Men dere damer, da: misliker dere at mannen snakker med andre damer?

[Anonym bruker]

Inspirert av innlegget der det spørres om mennene misliker at dere snakker med andre menn.

[Anonym bruker]

Jeg misliker ikke det

 

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor nå, men i løpet av de 10 årene jeg var sammen med faren til datteren min, så kunne det ikke falle meg inn å si noe på det. Ikke reagerte jeg på det heller. Vi er da voksne mennesker, og man kan ikke legge bånd på eller bestemme over et annet menneske.

Om han hadde dratt på "kaffebesøk" på kveldene uten meg til en bestemt dame gang på gang, da blir det noe annet. Da hadde jeg nok begynt å lure. Men å reagere på at han snakker med det motsatte kjønn? Nei, det blir så latterlig at jeg har ikke ord. Stakkars menn som har det sånn. Begrensninger kalles det. Og de damene som nekter dette, bør få opp selvtillitten sin litt. Sjalusi kommer av dårlig selvtillitt. At man er usikker på seg selv og forholdet. Ta et oppgjør med deg selv, så får du det mye bedre etterpå

[Anonym bruker]

Nei, jeg eier ham da ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe imot det så lenge snakkingen ikke går over til flørting.

[Anonym bruker]

Nei - overhode ikke! Vi er da voksne folk og snakker med hvem vi vil!

[Tante Blås Squaw]

Nei, skulle jeg det? ;o)

[Anonym bruker]

Noe, overhodet ikke, men jeg fikk en bekjent i trøbbel en gang. Samboeren hans var så sjalu at da vi vekslet et par setninger på butikken var helvete løs senere. Hun hadde ikke truffet meg, men det hadde sin naturlige forklaring ved at vi ikke hadde truffet hverandre på mange år