Anonym bruker Skrevet 23. januar 2011 #1 Skrevet 23. januar 2011 Jeg har en stedatter som har store problemer med å dele oppmerksomheten med andre barn. Hun gråter når jeg går på toalettet og hun ikke får være med. Hun gråter vist jeg sier til de andre barna at jeg elsker de. (dette til tross for at jeg sier akkurat det samme til henne) Hun sier at de andre barna slår henne, selv om de f.x er borte eller ligger og sover. derosm jeg eller faren sitter med noen av de andre barna på fanget blir hun helt ustanselig. Hun klatrer opp etter beina våre og hyler osv... både jeg og far er svært oppmerksom på disse usikkerhetene hennes og gir henne mye ekstra oppmerksomhet og omsorg. forteler henne ofte om hvor høyt hun er ønsket og om hvor glade vi er når hun er sammen med oss. Jeg høres sikkert veldig negativ ut for dere som leser dette. å det å gå ut av mitt forhold til faren er uaktuelt. Jeg trenger noen gode råd om hvordan betrygge dette barnet. Hvordan vise henne at hun har like høy verdi som de andre. i mitt stille sinn legger jeg mye av "skylden" på hennes mor. moren vil gjerne gjenoppta sitt forhold til far, til tross for at han og jeg har levd sammen lenge og har stiftet familie med flere barn. til sine nermeste venner skal hun ha fortalt dette, samt at hun prøver å stille datteren opp mot oss. vennene hennes er bekymret for hva moren fyller hodet til datteren med, og har kontaktet meg og faren pga disse bekymringene. en barnefordelingsak er satt igang. vi har per i dag like mye omsorg for dette barnet som moren. er det noen som har vært gjennom noe lignende som kan gi noen pekepinner på hvordan best mulig gå frem i en slik sak? vil gjerne at barnet skal skånes best mulig fra innfall fra alle parter! kunne skrevet mye mer, men skal prøve å ikke gå inn på for mange ting på en gang. selv om jeg vedkjenner at,ja,jeg blir mange ganger sliten,lei og frustrert over datterens reaksjoner på ting. men jeg vil også påpeke at jeg holder ikke barnet ansvarlig for dette! hun er et barn som tyderligvis er forvirret ang sin plass i.f.t mor og far... I det siste (ca siste 6 mnd) har ikke datteren ønsket å dra til mor. hun gråter og tisser på seg. jeg er svært bekymret, og synes det er forferdelig at denne fordelingssaken tar så lang tid. håper på konstruktive svar.
Gjest Antarctica Skrevet 25. januar 2011 #2 Skrevet 25. januar 2011 Stakkars, stakkars jente. Jeg syns dette høres sykelig ut. Og det er veldig merkelig at hun ikke vil til mor. Det tyder vel på at hun ikke har det godt der. Jeg ville ha kontaktet helsestasjonen først, og muligens barnevernet, for dette var såpass skrudd at jeg blir bekymra. Hvor gammel er hun?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå