Bare en liten utblåsning...

[forelsketibabyensin]

Er alenemamma til verdens fineste gutt på 9mnd.

Pappaen er sammen med sønnen sin 3dager i uken,en av dagene drar de avgårde i noen få timer alene.

Det er selvfølgelig kjempefint,problemet er bare at jeg får totalt angst hver gang de drar avgårde, ser for meg ting som at noe kommer til å skje mens de er borte med lillegutt,at han har det helt forferdelig (noe jeg innerst inne vet at han ikke har). sånne ting...

Prøver så godt jeg kan å være avslappet når han kommer for å hente gutten,men jeg klarer bare ikke være rolig...

 

Er det noen andre der ute som har det sånn?? Og som har noen gode råd?? ER ikke så altfor mange mnd til han skal ha ham annenhver helg,og gruer meg såååå til den tid kommer...

[Anonym bruker]

Ja, har det på samme måte. Her er bf startet med annenhver helg. 1 overnatting. Barnet er 16 mnd og jeg klarer ikke å være avslappet så lenge han er vekke.

Tror han har det bra, men er redd for temperamentet til bf.

Når starter dere med overnatting? 2 med engang?

[Anonym bruker]

Tror du rett og slett er litt for avhengig av babyen din jeg. Her må du virkelig gå innfor å takle å være vekk fra den. Hva skjer når den begynner i barnehage?

[forelsketibabyensin]

Venter til han er ca halvannet år med overnatting,men tar da en natt annenhver helg til å begynne med. Ammer fremdeles på kveldstid / natt og så lenge jeg gjør det så venter vi meg overnatting hos bf...

Mitt problem er da at han er såå uerfaren,han har ikke vært borti små barn før og har fremdeles masse å lære. Han har vært med på bading,mating og sånn og det går jo greit,men sønnen vår en ekstremt mamma gutt så når han ser meg hyler han til...

Bf blir veldig fort stresset,og dette merker jo sønnen. Men med tid regner jeg med at dette går seg til. Men går visst greit med de når de er alene uten meg og jeg ser fort om han har vært lei seg når de har vært borte.

Lykke til videre,og håper vi begge klarer å roe oss når de vekke hos bf sine..

[forelsketibabyensin]

Der tar du veldig feil. Har da hatt pass til ham før og vært rolig da, Er også rolig med tanke på bhg,og tenker han har veldig godt av å begynne i barnehage.

Trenger ikke kritikk,bare noen råd fra de som skjønner hva jeg prater om!

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt! Det er noe spesielt nå de er sååå små.... jeg ble alene da jenta mi var 3 mnd. Han tok advokater og skulla ha henne med seg alene uten meg med en gang. Jeg sto på mitt og nå møtes vi alle tre og det funker greit..(han flyttet 30 mil unna i tillegg så ikke bare bare å sende henne).

Jeg strevde i ti år i tillegg for å bli gravid mens han har to fra før... så jeg skjønner godt separasjonsangsten din.... og kommunisere dere dårlig er det verre. Om han er en "stolt" type som ikke spør hva ungen liker og tolker tegnene så er det ikke bra...for det er DU som kjenner ungen nå som den er så liten.

Det vil nok bli bedre når ungen begynner i bhg og snakke og gjøre mer rede for seg... Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at du faktisk er kjempeheldig som har en bf som stiller opp 3 ganger i uka, og at han tar med seg barnet ut bare en av gangene.

Her har jeg kjempet med å få til at bf og barn skal se hverandre 3 ganger i uka siden han ble født, men det har vært umulig. Han nekter å gå til veiledning på familivernkontor også. Jeg har sendt han linker om anbefalinger/retningslinjer om at det er viktig å se barnet så ofte som mulig. Han vil vel egentlig bare komme å hente han når det passer ham.

 

Endelig har vi fått til en såkalt avtale med 2 ganger i uka. Da har vi jenket oss litt begge to. Gutten er nå 9mndr, og jeg skal egentlig ut i jobb snart - så måtte bare få til noe (jobber lang dag en dag i uka). Og i denne avtalen så er han for det meste ute med barnet, kanskje 1 av 4 ganger han er her.

 

Jeg blir jo så usikker på meg selv også, når jeg aldri får gehør for retningslinjene som er gitt - med tanke på barnets beste. Selvfølgelig er bf en omsorgsperson, og som skal ha samvær... men døra har jo stått på vidt gap hele tiden. Skjønner jo at det ikke er så gøy å omgås en x, men hva gjør man ikke for barna sine tenker jeg da?

 

Nå har jeg i alle fall bestemt meg for at om dette ikke funker, så er det familievernkontoret neste UANSETT. For som jeg også leser over her, så er det vanlig med en overnatting etter halvannet år... Her SKULLE han ha vanlig samvær fra fylte 1år. Så jeg kan vel se flere kommende konflikter..... sukk.

 

Så vær glad for at dere har en avtale som funker. Så bør du gjøre noe som er godt for deg selv. Gå en tur, være med ei venninne, shoppe, rydd huset, ta en hvil. For jeg skal love deg at dette med uenigheter er veldig utmattende.

[forelsketibabyensin]

Takk for svar.. Vet jeg er heldig som har en bf som bryr seg.

Har selvfølgelig hatt våre feider,med turer på barnevernkontoret,men dette er noe vi må legge til side nå pga barnet. Stakkars,han kan jo ikke noe forr at foreldrene ikke alltid er enige...

 

Men det er ikke forholdet eller sånt jeg er bekymret for,som jeg har sagt så er problemet at jeg får ikke roet meg så lenge bf har ham. Går veldig greit om andre passer ham,bare ikke bf...

Og jeg klarer lissom ikke sette helt fingern på hva som uroer meg sånn,annet at jeg er livredd for at noe skalskje med lillegutt.

 

Jeg må kanskje bare bli vandt til det,at det går seg til etterhvert....

Og jeg gleder meg til den dagen hvor jeg bare kan sette meg i sofaen,sette på en film og slappe helt av når mini er sammen med bf...