Føler meg så skitten..

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så skitten... var offer ved voldtekt.. før noen mnd'er siden og dette er det værste jeg har opplevd.

Jeg får hjelp men føler dette ikke hjelper..

 

Er vel nesten slik jeg må la gå litt tid før "hjelpen" begynner å funke men.. vil bli bra igjen fort..

[Anonym bruker]

"bli" og "bli"..

[Anonym bruker]

Kan uansett ikke finne riktige ord... men ta tiden til hjelp og ta imot den hjelpen du får. Du er ikke skitten! Noen har forgrepet seg på deg og det er den personen som er skitten og skammelig.

[Anonym bruker]

Ja, jeg prøver.. Føles som tiden står stille, så det går treigere enn det det egentlig gjør. Alt ble liksom snudd på hodet på noen minutter..

 

Jeg føler meg skitten, får beskjed av venner og folk som skal hjelpe at jeg ikke har gjort noe galt eller gjort noe som gjør meg til å bli skitten..

Men uansett hva de sier føler jeg med skitten.. Jeg skjønner ikke at jeg ble utsatt for dette..

 

[Anonym bruker]

Huff!

 

Jeg kan ikke forestille meg hva du går gjennom, men forstår jeg det riktig så går du til psykolog? Er du med i samtalegrupper?

 

Kanskje du kan bli med på ting som gjør at du føler deg sterk? Aktiviteter som du føler gir deg styrke, både som menneske og kvinne? Det føles litt klisje å skulle si kampsport o.l, men kunne det vært noe, hest og hund? Kanskje du kan spørre dine støtteprsoner hva de føler om det?

[Anonym bruker]

Opplevde det samme som deg for mange år siden. Følte meg også veldig skitten i ettertid, og tenkte hele tiden at det var min egen skyld. Hadde jeg oppmuntret til det ? sånne ting spurte jeg meg selv om hele tiden. Gikk til psykolog, men følte ikke at det hjalp. Det tok tid,men jeg kom over det. Jeg husker fortsatt datoen(det var på kvinnedagen), og hvert år tenker jeg tilbake på det, men det gjør ikke vondt lenger, jeg vet at han ikke er verdt dritten under skoa mine, og at alle hater han pga det han gjorde.

 

Prøv å tenk fremover, kjære deg. Jeg vet at det ikke er lett, men tenk på at du ikke har gjort noe galt. Det var ikke din feil, og den personen som gjorde dette mot deg fortjener ikke at du skal tenke at DU er skitten.

 

Lykke til i tiden fremover, håper det snart går bedre med deg. Stor klem

[Anonym bruker]

Jeg var gjennom det samme som deg for 11 år og en uke siden..

 

Du er flink som tar imot hjelp. Jeg var ikke like smart, og snakket ikke med andre enn venninnene mine om det..

og det er liksom måte på hvor mye man gidder å utbasere om slikt.., for man vil ikke bruke dem opp heller..

 

Jeg sleit i 10 år. Tenkte på det flere ganger daglig, var veldig deperimert, slutta på studiene et par-tre år og satt bare hjemme og røyka hasj..

Det hjalp der og da, men ikke i lengden.

 

Har ingen råd til deg.. vet bare hvordan du har det. Og det er ikke godt.

 

Da jeg fikk barnet mitt, gikk det på et mirakuløst vis over. Deperesjonen var borte, og jeg tenkte ikke på det daglig lengre..

 

Nå er det innom hjernen en gang i blant, men ikke er det plagsomt og ikke er det trist lengre.. Jeg er mest trist over årene jeg kastet bort på å tenke på det.

Lykke til.. vi er mange:)

 

[Anonym bruker]

23:22 : Ja. Jeg går til psykolog..

Jeg driver med hunder.. har selv en, som hjelper meg når jeg er trist..

Skulle nesten tro han visste når jeg trenger en liten oppmuntring.

Men mer enn det hjelper det ikke..

Takk for tipset!

 

22:38 : Akkuratt det jeg også gjør, tenker det var min skyld... at jeg ikke gjorde nok motgang, uansett jeg ikke kunne gjort noe mer ettersom jeg besvimte..

Men uansett, så føler jeg at jeg ikke gjorde nok motgang, at jeg ikke klarte å passe på meg selv..

Hater den idioten som gjorde det mot meg! Blir kvalm bare jeg tenker på han.. Og ikke så lett å unngå det når jeg er låst fast i tenkinga om hva jeg kunne gjort eller noe slikt..

Bra det ikke gjør vondt lengre! TakkTakk.

 

22:50 : Ja, måtte omtrent ta imot hjelp. Så alltid for meg han.. at han sto forann meg, eller at han var i marerittene mine..

Det var noen dager etter det skjedde, jeg holdte det enda inni meg.. følte før å si det, men klarte ikke.. braste ut i gråt. Men ihvertfall, jeg utviklet angst etter dette.. var med foreldrene mine på en cafê og helt ut av det blå fikk jeg store pusteproblemer.. og kraftig angstanfall.. var såpass ille at foreldrene mine ringte etter ambulanse.

Det var akkuratt etter dette moren min skjønte det var noe som hadde skjedd.. Siden jeg før var veldig frisk og ikke stille som jeg var da..

Så jeg og moren min disukterte det langt på natt at jeg burde få oppfølgelig av noe slag.. har ikke kommet lengre enn til psykolog.. har selvfølgelig vært hos legen.. og bor heller ikke alene lengere.. så famillien min er gode hjelpere!!

men dette er vel ikke noe som går over i rekordfart, uansett man skulle ønske.. hvis det går over, da.

 

Takk!

[Anonym bruker]

Er 11 år siden jeg ble voldtatt, og selv den dag i dag, kan jeg føle meg skitten når jeg minnes det som hendte. Det kan ta lang tid å komme seg etter en slik hendelse, hos meg tok det 1 år i terapi, før jeg følte det var noe hjelp i det. Hold ut

[Anonym bruker]

Ja.. Huff..

Jeg har det slikt at jeg nesten ikke vil ha kroppen min mer...eller må vaske meg omtrent HELEtia...

 

Jeg prøver! :-)