Fortvilt over min datters venninne.

[Anonym bruker]

Min datter har en venninne som jeg helst ikke vil at hun skal være sammen med. Denne jenta er 1 år eldre og går i 3 klasse.

 

Hun er veldig manipulerende og virker litt psykisk ustabil uten at jeg skal si at det er slik, for jeg er ingen ekspert.

 

Denne jenta bor i samme oppgang som oss så blir vanskelig å unngå henne.

 

Det er fryktelig synd på denne jenta og jeg har meldt familien til barnevernet siden hun har sagt at hun blir slått hjemme av moren og min datter har vært vitne til at hennes mor har klepet henne forskjellige steder på kroppen og revet henne i øret når hun blir sint. Jeg har selv sett moren kjefte HØYLYTT og riste i jenta når hun er sint. Dessuten er det mange andre ting som skurrer, hun virker underernært på kjærlighet og suger til seg all oppmerksomhet. Hun går med sko som er flere nummer for stor fordi det skal spares på penger.

F.eks, jeg tok med jentene på skøyter en dag og hun kom med skøyter i str 39 og det er større enn mine til og med. Jenta bruker egentlig 33 i sko.

 

Jeg vil jo gjerne hjelpe denne jenta, men føler at hun forsøpler vår datter på en måte. Hun er spydig og frekk i måten hun snakker på og merker at min jente har en tendens til å ta etter.

 

Det verste er at hun er fryktelig bestemmende og når hun er her må jeg ofte mekle mellom de for å unngå katastrofer. Hun kan finne på å gå midt i en lek hvis hun ikke får viljen sin. Da stormer hun ut uten å si et ord. Min datter vil gjerne følge etter, men jeg stopper henne alltid. Til slutt ringer hun på døren etter 1-2 timer og lurer på hvorfor ikke min datter kom etter henne og er sint på henne for at hun ikke bryr seg. Da forklarer jeg at det var hun som valgte å gå, da blir hun på nytt sint og kan fryse ut min datter i flere uker.

 

Da er det slik at hun nekter å snakke med henne, gå med henne til skolen, de bruker å gå 5-7 jenter sammen, men da velger denne jenta å gå alene. Hun bruker skoledagen på å se stygt på henne i frimuttene og prøver å få de andre barna til å slutte å leke med henne. Heldigvis lykkes hun ikke i det. Hun prøvde først å få de hun går sammen med til skolen også til å fryse ut min datter.

Men det ender heldigvis slik at det er hun som må gå alene til hun bestemmer seg for å bli venn med min datter igjen.

 

Hun virker også veldig sjalu på min datter og kan finne på mye stygt å si kun for å såre. F.eks at dukker er for babyer, ponnier er stygge leker, at hun har stygt rom, at det ikke er fint med langt hår (noe min datter har og ikke henne, hun tvinges til å klippe seg kort, håret skal ikke være lengre enn til ørene) osv. Jeg vet hun ikke får så mye hjemme av leker og oppmerksomhet og det er sårt å se.

 

Nå har hun ikke vært på talefot med min datter på 3 uker og jeg må innrømme det har vært herlig. Men plutselig snur hun helt om, min datter var i selskap i går der denne jenta også var og da hadde hun fulgt etter henne overalt. Hun sa at hun gikk helt oppi ryggen på henne og pustet henne i nakken. Noe hun syns var irriterende og det forstår jeg godt.

 

Hun har også en egen evne til å få min datter til å tro at det er hun som alltid gjør slik at de ikke er på talefot. For når hun kommer på dør igjen vrir hun det til at det var min datter som gjorde slik at de ikke snakket sammen og at det var henne som ikke ville at de skulle leke sammen.

 

Jeg har begynt å oppfordre min datter til å gå til andre barn i nabolaget istedenfor henne, og når hun ringer på døra sier jeg at det ikke passer med besøk.

 

Jeg kan forsette i det uendelige, og det jeg har skrevet her er bare en liten brøkdel i hva denne jenta har gjort. Jeg ser for meg at dette kan bli et veldig usunt vennskap jo eldre de blir og det bekymrer meg.

 

Noen som har noen råd å komme med?

[Anonym bruker]

Du sier du vil hjelpe jenta og at du syns synd på henne, men du vil helst hjelpe henne på avstand og du ser helst at jenta ikke har noe kontakt med dine barn.

Ok..... henger ikke helt på greip, men ok....

[Anonym bruker]

Huffa meg!! Utrolig frustrerende og vanskelig!!

 

Jeg har ikke så mange råd å komme med :-( :-(

 

Men ønsker å si lykke til!! Håper virkelig at det ordner seg !!

[Anonym bruker]

Nå vet du kun en brøkdel, og ja jeg vil hjelpe denne jenta og på mange måter håper jeg at jeg allerede har gjort det, ved å snakke med skolen, helsestasjonen og barnevernet.

 

Men det er vanskelig for meg som mor å se at denne jenta sårer min datter gang på gang, og manipulerer og utnytter henne på det groveste. Er vel kanskje lett å dømme meg når man ikke er i en slik situasjon selv.

 

Nå er det slik at jeg hadde en slik venninne i tenårene og jeg skulle ønske mine foreldre prøvde hardere enn det de gjorde for å få meg til å slutte å være med henne. For hun har ødelagt mye, nå som voksen skjønner jeg mer, denne venninnen min hadde det ikke lett og i dag sliter hun med store psykiske problmer, Hun fungerer ikke i dagliglivet.

 

Er helt utrolig hva hun kunne få meg til å gjøre. jeg var redd henne og gjorde alt hun ba meg om.

 

HI

[Anonym bruker]

20:54

Mener du at HI skal hjelpe jenta slik at det ender med at det er hennes egen datter det går ut over?

 

HI: Skjønner at du vil hjelpe jenta, og om det er lenge siden du sendte bekymringsmelding syns jeg du kan gjøre det igjen. Tydeligvis har det ikke vært noen endring.

Hva med å snakke med skolen?

Jeg ville nok heller ikke ønsket at min jente skulle ha kontakt med denne jenta. Jenta di utrykker jo selv at hun misliker noe av det hun gjør.

 

Det er fult lovlig å ønske å hjelpe noen, men om det går ut over sine egne barn vil nok de fleste trekke seg ut.

[Anonym bruker]

Synes du legger ut altfor mye om denne jenta på nettet, det er snakk om et barn.

 

Dessuten er det MORA til denne jenta du bør være mest fortvilt over, hvordan jenta er er bare et resultat over det drittlivet hun lever hjemme.

 

Hva har barnevernet gjort i saken?

[Anonym bruker]

Ja er en stund siden jeg kontaktet barnevernet, var i sommer. Og har ikke hørt noe siden. Kanskje jeg skal ta en telefon på mandag.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva de har gjort. Jeg får ikke vite regner jeg med.

 

Jeg er fortvilt over både moren og jenta.

 

Det er mye jeg har valgt å ikke legge ut, og nå er det slik at jeg legger inn noen hvite løgner her og der. Og da blant annet når det gjelder alder på barna.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan har du greid å gå et halvt år uten å gjøre noe mer med dette? Du sier selv at venninna du hadde da du var ung er helt ødelagt i dag. Tenk om dine foreldre hadde gjort alt de kunne for å hjelpe henne, da kunne hun kanskje ha fått en annen framtid. Nå er det snakk om ei jente på 8-9 år, du MÅ gjøre alt det du kan for henne! Det vil jo være bra både for henne og datteren din.

[Anonym bruker]

Det du gjør er at du prater med denne jenta når hun gjør ting som ikke er riktig i forhold til din datter. Du må lære henne hva som er lov og ikke lov i deres hjem.

Du kan ikke Stille deg i mellom de to jentene. Kanskje denne jenta virkelig trenger dere?

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med 21:10. Antagelig trenger datteren moren sin også. Vil virkelig tro HI har prøvd snakke med jenta en del ganger. Hvorfor kan hun ikke stille seg imellom jentene når datteren selv syns hun er ufin til tider?

[Anonym bruker]

Fordi jeg synes alle burde ha en venn.. Spesielt barn som ikke har det noe greit hjemme..

[Anonym bruker]

Jeg har ofte prøvd å snakke med henne, men nå er ikke jeg noen ekspert og denne jenta lukker seg veldig. Og jeg er veldig nøye på å snakke rettferdig med de og ikke sette de opp mot hverandre.

 

Jeg har søkt råd på helsestasjonen, men helsesøter var veldig usikker selv. Kanskje jeg skal forhøre meg med en psykolog om dette.

 

Jeg tror nok ikke vi er de rette til å hjelpe denne jenta, så jeg håper jo at hun får hjelp fra de rette plassene nå som jeg har varslet barnevernet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jo, jeg ser den, men det kan ikke gå på bekostning av egne barn!

 

Jeg er ganske sikker på at det å være sammen med ei slik jenta ofte kan sette spor i HI sin datter. Det er utrolig slitsomt å være rundt mennesker som en ikke kan vite hvor en har, og en går på tå hev. Og hva kan hun finne på om noen år når hun er enda større?

 

Nei, jeg hadde sendt ballen videre og tatt en prat med datteren min. Det er noe med det å kjenne sine egne begrensninger også.