Aldri invitasjon til bursdag? trist :-(

[Anonym bruker]

Sønnen vår har en diagnose som gjør at han er veldig sent ute med språkforståelse. Han oppfattes av en del andre barn som "slem". I vår barnehage er det ikke tradisjon for å invitere alle på avd og gutten vår har enda ikke fått en eneste invitasjon til en eneste feiring.

 

Dvs at det er ingen av de tretti barna som oppfatter ham som kompis :-( Til sammenligning vasser datteren vår i invitasjoner (samme bhg).

 

Trist :-( Men men, vi får håpe at dem han snakker om har lyst til å komme i bursdagen hans i det minste.

[Anonym bruker]

Har ikke barn i barnehage, men syns det høres voldsomt ut å invitere 30 barn hjem. Da må man ha både stor plass og mye penger, ettersom det skal gjentas hvert år.

Og hvis alle barna skal gå i bursdagene til hverandre, får de ihvertfall ikke tilbrakt mye tid sammen med familiene sine.

[Anonym bruker]

23.51 Hun skriver jo at det nettopp ikke er tradisjon for å invitere alle, og at hennes sønn ikke har blitt invitert til noen.

 

Huff,veldig trist lesning hi. Får jo så vondt av gutten din. Får håpe han enda ikke har tenkt over at han ikke har blitt invitert og at han snart blir det. Denne historien viser hvor tankeløse vi som foreldre kan være noen ganger for dette er jo vårt ansvar. Burde være en tankevekker for oss alle.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at det er sårt for deg! Håper ikke gutten din merker seg med det foreløpig. Husk at det kan handle om at foreldrene i barnehagen synes det er vanskelig å skulle ha han i bursdag, vel så mye som at ingen av de andre barna ser han som en kompis. Vi er gjerne redd for det ukjente, og det som er annerledes. Foreldre er gjerne redde for å ansvar for et barn de ikke forstår/ikke kan kommunisere effektivt med, eller som det er noe spesielt med. Man er jo redd for at det skal skje noe...

 

Har du godt samarbeid med personalet i barnehagen? Sier de noe om hvordan han fungerer sosialt på avdelingen? Hvis de gir gode tilbakemeldinger, så ville jeg stolt på dem!

 

Lykke til videre med gutten din! Klem

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke han tenker så mye over det for han snakker ikke godt nok til at jeg tror han forstår at han ikke er invitert mens andre er det med jevne mellomrom, og han får jo oppleve bursdagsfeiringer i slekta ol. Men for meg som mor er det så trist å vite at "ingen" virkelig liker gutten min og tenker på å nevne at de leker med ham :-(

 

Det er jo ikke sånn at foreldrene mener å stenge ham ute heller (velger jeg å tro), men man spør jo barna sine hvem de leker med og vil ha med antar jeg ... og kontrasten blir grell når yngstemann som er to år yngre bli invitert av "alle".

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

vi har ei jente med downs på dattera mi sin avdelig, og hun blir alltid invitert SELVFØLGELIG! foreldrene blir med

[Anonym bruker]

Jeg forstår veldig godt at det er trist både for deg og gutten. Man kan utestenge et barn på mange "godtatte" måter.

Jeg står på den andre siden. Jeg har barn som din datter, som blir invitert både hit og dit både i selskaper og hjem ellers mm. Vi synes det er hyggelig å kunne invitere mange, men det kan være en utfordring med noen unger. Hva synes du som mor hadde vært gode løsninger for ditt barn. Ville du synes det var greit om jeg ba deg om å være tilstede og passe på, selv om de andre kom uten foreldre? Hvordan synes du jeg skal håndtere det at gutten din ikke har kommet like langt som de andre?

 

HI i det andre innlegget.

[Anonym bruker]

Jo, det kan nok være og jeg tror ikke jeg hadde turt å sende ham alene i en bursdag heller. Men jeg hadde nesten foretrukket å måtte takke nei til invitasjoner fordi han ikke er klar til å være uten tilsyn hos andre.

 

Personalet er supre og de forteller at det går bedre nå enn for bare et år siden. Men det er klart at når man har oppført seg som han gjorde lenge (dytte når han ville ha oppmerksomhet, dra barn med seg når han vil vise ting, ta fra andre leker uten å spørre +++) så tar det en stund før barna forandrer mening.

 

Takk for lykkeønskninger

[Anonym bruker]

Så bra at jenta di blir invitert Sikkert stas!

HI

[Anonym bruker]

Personlig ville jeg nok ikke latt gutten min dra i bursdag hvis ikke jeg eller pappaen kunne være med og så ville jeg nok forhørt meg om det ville vært greit om vi drar tidlig hvis ting skjærer seg. Jeg har lest tråden din nå og forstår jo din bekymring. Hadde jeg vært i ditt ståsted hadde jeg nok kviet meg for å invitere gutten med mindre jeg følte meg trygg på at en av foreldrene blir med og passer godt på

 

HI

[Anonym bruker]

ikke dattera MI, men på min datters avdelig Og ja, hun og ikke minst foreldrene synes at dette er stas Kunne aldri falt meg innå ikke invitere noe pga en "tilstand". dette er normal folkeskikk, men mulig jeg er litt over gjennomsnittet godt oppdratt, hehe

[Anonym bruker]

Det blir jo litt annerledes med sønnen vår som har en diagnose som ikke syns. Da vet jo ikke folk om diagnosen med mindre de spør oss foreldrene. De bare ser at gutten oppføre seg "merkelig" og hører barna fortelle at han er slem og lignende.

 

Hi

[Anonym bruker]

Det er jo bestandig hyggelig om noen av foreldrene ønsker å være til stede. Problemet hos oss er at det er så uvanlig at jeg tror de færreste tenker at det kan være OK. Ikke vær redd for å foreslå det selv om du er bekymret for å sende ham noe sted alene.

[Anonym bruker]

Takk for tips, jeg skal huske på det hvis/når anledningen byr seg

 

HI

[Anonym bruker]

I klassen til datteren min er det et barn som ble født multihandikappet. Hun er en sart skapning (og verdens kuleste, så er nå det sagt), snakker dårlig og er litt "anderledes" enn de andre.

Når det var bursdag her i heimen ville ikke jenta mi invitere henne, men jeg satt meg ned og forklarte at det ikke gikk ann å utelate henne bare fordi hun ikke var helt som min datter. Alle er forskjellig, uansett. Det er ikke greit å utelate noen bare fordi de ikke forstår alt av hva hun sier. Det er uaktuelt her i huset. Det er alle eller ingen!

 

 

Håper gutten din snart blir bedt!!

[Anonym bruker]

Takk for det.

Det er lurt å lære datteren din å inkludere andre, empati er en viktig egenskap

HI

[Anonym bruker]

Hvordan gjorde dere det i praksiss? Ba dere foreldrene være med eller hadde dere andre personer som fulgte opp jenta?

[Anonym bruker]

09:48 her. Neida, hun var her alene Hun er ikke multihandikapet lenger, hun har gjennomgått mange operasjoner. Det var noen tilfeller ved matbordet hvor jeg trodde hun skulle kveles av mat, men det var visst helt normalt. )

 

Det moren har gjort (og noen foreldre til en gutt i paralellklassen) er å fortelle alle foreldrene på foreldremøte om barnet, og diagnosen dems. Det har blitt tatt veldig godt imot!

[Anonym bruker]

Det var en god ide vi skal vurdere til neste foreldremøte i barnehagen. Nå er jo sønnen vår såpass velfungerende at han nok kan vær med i bursdager (men helst at en av oss er med i tilfelle det skjærer seg). Kanskje det hjelper å fortelle om diagnosen og forklare at han får oppfølging og "trening". Det folk frykter er vel kanskje at vi er sånne foreldre som gir bing i barnas oppførsel ...

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror det er veldig lurt at dere gjør det

 

Selv er datteren min veldig krevende. Hun er fryktelig intens, men blir sett på som en høflig og veloppdragen jente på mange måter. Men hun tar mye plass, er "overalt" og er generellt "litt mye".

Hun har typiske add-tegn, men er foreløpig friskmeldt fra bupa fordi hun klarer seg bra på skolen. Jeg har ikke noen diagnose og slå i bordet med, og føler også at alle andre tror hun er sånn pga oss som foreldre. Men har vurdert selv å ta det opp, og si at det bare er å irettesette henne når hun er med andre hjem (Noe jeg håper de gjør, for all del)

Vi var nye her for 1 år siden, alle er så knyttet sammen, så jeg føler det blir vanskelig åkke som

[Anonym bruker]

Hvor gammel er han da? Dattera mi på 4 har heller ikke blitt invitert i bursdag hos noen i bhg. Hun hadde nettopp selskap selv og inviterte da noen hun kommer til å gå i klasse med, regner med at det er det som skal til for å bli invitert igjen. Det er mange som ikke har barneselskap før skolestart.

[Anonym bruker]

Han er ikke fem enda, så det kan være noe i det. Men det som er rart er at datteren vår på to har vært i mange selskap allerede. Men kanskje det er forskjell på avdelingene eller at folk synes jente-selskap er enklere? Vi skal snart invitere til selskap de barna gutten vår leker mest med (og si at foreldrene kan få komme også ... så kan vi bli kjent med dem hvis de vil). Får tro det hjelper, ja :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har også bare bodd her drøye året. Gutten vår var alltid inkludert på gamle bostedet vårt, men det var ute på landet hvor alle kjenner alle og takhøyden var høy. Her i storbyen er det litt annerledes virker det som (jeg burde vite .... jeg er jo opprinnelig byjente).

 

HI