Blir du stresset når andre holder på med barna dine?

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg blir litt stresset når vi får besøk eller er på besøk og andre duller og styrer på med babyen min. Hvis han ligger å sover og jeg vil at han skal ligge å sove, så kjenner jeg at jeg blir litt småirritert når alle skal oppi vogga/vogna å kikke, pille på, ta masse bilder og dulle.

Og når han er våken så går jo han fra fang til fang mens jeg egentlig bare ville hatt han liggende på brystet mitt selv.

 

Er jeg fæl og ego som ikke vil at "alle" skal borti han?

[Anonym bruker]

jeg var ikke sånn i det hele tatt. synes det var litt deilig når andre ordnet litt med han.

[Anonym bruker]

Blir litt stressa når min mormor holder på med henne for mormor er ganske gammel og det virker som om hun glemt at babyer på 3måneder verken ha sitte, gå, snakke eller spise brød. Hun hepser rundt på henne og jeg bare venter på at det skal skje en ulykke. Men jeg vil ikke ta fra henne gleden ved å holde sitt oldebarn.

[Anonym bruker]

Jeg var slik som deg da lillemann var baby.

 

Følte det rett og slett ekkelt når andre ville styre på med bleie skift ol. bare besteforeldrene fikk gjøre det uteom oss. Jeg sa ganske enkelt at jeg ville bytte på ham selv.

 

Det at en baby går fra fang til fang er ikke noe for meg heller... Syns det var helt forferdelig å få ham tilbake med alle andres parfyme lukt på seg... De som var usikker på hvordan de skulle holde... Grøss!

Jeg har to nieser som var 3 og 5 år, de ville hele tiden holde, sviger familien presset så sinnsykt på at de måtte få holde hele tiden. Og hvis han følte ubehag og begynte å gråte MÅTTE den søsteren som ikke hadde fått holde får holde like lenge...

 

Merket at han begynte ofte å gråte av vondt når han ble holdt mye, og det viste seg at han hadde fått en nakkeskade under fødselen som ikke ble oppdaget før han var ca 8 uker.

 

Da ble det helt slutt på holding uansett hvor mye de maste og gråt.

Og, ja, de maste på den J**** holdingen selv om de visste at det var vondt og ikke minst farlig for ham om niesene gjorde noe feil!

 

Med neste baby blir det ingen turer fra fang til fang, uansett!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri likt at andre ikke respekterer at søvn er hellig. Husker også at til enkelte gikk det ikke inn at grunnen til at babyen snudde seg etter mamman og sutret bittelitt var bunnet i at hun var sulten. Uff, jeg så at babyen var sulten, mens andre leser ikke kroppsspråket til andres babyer like bra, men når jeg sa at jeg måtte få henne, gikk det fortsatt en evighet. Fikk henne tilbake når hun hylte så masse at hun knapt greide å ta tak i puppen. Og det er jo hyggelig med stua fult av folk :-s

[Anonym bruker]

Jeg følte deg også slik med førstemann. Det er nok mors og beskytterinstinket som slår til. Nå har jeg tre og overlykkelig hver gang noen vil holde babyen..

Tenk så heldig du er som har så mange som er glade i og interessert i din familie! Bestem deg for hva som er viktigst og gi eventuelt beskjed om dette til familie og venner. Og så, ville jeg bitt i meg litt ellers.

[Anonym bruker]

Gjorde meg ingenting at de holdt på med ungen, men fikk litt nøya når hele slekta skulle på død og liv mate henne med samme skeien som de spiste av selv.. og kake.. krem.. sjokolade..vanilje..

Ikke gamle jenta var hun heller.. ca 4 mnd. gammel.

 

Fikk meg ikke til å si noe.., men irriterer meg at de ikke skjønte det irriterte meg.

[Tante Blås Squaw]

Nei, men jeg tror det er veldig vanlig å føle det sånn )

[Anonym bruker]

Han er jo født for tidlig også og trenger all den søvnen han kan få, men neida....vi vekker han og sliter han ut og ikke får i seg mat.

 

 

 

[Anonym bruker]

Vanligvis så blir jeg ikke det, jeg har syntes det var deilig at noen andre ville holde på med ham. Jeg var jo sammen med ham ellers ) Nå er han snart 1 år og stor gutt ;o)

Men han er veldig urolig og kan plutselig bevege seg brått. Da liker jeg at de som har han holder på han, slik at han ikke ramler ned.

 

En kompis av oss holder ikke på ham når han sitter på fanget. Jeg sier da ifra at han kan plutselig komme med en brå bevegelse og lett dette ned, da holder han kompisen litt på ham, men så slipper han igjen. Da blir jeg stressa! Jeg sier alltid ifra igjen ellers så tar jeg lille bort.

 

 

[Noregsgard]

Jeg blir veldig stresset når andre holder gutten min. Ikke fordi jeg bare vil holde han selv, men mest fordi jeg føler jeg må sitte å passe på hele tiden i tilfelle de ikke "tør" å si at de ikke orker å holde han lenger. Jeg spør hele tiden "skal jeg ta han? Jeg kan godt ta han altså?" og det er ikke fordi jeg vil ha han tilbake, men fordi jeg ikke vil være til bry. Sikkert helt teit, men slik er det bare

 

Til og med når moren min holder han så passer jeg på hele tiden, våger ikke å gå på do nesten. Er så redd de skal bli lei av gutten min. Han er en go'gutt på 5 mnd

[Anonym bruker]

Så lenge personene er normalt oppegående slapper jeg maks av og prøver heller å gjemme meg litt bort når andre duller med barna mine.

Synes det er knalldeilig.

[Anonym bruker]

Nei, det er jo kjempedeilig

[Anonym bruker]

Med en av ungene var det sånn, vi fikk en prematur hjertebaby. Var rimelig stressa med det meste.

[Anonym bruker]

Har aldri hatt problemer med at andre har dullet med ungene mine. Hadde ingen små barn i familien når minste var liten, så det var bare ungdommer og voksne. Ungene har fått sove når de har sovet, ungene har aldri våknet selv om folk har titti ned i vogna. De har tålt mye lyd selv om de sover.

 

Ungene ble vant til å bli dullet med av venner og familie fra de kom hjem fra sykehuset. Ungene har ett veldig godt forhold til de rundt seg, og det vil jeg tro har litt med den dullinga å gjøre. Ungene har kost seg og hadde de ikke gjort det så hadde jeg dempet det.