Bør jeg sterilisere meg?

[tigergutt<3]

Ser det er flere her inn nå som har vært gjennom dette av forskjellige grunner.

 

Vi har diskutert det ganske ofte gjennom det siste svangerskapet og vi er vel egentlig enige i at det er det greieste.

 

Vi har vært gjennom mange år med prøving for å få barn, og vi har vært utrolig heldige. 3 stykker har det blitt nå med litt forskjellig hjelp med hormoner og behandliger på de to første. Sjansen for å bli gravid uten hjelp var så liten at jeg har ikke brukt prevansjon på 11 år. Men jaggu så ble jeg plutselig gravid og nr 3 er i dag et prakteksemplar av en prins:)

 

Siden d ikke lenger er trygt å gå uten prevansjon så må jeg til med noe. Men jeg er litt redd for å ta mere hormoner Vi er helt sikre på at vi ikke skal ha flere barn. Vi har ikke tid og kapasitet og forholdet vårt tåler ikke det det innebærer å få enda et barn. Så tre er nok og vi er allereder gitt en ekstra engel.

 

Men får så mange kommentarer på at jeg ikke burde gjøre dette, og heller sende mannen inn for snitting....... men hvorfor det? Ja billigere, enklere for min del........

[Gjest]

jeg gjorde det etter nr 3, selv om egj faktisk også ble alene da og ikke er så super gammel men jeg fant ut at om det skal ordne seg med bf så har vi nok unger og skal jeg være alene så har jeg også nok unger, og møter jeg en mann igjen i min alder så har han nok egne unger. så valget var "lett" for meg. dvs at jeg har hatt en voldsom sorg reaksjon etter fødselen, og alt som skjer med minste mann har vært veldig sånn endelig,har fått litt hjelp av helsesøster til å sortere de følelsene og har det nå helt fint med steriliseringen og det at jeg aldri skal ha flere egne barn

 

masse lykke til!

[Fire småtroll]

Jeg mener det er den personen som er helt sikker på at han/hun ikke vil ha flere barn som skal sterilisere seg. Jeg var helt sikker, mine svangerskap har vært tøffe, for ikke å snakke om fødslene. Jeg blir heller ikke yngre og kroppen min ville ikke tålt en sånn belastning en gang til, uansett hva fremtiden måtte bring er ikke flere barn et alternativ!

 

Mannen min vil heller ikke ha flere barn, selv om vi begge elsker barn og sikkert kunne elsket både to og tre stykker til, må man tenke økonomi, tid og kapasitet også. Fire stykker er nok.

 

Men så var det hvem som skal sterilisere seg da..

 

Mannen min har aldri våget foreslå engang at jeg skulle legge meg under kniven. Med alt jeg har vært gjennom for å skaffe oss de fire barna vi har hadde han ikke samvittighet til å nevne noe sånt. Men det var en veldig tung beslutning for han å ta, han så for seg en diger og lat kastrert hannkatt i sofakroken og var overhodet ikke fortrolig med å sterilisere seg. Jeg kunne krevet det, og han hadde gjort det, men er det riktig når han psykisk sliter med å gjøre det?

 

Heldigvis for han endte fjerde svangerskapet mitt med keisersnitt, så da kuttet jeg eggelederene i samme slengen. Han var temmelig lettet over å slippe bli "kastrert" ja

 

Jeg angrer ikke og synes det er greit å slippe hormoner frem til overgangsalderen. Men har følt litt på det samme som mammaen over meg her, det er en liten sorg også å vite at man ikke skal ha flere. Minstejenta nærmer seg nå 2 år, løper rundt her og prater i mer og mer forståelige setninger. Babytiden er over og jeg kommer nok alltid savne den tror jeg