Jeg har mistet alle mine sosiale evner... hjelp!

[Anonym bruker]

Begynner jeg å bli gal? Eller er jeg sosialt lat? Kanskje jeg bare er en person det er vanskelig å like?

 

Jeg spør fordi jeg føler at jeg har mistet personligheten min. Jeg har ingenting å si i sosiale situasjoner eller på jobb lenger, føler at jeg ikke er morsom eller smart nok. Jeg var vel ganske normal før - ikke spesielt morsom eller festens midtpunkt, men jeg hadde mer å bidra med i samtaler før, føler jeg..

 

Jeg har heller ikke så mye kontakt med venninner lenger. De bare sklir bort, opptatt av sine egne liv. Ei gammel venninne har blitt direkte slem, sier stygge ting til meg om samboeren min eller sønnen min, så hun har jeg kuttet ut. Men jeg vet ikke HVORFOR hun har blitt sånn. Jeg lurer på om jeg har gjort henne noe, men kommer ikke på noe.

 

Personligheten min sklir bort, og jeg føler jeg er så annerledes enn andre. Den eneste plassen jeg føler at jeg passer inn er på jobb, der det finnes likesinnede med samme utdanning og interresser. Men på pauserommet skal jo alle snakke så høyt og helst skal man ha et morsomt poeng hver gang man sier noe, så jeg føler ofte at det er bedre å holde kjeft og bare lytte...

 

Noen som har opplevd noe lignende? Kan man ´miste´ personligheten sin? Hva skal jeg gjøre for å få tilbake mitt gamle jeg?

 

 

 

[Anonym bruker]

Har du barn?

 

Jeg har to under tre år, og er konstant utslitt. Alle tanker dreier seg om hvordan jeg skal få hverdagen til å gå rundt, middagen på bordet før ungene hyler av sult, få dem i seng før de blir for trøtte, huske alt til barnehagen neste dag og fortsatt ha energi igjen til å gjøre en god innsats på jobb.

 

Har ikke overskudd til å være kreativ, morsom og komme med spissede eller dype kommentarer i sosiale sammenhenger, slik jeg gjorde før. Personligheten min er satt "på vent"!

 

Men jeg har et håp om at når ungene blir litt større og mer selvdrevne, vil jeg få overskudd til å sprudle litt igjen:-)

[Anonym bruker]

Åh, sånn har jeg det og! Før var jeg den morsomme som alltid hadde en kjapp kommentar og var festens midtpunkt.

Tre barn senere så er jeg bare midtpunktet om bleiemerker blir diskutert

 

Lurer også på hvordan man skal bli sitt normale jeg igjen. For jeg liker ikke den kjedelige husmoren jeg har blitt!

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er noe alle kommer til en gang i livet eller fler.

Vi vokser og utvikler oss og noen ganger er det lurt med et miljøskifte.

 

Jeg forandret meg masse etter at jeg fikk barn og gikk ned 50 kg. Mistet mitt gamle meg og måtte lage meg en ny meg. Jeg synes det er tøft er ikke ferdig men på god vei.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Oi, det var godt å se at vi er flere, men ikke godt å ha det slik!

 

Ja, jeg har ett barn som er tre og et halvt. Brukte alltid ´småbarns´- unnskyldningen når jeg bebreidet meg selv for å ha blitt så kjedelig. Men når og hvordan skal mitt gamle jeg komme tilbake? Kanskje jeg må jobbe hardt for å få det til, men jeg mangler energi og viljestyrke til å ta fatt på det... noen ganger er det lettere å slenge seg på sofaen og leve seg inn i en film eller en bok.

 

Jeg vil ikke bli fantastisk sosial eller hysterisk morsom, fordi det har jeg aldri vært før heller. Jeg vil bare kunne føre en normal samtale som ikke stopper opp fordi jeg ikke bidrar nok. Jeg vil føle at andre ønsker å snakke med meg fordi det er koselig eller interressant. Akkurat nå fungerer ingenting.

 

Hmm, det er godt å få skrevet ned sine tanker. Muligens er jeg mer skrivefør enn talefør for tiden

 

Hvordan tenker dere å komme dere tilbake til deres gamle jeg? Jeg skjønner at tankemønsteret er helt vrengt.... men hvordan skal man snu dette?

[Anonym bruker]

14.48 var HI, forresten

 

14.43: ja, du har kanskje rett i at vi forandrer oss og at det er helt naturlig. Men når man forandrer seg til noe negativt, dvs et vesen uten humor eller meninger i sosiale sammenhenger, da føles det ikke så naturlig.

 

Du har kanskje rett i at et miljøskifte er en god løsning.... hvordan gjorde du det? Jobbskifte, flytte, nye venner?

 

HI