex sto i da, hvor han ikke er norsk og faktisk måtte forlate landet når vi gikk fra hverandre.

 

Det er nå engang sånn at man ikke kan gå inn å detaljestyre andres liv.

Om den foreldren barnet bor med flytter sammen noen de ikke har kjent et år betyr ikke at den andre foreldren automatisk blir den bedre foreldre for barnet.

Og hva med alle de barna som da skulle inn i systemet hvor skulle du gjøre av de, og tror du virkelig det hadde vært bedre for de å bli plassert på instutisjon (for det er mangel på fosterhjem) ?

 

I de fleste tilfeller hvor foreldre går fra hverandre er det fordi de ikke kommer overens, da er det faktisk ikke så rart at kranglingen fortsetter en del i ettertid.De blir jo ikke automatisk enige og venner for at man har gått fra herandre. Og er det utroskap eller annet slike grunner som ligger bak bruddet så er det nå engang slik at det er knyttet mye sinne og såre følelser til den andre personen.

 

Sånn sett er jeg heldig har aldri kranglet om barna med exen, men det er jo alikevel litt de som taper på det for grunnen er at han ikke bryr seg overhode.

[Anonym bruker]

Så da regner jeg med at du HI stiller som fosterhjem for 3-4 barnuten betaling eller utgiftsdekning? Siden så mange barn skal tas fra foreldrene må vi ha fosterhjem til alle disse og det vil bli uten noen form for økonomisk støtte for staten har ikke råd til slikt.

 

Så fint at du vil tvinge foreldre til å være aleneforeldre slik at staten må betale ekstra.

 

Hvordan skal man bevise at man har kjent en person i minst 1 år? Hvem skal sjekke dette? Hvem skal betale for kontrollørene?

 

Så fint at du tvinger folk til arbeidsløshet for de ikke kan flytte til en annen kommune for å ta seg jobb.

 

Dette var lite gjennomtenkt, hvor gammel er du?

[Anonym bruker]

Når man er voksen og har valgt å få barn må man forsøke å sette seg selv til side i 5 minutter å tenke på barnas beste! Det er i grunnen irrelevant at man er såret både forran og bak i så henseende.

 

De aller, aller fleste jeg kjenner som har møtt nye partnere rett etter ett brudd mangler fullstendig gangsyn og tar for det meste mer hensyn til ny parten enn ungene sine. Jeg synes ikke det er riktig! Gir man derimot forholdet ett år er det ganske mange av de som tenker ganske så annereldes... Derav karantenetid.

 

Og ja, når INGEN av foreldrene vil ha ungene mer enn høyst nødvendig blir jeg trist! Og ja, hjelpeapparatet må utvides betraktelig og det må stilles langt strengere krav til foreldrene enn hva det gjøres i dag for INGEN barn er tjent med vinglete mammar og pappar som aldri får bestemt seg for hverken den ene eller det andre. Da får noen voksene bestemme det for de!

 

HI

[Anonym bruker]

Hvem skal betale for alt dette HI? Regner med du er villig til å øke skattetrekket ditt med 5 % slik at vi har råd til alt dette.

[Anonym bruker]

Penger kreves av foreldrene og ja, jeg kan gjerne stille som fosterhjem, med eller uten betaling!

 

Driter i hva staten må betale, ungenes velbefinnende må komme først eller så kan det hende de blir veldig så dyre for staten etterhvert uansett

 

Kan bevises ved bruk av vitner feks. Og lyver man bøtlegges man. Tipper foreldrene klarer å kontrollere hverandre rimelig godt jeg

 

Arbeidsløshet? Har man jobbet og klart seg der tidligere klarer man seg da der som oftes fremdeles. De færreste opplever å bli skilt/oppløst samboerforhold og miste jobben og mangle muligheten for å skaffe seg ny jobb igjen med en gang? Makan til problemmaker!

 

HI

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt, lite gjennomtenkt. Må si at tanken er god, men dette er ikke løsningen.

[Anonym bruker]

Ja faktisk, for endel av disse ungene vil koste som bare faen når de blir eldre uansett OG man kan ikke sette prislapp på barn

[Anonym bruker]

Nei, ikke for egosentriske voksene er den god - selvfølgelig! Men det var heller ikke tanken

 

HI

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt på lenge !

[Anonym bruker]

Du er ikke riktig klok. Er du fosterhjem til flere fra før? Hvis ikke bør du kanskje gå noen runder med deg selv og hjelpe til med de barna som allerede har det helt grusomt og vokser opp i hjem med foreldre som er narkomane, alkoholikere, mishandlere, incestforgripere osv. De barna trenger deg mer enn de som har foreldre som krangler.

[Anonym bruker]

Du virker umoden og dum.

[Anonym bruker]

Hva gjør at du tror barn får det bedre hos fremmede, enn de vil få det sammen med minst en av sine foreldre fast?

 

Hvorfor blander du voksenkonflikter inn i barnas liv ved å mene at om foreldre ikke blir enige om voksenting, så skal barna fjernes fra dem?

 

Og det med ny partner. Det er en ting voksne folk bestemmer selv. De fleste tar mer enn nok hensyn til barna ved introduksjon av ny partner.

 

Og husk at en del foreldre(i mitt tilfelle far) bare krangler om samvær for å krangle. Og det er for å ramme den andre voksne, ikke for å få mer tid med barna......

 

Merkelige tanker du har, må jeg si......

[Anonym bruker]

Du tenker visst ikke mye på barna oppi dette HI!

 

Selvfølgelig er det vondt for barna og dårlig av foreldrene å ikke komme til enighet raskt om samværsrutiner, men tror du virkelig det beste for BARNA i en allerede vanskelig situasjon er å bli tatt fra foreldrene og tatt hånd om av "staten" som du sier? Hva mener du egentlig med "staten" i dette tilfellet? Barnehjem, beredskapshjem, fosterhjem...? Det er stabilt og bra for barna vet du...

 

Jeg regner med at dette er satt særdeles på spissen fra din side, og må si meg enig i at det er utrolig trist med alle som går fra hverandre som har små barn. Det er ekstra trist, særlig for barna, når foreldrene har et høyt konfliktnovå og ikke klarer å samarbeide og komme frem til gode avtaler seg i mellom hva angår barna.

Jeg er selv skilsmissebarn og vet godt hvor vondt det er å være barn i den situasjonen, enda mine foreldre hadde en såkalt "lykkelig" skilsmisse og alltid har samarbeidet godt. Det er likevel noe jeg kommer til å jobbe hardt for at mine barn skal unngå å oppleve.

[Anonym bruker]

Jeg synes grunnideen var god jeg )

 

Hvofor skal man på død og liv inn i nytt forhold, når ett allerede har gått skeisen....Og har MANGE eksempler på at det går utover barna at mamma og/eller pappa er nyforelsket og ser kun ny partner kort tid etter et brudd..Og det diskuteres høylytt bytte av dager fordi "Nykjæresten" har sine barn på ANDRE dager, og man vil gjerne være ungefri samtidig..... Hvordan føles det for en 5 åring o ghøre mamma og pappa krangle om hvem det passer DÅRLIGST for å ha en hjemme hos seg den helga????

 

Men å sette akkurat det HI skriver ut i praksis er selvsagt umulig, men at NOE burde vært gjort i visse familier,- DET er helt sikkert......Tre damer jeg kjenner GODT har brutt med første mann og far til sine barn de siste 5 år.....De har alle tre hatt 1 stk forlovelse og 2 samboere siden den tid...OG 2 av de er single igjen, en fikk barn med den hun VAR forlovet med i mellomtiden, som hun IKKE er forlovet med lenger og kun en av de er NÅ sammen med en mann,- den 2.samboeren etter "hovedbruddet",- som var for knappe 4 år siden..

 

 

Og det er gjengs at man flytter sammen med en ny mann/kvinne i løpet av første halvår som singel....Kun en ventet,- hun ventet i 4 år...Men de er i tillegg gift nå og har vært sammen i 10 år....SÅ det var vel for å regns som "før i tiden" og er en annen generasjon enn meg/oss...

 

mange som føler seg truffet av HI sitt innlegg ser jeg ) Og mulg jeg er i fast forhold med min første kjæreste og far til mine barn,- eller er jeg singel etter brudd med denn på 4.året mon tro..Eller noe midt mellom..Hva tror dere......;o)