Jenta til min kusine sutrer og skriker dagen lang!

[Anonym bruker]

Det er vel noen babyer som bare er slik, men dette grenser til unormalt. Hun er 7 mnd og har holdt på slik hele tiden. Da hun var 1-2 mnd og sutret og gråt i vippestolen og på gulvet ble hun ikke tatt opp før mora var ferdig med det hun holdt på med fordi "hun ville bare ha oppmerksomhet". Jeg syns hun ser ut som en veldig utrygg baby. Med en gang gutten vår (på et år) lager en lyd/ler høyt begynner hun å skrike. Ingen andre babyer får lov til å ta på henne tilfelle de er litt for brå. Hun har alltid skreket når hun skal sove(uten å bli tatt opp) og finner aldri roen selv. Og jeg er mye sammen med de og det er alltid slik.

De har vært hos helsestasjonen og fysio, det er ikke noe galt.

De er to veldig stressa foreldre, og far får ikke lov til å roe ned siden det tar litt lenger tid.

Har så lyst til å si noe, men vet ikke hva eller hvordan. Men det kan jo bare være at hun er en sutrete baby. Men syns hun virker veldig utrygg. Men en gang det kommer en høy lyd begynner hun å skrike, og ser nesten redd ut hele tiden.

[Anonym bruker]

Som du sier så er det noen babyer som sutrer en del. Tror ikke jeg ville sagt noe, det kan fort såre. Men kanskje du kan gjemme det litt på en måte. "Bake det inn" i en vanlig samtale om barna.

Syns nå hun virker litt overbeskyttende, samtidig ikke siden hun lar hun babyen bare sutre når hun trenger mamman sin

[Anonym bruker]

Men du kan vel ikke vite hva som skjer hele døgnet der?

[Anonym bruker]

Nei, men som sagt så er vi en del sammen. Har vært på turer sammen også bor vi ganske nærme hverandre. Men nei, kan ikke vite alt som skjer.

Men det er ting jeg ser jeg stusser på.

 

[Anonym bruker]

Herregud. Dette er da enkel barnepsykologi. Å overse spedbarn på denne måten kalles å neglisjere barnets behov.

 

Trygghet og tillitsfølelse skapes i det første leveåret VED AT BARNET OPPLEVER AT DET FÅR RESPONS PÅ SINE BEHOV. Ut fra din beskrivelse ser det ut til at barnet overhodet ikke får den responsen, ømheten og følelsen av trygghet som det trenger...

 

Neglisjering av barnets signaler skaper et utrygt barn, og kan gi livsvarige tilknytningsvansker i forhold til andre mennesker.

 

Er mor alvorlig deprimert?

[Gjest]

Hvis du tror kusina di og kjæresten ikke vet at de ikke skjemmer bort barnet med nærhet så synes jeg du kan fortelle dem det. Nærhet og trygghet er utrolig viktig!

 

Når det er sagt er man innimellom helt nødt til å la babyen skrike et par minutter nå og da hvis man har et barn som er veldig avhengig av nærhet. Alle må vi på do og noen ganger må man helle ut varmt vann osv og kan ikke ha babyen på armen. Minsta var sånn som sutret selv i søvne sine førte levemåneder. Det var ikke menneskelig mulig å unngå at hun en gang i blant sutret litt på egenhånd.

[Anonym bruker]

Vil bare si at noen barn ER slik! Hilsen mammaen til den mest sutrerete og grinete gutten som noen sinne har levd på denne jorden! Han skreik fra han kom ut av magen min og hele dagenm, hver dag og skriker ofte den dag i dag og han er 2 år snart! halluja!

[Anonym bruker]

halleluja skulle det stå

[Anonym bruker]

Et sutrete barn kan virkelig ikke henge i foreldrenes armer hele tiden. Men hvis barnet er utrygg på gulvet, burde de jo sitte ved siden og prate godt om ting. Kommer gutten din i nærheten, kan jo moren ta ungen sin på fanget og hilse sammen med babyen.

Man skal lese barna sine, men de kan ikke få oppmerksomheten hele tiden heller! Da gjør man dem en svær bjørnetjeneste.

[Anonym bruker]

Nei, hun er ikke deprimert. Så vidt jeg vet i hvert fall.

Men hun har altfor strenge rutiner. Dette er rutiner som ikke kan forandres hvis ikke de skal noe veldig viktig.

Hun skal ha mat nesten på minuttet etter det har gått så så lang tid. Skriker hun og viset tydelig tegn på sult får hun bare vente. Til og med jeg ser at ungen er sulten, og når hun først får mat og har skreket lenge sluker hun flaska/grøten, vifter med armene og nesten hyperventilerer.

Sånn er det med søvnen også, selv om hun er trøtt kan hun ikke sove før det har gått så så lang tid. Hun gnir seg i øya og drar seg i ørene og sutrer mye.

Når hun var nyfødt og skrek om natten så fikk hun ikke komme opp i sengen dems, hun ville ikke at hun skulle bli vant til å bare sove der. Så hun pleide å ligge å gråte i vugga. Dette har jeg blitt fortalt av de. Så klart ble jenta tatt opp, men lå mye og gråt i vugga.

Jeg ser jo at hun får nærhet og kos, men var vitne til MANGE ganger at hun gråt da hun var 2 mnd + at hun ikke ble tatt opp da hun gråt for å få oppmerksomhet.